Én ekstra type måling kan bidra til å avsløre om metangassen kommer fra mikrober i våtmarker, fossilt brensel eller andre kilder. Det viser en ny studie.
Metan fra bakterier i alt fra våtmarker til søppelfyllinger har stått bak metan-økningen, viser forskningen som blant andre Cahtrine Lund Myhre står bak.(Foto: Ingunn Trones)
Metan er en av de viktigste klimagassene. Etter en stabil periode begynte nivåene å stige igjen i 2006. Det har vært vanskelig å finne ut nøyaktig hvor den ekstra metanmengden kommer fra.
Utslipp fra våtmarker øker mest
Nå viser det seg at økningen først og fremst kan forklares med økende metanutslipp fra våtmarker. Det er et av hovedfunnene i studien. Bak den står forskere ved blant annet Universitetet i Utrecht, California Institute of Technology og NILU.
Utslipp fra fossilt brensel gikk også opp, men ikke fullt så mye. Samtidig gikk metanutslippene fra biomasseforbrenning ned. Endringene fra landbruk og avfall var mindre og mer varierende.
– Resultatene våre tyder på at metan fra mikrober har spilt den største rollen i den økende atmosfæriske metantrenden vi har sett siden 2006. Det sier seniorforsker Cathrine Lund Myhre. Hun leder NILUs senter for atmosfæredata.
Da snakker Myhre om bakteriene i jordsmonnet i våtmarker, kumager, landbruksavfall og søppelfyllinger. – Klimaendringene har ført til endringer i våtmarker, sier hun. Det gjelder på både lave og høye breddegrader.
Hva er en isotop?
Atomer med samme antall protoner, men ulikt antall nøytroner, kalles isotoper. De deler nesten de samme kjemiske egenskapene, men har forskjellige masse og dermed fysiske egenskaper.
Kilde: Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA)
35 år med målinger + en datamodell
Ifølge studien bidrar målinger av hydrogenisotoper i metan til et mye klarere bilde. Målingene brukes sammen med eksisterende metoder. Forskerne legger til informasjon fra disse isotopene. Da blir det lettere å skille mellom utslipp fra mikrober og utslipp fra fossilt brensel.
Forskerne har kombinert 35 år med atmosfæriske målinger med en datamodell. Den anslår hvor mye metan som slippes ut fra kilder rundt i verden.
Modellen har data om utslipp fra mikrober i våtmarker. Der er det også tall om landbruk, fossilt brensel, biomasseforbrenning og avfall. I tillegg har den data om prosesser som fjerner metan fra atmosfæren. Dette er kjemiske prosesser som sollyset driver.
To ulike fingeravtrykk
Hydrogenisotoper og karbonisotoper
Når forskere analyserer metan i atmosfæren, gir isotoper informasjon om hvor metanet kommer fra og hva som har skjedd med det i atmosfæren.
Forskjellen mellom de to er hvilket grunnstoffs isotoper som måles. Hydrogenisotoper er vanskeligere å måle enn karbonisotoper, men de gir et ekstra lag med informasjon som hjelper med å skille mellom kildene og metanets atmosfæriske skjebne.
Vi kan sammenligne det med å prøve å identifisere en mistenkt fra et litt utydelig fingeravtrykk fra bare én finger. Flere personers avtrykk kan se like ut. Å legge til hydrogenisotoper er som å legge til fingeravtrykk fra en annen finger – det forteller deg ikke noe helt annet, men sammen gjør de to målingene det mye enklere å identifisere riktig kilde.
Seniorforsker Stephen Platt fra NILU forklarer at det viktigste fremskrittet i studien var å ta i bruk to forskjellige isotopiske «fingeravtrykk» av metan.
Med de ekstra dataene ble modellen bedre i stand til å anslå metanutslippene. Den kunne også skille bedre mellom naturlige og menneskelige kilder. Spesifikt er det snakk om utslipp fra våtmarker og utslipp som er knyttet til fossilt brensel.
Studien bedret også estimatene for hvordan metan fjernes fra atmosfæren. Med de nye målingene fikk forskerne et bedre bilde av disse prosessene. Nå anslår de en litt kortere levetid for metan i atmosfæren over den nordlige halvkule.
De nye målingene erstatter ikke kjente metoder. I stedet utfyller og styrker de dem. Forskerne kombinerer karbon- og hydrogenisotopmålinger. Da kan de bedre teste ulike forklaringer på endringer i atmosfærisk metan. De kan også redusere usikkerheten i estimatene sine.
Inn i overvåkingsprogrammet
– Hydrogenisotopmålingene tilfører verdifull ny informasjon. Den hjelper oss med å skille mellom ulike kilder. Fra nå av kommer vi også til å rapportere hydrogenisotoper i metan i det norske overvåkingsprogrammet for klimagasser, sier Platt.
Annonse
Forfatterne konkluderer med at langtidsmålinger av hydrogenisotoper i metan er et viktig verktøy for å studere den globale metansyklusen. Forskerne kan forstå mer om hvor metan kommer fra. De kan også forstå hvordan utslippene endrer seg over tid og om metanets livsløp i atmosfæren.
Metan spiller en viktig rolle for klimaendringene. Derfor vil det å fastslå kildene gi mer kunnskap om jordens skiftende atmosfære og om atmosfærens respons på klimaendringene.
