I sommer har det hengt tre små bur med mose i Oslos gågateområder. De har målt mikroplast i lufta.
Men hva har egentlig mose å gjøre med mikroplast?
– Mose er godt egnet til å fange miljøgifter, spesielt tungmetaller, men den brukes også til andre stoffer. Prosessen er veldig enkel: miljøgifter avsettes på mosen, forskere samler den inn og etterpå kan vi analysere den, sier forsker ved NILU, Tore Flatlandsmo Berglen.
Ved å analysere mose fra mange ulike steder får vi en god geografisk fordeling av miljøgifter, utdyper han.
Ingeniør ved NILU, Samuel Celentano, dokumenterer både opprigg og nedrigg av mosekubene med bilder og rapportering.(Foto: Privat)
Forskere måler lufta i gågater i 34 byer
I prosjektet brukes spesiallagde mosekuber til å måle mengde mikroplast i 34 europeiske byer.
Målingene foregår i byområder med mange fotgjengere.
Forskerne kaller mikroplasten en allestedsnærværende atmosfærisk forurensning.
Mosekubene er 6x6x6 kubikkcentimeter store. De er omkranset av et nettingbur av galvanisert sink, med en maskevidde på 6 millimeter.
Hver mosekube inneholder 2,5 gram av mosetypen Furumose (Pleurozium schreberi).(Foto: Samuel Celentano, NILU)
Mose er en velprøvd målemetode for miljøgifter
Dette er ikke første gang NILU måler miljøgifter og partikler i lufta ved bruk av mose.
Metoden ble utviklet i Skandinavia på 1960-tallet, og NILU har lang erfaring med bruk av mose som indikator for forurensning.
– Blant annet var vi sentrale i det det landsdekkende moseprogrammet mellom 1985 og 2015. Mose er også ideell for å måle forurensning rundt industristeder, som i grenseområdene mot Russland, sier Berglen.
Det unike i dette prosjektet er at mosen er tatt ut av sitt naturlige område for å måle forurensing et annet sted. Det vokser jo lite mose i byer.
For å bruke metoden i urbane strøk måtte forskerne derfor hente mose i landlige områder og så lage prøvetakere.
Det er en voksende interesse for prøvetakere med mose for å for å måle atmosfærisk mikroplast, forteller Berglen.
Alle kubene pakkes inn i bokser både før og etter utplassering for å redusere forurensning av mosen under transport.(Foto: Samuel Celentano, NILU)
Få gågater uten nær trafikk i Oslo
Alle de 34 byene i Europa som er med på forskningsprosjektet har hatt sine kuber hengende oppe i omtrent det samme tidsrommet fra 21. juli til 25. august i år.
Annonse
Det var strenge krav for hvordan kubene behandles og hvor de skulle henges opp.
Det var kun forskere og ingeniører med erfaring med miljøprøvetaking som fikk ta seg av installeringen av kubene.
Alle kubene måtte plasseres åpent på en vertikal struktur som for eksempel en lyktestolpe. De skulle ikke være under tak eller balkonger.
De tre kubene i hver by skulle plasseres med 250-500 meters avstand og minst 50 meter fra trafikkerte veier.
– Dette var en utfordring i Oslo da vi ikke har så mange gågater, og dem vi har krysses ofte av trafikkerte veier, forteller ingeniør ved NILU, Samuel Celentano.
Han var den som hadde ansvaret for utplasseringen av kubene i Oslo. Celentano fant til slutt tre steder som oppfylte kravene: Ett på Aker Brygge, ett på Karl Johans gate og ett ved Østbanehallen på Jernbanetorget.
Det var utfordrende å finne steder i Oslo som var langt nok borte fra trafikkert vei. Her er mosekuben på Karl Johan.(Foto: Samuel Celentano, NILU)
Forskerne prøver å redusere annen påvirkning
Alt som kan påvirke prøvene må rapporteres inn. På lyktestolpen på Aker brygge hang det for eksempel bannere som ble skiftet ut i løpet av måleperioden.
– Slike forhold må forskerne som skal analysere prøvene vite om, i tilfelle bannerne, som sikkert er laget av polyester, har gitt fra seg ekstra mikroplast som påvirker mengden i mosen, sier Celentano.
Alle kubene pakkes inn i bokser både før og etter utplassering for å redusere forurensning av mosen under transport.
Etter at mosekubene har hengt ute i 35 dager sendes de til UK Centre for Ecology and Hydrology i Storbritannia der mosen skal analyseres.
Klima- og miljøforskningsinstituttet NILU er med på et felles europeisk moseprosjekt kalt MADAME3.
Prosjektnavnet står for Microplastic Atmospheric Deposition Assessment using Moss in Europe.
Mosekubene er utviklet av forskerne Mehriban Jafarova og Julian Aherne ved School of Environment, Trent University i Canada. Det er de som leder MADAME3-prosjektet. De har samarbeidet med forskere fra University of Siena, University of Belgrade og UK Centre for Ecology & Hydrology.
I studien skriver forskerne at slike tredimensjonale prøvetakere med stor maskevidde og høy mosemasse er optimale for måling av mikroplast.
