Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

– En far sa til sønnen sin at han håpet han ville velge sølibat, slik at de kunne sees igjen i himmelen

Skeive som har vokst opp i kristne miljøer som ikke aksepterer dem, kjenner frykten og skammen på kroppen lenge etter at de har forlatt menigheten.

De fleste deltakerne trodde de ville komme til helvete om de levde ut seksualiteten sin. Flere ba Gud om tilgivelse hver kveld i mange år.
Publisert

I mange konservative kristne miljøer lærer man om helvete helt fra man er barn. 

– Det er et spørsmål om liv eller død, og det kan være vanskelig å forstå om man ikke har vært i disse miljøene selv, sier Maria Bye.

Hun tok en mastergrad i psykososial helse med fordypning i sexologi ved Universitetet i Agder. Forskningen derfra er nå publisert som en vitenskapelig artikkel.

Forsker intervjuet ti skeive personer

Hun har intervjuet ti skeive personer med bakgrunn fra såkalte ikke-aksepterende kristne miljøer i Norge. 

En av deltakerne i studien forteller en at hun får panikkanfall når hun har sex med kjæresten sin, forteller Maria Bye.

Dette er konservative grupperinger som praktiserer en bokstavtro tolkning av Bibelen. Disse miljøene kan utvise lav toleranse for avvik fra deres lære, særlig når det gjelder samlivsformer og seksualitet.

Det som kom frem, var hvordan de religiøse normene deltakerne hadde vokst opp med hadde satt fysiske spor som varte i årevis.

Får panikkanfall når hun har sex med kjæresten sin

Det er gjort mye forskning på det å komme ut av skapet som skeiv. For de fleste er det en lang og tung prosess.

– Men det som er annerledes med disse historiene, er helvetesfrykten og skammen disse barna har fått innprentet i seg. Det har satt seg i kroppen deres at de er syndige, sier professor Tor-Ivar Karlsen.

En av deltakerne i studien forteller en at hun får panikkanfall når hun har sex med kjæresten sin. 

En annen forteller at hun føler avsky når partneren gir henne et flørtende klaps på rumpen, selv i hverdagslige situasjoner.

– En av dem vi snakket med sa at hun egentlig ikke trodde på Gud lenger, men når hun hadde sex med kjæresten sin var hun fortsatt redd for at noen i familien skulle bli syke eller dø som straff, sier Bye.

Guds kjærlighet med forbehold

Deltakerne i studien hadde vokst opp i frikirkelige miljøer der hele livet kretset rundt menigheten. 

Mange gikk på kristne skoler, vennene deres var fra kirken, og familiens religiøse liv var ikke begrenset til søndager.

Ingen av deltakerne ble direkte utstøtt fra familiene, men aksepten kom med forbehold. Flere fikk høre at Gud elsker dem, etterfulgt av et stort «men».

– En far sa til sønnen at han håpet han ville velge sølibat, slik at de kunne sees igjen i himmelen, sier Bye.

Flere ba Gud om tilgivelse hver kveld i mange år.

– I praksis ble de ikke utstøtt, men mange opplevde at de ikke kunne være seg selv. De kunne ikke snakke om en likekjønnet kjæreste. En fortalte at han måtte sove på eget rom da han kom hjem med kjæresten, fordi foreldrene ikke ville ha synd i huset, forteller Bye.

De fleste deltakerne trodde de ville komme til helvete om de levde ut seksualiteten sin. Flere ba Gud om tilgivelse hver kveld i mange år.

Flere av deltakerne brøt til slutt med familiene fordi det ble umulig å være der når den skeive delen av dem ikke ble gitt plass.

– Flere sa at det kom til det punktet der de enten måtte ta livet av seg, eller leve åpent som skeiv. De hadde prøvd alt de kunne, men det var ikke noe annet valg, sier Bye.

– De som har ansvar for barn og ungdom i disse miljøene, bør vite at konsekvensen av å ikke ha et åpent forhold til ulike legninger kan være svært belastende, sier professor Tor-Ivar Karlsen.

Kroppen husker

Forskerne bruker begrepet «kroppsliggjort traume» for å forklare hvordan skammen og frykten lagret seg som fysiske reaksjoner for deltakerne.

– Traumeforskning viser at opplevelser setter seg i kroppen. Kroppen snakker ofte mer sant enn det hodet vårt gjør, sier Bye.

Karlsen understreker at dette er et velkjent fenomen i psykologien.

– Kroppsliggjøring av gamle traumer er godt dokumentert. Det spesielle her er kombinasjonen av minoritetsstress med helvetesfrykt og isolasjon fra venner og familie. Det forsterker hverandre, sier han.

Helsevesenet mangler kompetanse på det åndelig

Noen av deltakerne beskrev også det motsatte: Etter at de aksepterte seg selv, kjente de seg friere. Men for de fleste var veien dit lang.

– Flere av de vi snakket med, fortalte at de følte at Gud heiet på dem når de først kom ut av skapet. Kirken tok ikke så godt imot dem, men de opplevde at Gud var med dem, sier Bye.

Forskerne mener studien er viktig for alle som jobber med skeive som har bakgrunn fra slike ikke-aksepterende religiøse miljøer. Det kan være helsepersonell, rådgivere eller sosialarbeidere.

Karlsen peker på at helsevesenet ofte mangler kompetanse på det åndelige.

– Det er ille nok å snakke om seksualitet i helsevesenet, men åndelige spørsmål er man i alle fall ikke god på. Fagfolk må tørre å utforske hvilken rolle religion har spilt i livene til folk, sier han.

Forskerne har et budskap til konservative kristne miljøer

Han mener studien også har et budskap til konservative kristne miljøer.

– De som har ansvar for barn og ungdom i disse miljøene bør vite at konsekvensen av å ikke ha et åpent forhold til ulike legninger kan være svært belastende. Man kan påføre barn og unge traumer som påvirker dem resten av livet, sier han.

Bye er enig, men nyanserer bildet:

– Dette er to livsverdener som ikke klarer å møtes. For mange av disse foreldrene vil alltid det beste for barna være at de følger alt som står i bibelen bokstavelig, slik at de kan komme til himmelen sammen. Det er en tvist som jeg tror er vanskelig å finne en god løsning på, sier hun.

Referanse:

Maria Bye, Tor-Ivar Karlsen og Charlotta Carlström: «Do You Really Want to Give Up an Eternity in Heaven for a Moment of Carnal Desire?»—Queer Norwegians’ Experiences of Nonaccepting Religious EnvironmentsSexuality & Culture, 2026. Doi.org/10.1007/s12119-026-10554-1

Powered by Labrador CMS