Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NILU - les mer.

Ingen helsefare i Norge fra kanadiske skogbranner

I Toronto er luftkvaliteten rekorddårlig. Men de mange skogbrannene i Canada i sommer fører ikke til noen helsefare i Norge.

Røyk fra skogbrannene har fylt den kanadiske storbyen Toronto denne uken.

(Foto: Laura Proctor, The Canadian Press/AP/NTB)

Christine Forsetlund Solbakken Christine Forsetlund Solbakken Kommunikasjonssjef

NILU NILU

Publisert 17.07.2026 - 14:05

Den kanadiske skogbrannsesongen i 2026 startet litt senere enn vanlig, men i midten av juli rapporterer Canadian Interagency Forest Fire Centre (CIFFC) at mer enn 850 skogbranner raser over hele landet.

Flexpart-simuleringen ble gjort som en del av det NILU-ledede EU-prosjektet HealthRiskADAPT, forteller seniorforsker Sabine Eckhardt.

Akkurat nå er det mer enn 100 aktive skogbranner bare i Nord-Ontario. Ifølge IQAir gjør det Torontos luftkvalitet til en av de verste i verden. Andre nordamerikanske storbyer som New York, Washington D.C. og Detroit er også rammet.

Modeller og laserstråler overvåker røyken

Forskere fra NILU følger med på de kanadiske skogbrannene med stor interesse – og med flere ulike teknologier.

Seniorforsker Sabine Eckhardt forteller at forskerne bruker en modell som simulerer transporten i atmosfæren mot Europa. Flexpart, som den heter, følger med på karbonmonoksid (CO) og røykpartikler som slippes ut fra skogbrannene.

Simuleringen over viser transporten av karbonmonoksidutslipp (CO) fra de kanadiske skogbrannene mellom 10. juli og 20. juli i år.

Også Birkenesobservatoriet i Agder har fanget opp et signal som røykpartiklene fra brannene har forårsaket.

«Ser» partikler med laserstråle

Karbonmonoksid og aerosoler fra skogbranner kan transporteres gjennom atmosfæren over lange avstander. De kan også gå på tvers av kontinenter, i dette tilfellet fra Canada til Norge.

Dermed kunne seniorforsker Kerstin Stebel oppdage røyksignalet over Birkenes-observatoriet med et ceilometer. På norsk kalles det også en «skyhøydemåler».

Ceilometeret på Birkenesobservatoriet i Agder fanget opp røyken fra skogbrannene i Canada cirka 2,5 km. over bakken 15. juli.

– Veldig enkelt forklart ser ceilometeret partikler i luften ved å sende opp en laserstråle. Så vurderer den det reflekterte signalet fra partiklene når strålen treffer dem. 15. juli var røyklagene synlige på cirka 2,5 kilometers høyde, sier hun.

Brannene i år er ikke like ekstreme som de som var for tre år siden, forteller seniorforsker Johannes Kaiser.

Ikke like ekstremt som i 2023

150 millioner tonn biomasse har gått opp i røyk så langt i år. Det forteller seniorforsker Johannes Kaiser. Da snakker han om organisk materiale, slik som vegetasjon. Tallet forteller om vekt etter tørking.

Til sammenligning hadde de katastrofale skogbrannene som herjet Canada i 2023, brent opp rundt 500 millioner tonn biomasse i midten av juli. Innen slutten av september var mengden doblet til 1000 millioner tonn.

– De 150 millioner tonnene som har brent opp så langt i år, er langt fra like ekstremt. Likevel er det godt over gjennomsnittet. Av de siste 23 årene er 2026 så langt på femteplass når det gjelder mengde biomasse brent frem til midten av juli, forklarer Kaiser.

Disse teknologiene bruker forskerne:

FLEXPART er en åpen, kildekode-basert Lagrange-transportmodell utviklet ved NILU. Den simulerer hvordan gasser, aerosoler og andre forurensende stoffer transporteres gjennom og avsettes fra atmosfæren. Den kan spore partikler fremover i tid for å følge utslipp fra ulike kilder, eller bakover i tid for å spore utslippene tilbake til kilden.

Global Fire Assimilation System (GFAS) er en tjeneste for estimering av brannutslipp i nær sanntid, levert av EUs Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS). GFAS er utviklet av NILU og drives time for time av ECMWF.

Birkenesobservatoriet i Agder er NILUs eldste observatorium. Det har vært i drift siden 1971 og er en av målestasjonene i Europa som har vært drevet lengst. NILU har et omfattende måleprogram på stasjonen, inkludert klimagasser og aerosoler. Sistnevnte overvåkes både ved bakken og høyere oppe i atmosfæren.

Mest i nordvest

I 2023 brant det mest i Nordvestterritoriene: Totalt 120 millioner tonn biomasse. – I år er de nok en gang den største bidragsyteren når det gjelder biomasse brent opp av skogbranner, sier Kaiser.

Når han ser på kanadiske skogbranndata fra de siste 23 årene, ser han noen forskjeller mellom 2026 og gjennomsnittet for de ulike territoriene og provinsene:

Annonse

Så langt i år har det knapt vært noen branner i British Columbia, og også under gjennomsnittet i Saskatchewan. Skogbrannaktiviteten er nær gjennomsnittet i Quebec, og litt over i Manitoba.

På den annen side har det vært flere branner i Ontario enn noen gang tidligere i løpet av de 23 årene med data. Der har 11 millioner tonn biomasse gått opp i røyk hittil. Det er disse brannene som nå sørger for den dårlige luftkvaliteten i Toronto.

Det nordlige territoriet Nunavut står med sine 0,3 millioner tonn for ubetydelig brannaktivitet sammenlignet med de andre territoriene. Likevel kan det faktum at det allerede er en tredel høyere skogbrannaktivitet der enn noe tidligere år, potensielt knyttes til klimaendringer i Arktis.

Artikkelen er produsert og finansiert av NILU

NILU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.