Kina har store måneplaner. I løpet av 2030-tallet skal de etablere sin egen månebase på sørpolen. Det kan du lese mer om på forskning.no.
Kineserne har også et pågående måneprogram hvor de sender sonder til månen, og nå er oppdraget Chang'e 6 godt i gang. Dette oppdraget skal ta med seg månesteiner og støv tilbake til jorda. Oppdraget er altså langt mer komplisert enn å «bare» lande på månen.
Månens bakside, altså siden som alltid er vendt vekk fra jorden, er geologisk annerledes enn siden som vender mot oss og dermed er materiale herfra svært interessant for forskere, ifølge tidsskriftet Nature.
Månestein er blant de mest kostbare stoffene som finnes på jorda. Et regnestykke gjort av Washington Post viser at et gram med månestein på jorden har en verdi på over 300.000 dollar. Det er på grunn av de enorme investeringene som må til for å få steinene hit.
Chang'e 6 skal altså ta med seg litt stein tilbake til jorda. Det vitenskapelige målet er å ta med seg materiale som stammer fra månens indre, og som kan fortelle mer om månens historie, ifølge astronomi-organisasjonen Planetary Society.
Men nylig ble det også avdekket en liten overraskelse om bord på sonden som skal opp til månen.
En modell i riktig skala av Chang'e 5-sonden, som skal være lik som Chang'e 6.(Foto: Shujianyang/CC BY-SA 4.0)
På bildet kan du se selve månelanderen slik den er pakket sammen inne i romraketten som skal bringe den til månen. Det ser ut som om kineserne har fulgt noe av den samme designfilosofien som den amerikanske månelanderen fra 1960-tallet.
Fartøyet har altså med seg en liten rover med fire hjul. Roveren var helt ukjent til disse bildene dukket opp. Det er uklart hvordan roveren skal fungere og hva den skal gjøre, men bransjenettstedet spekulerer på om den kanskje bærer på et lite spektroskop.
Det er et instrument som avdekker hvilke grunnstoffer som noe er bygget opp av. Det er en svært viktig teknikk for forskere som du kan lese mer om på forskning.no.
Svenske NILS
Chang'e 6 er nå på vei inn i bane rundt månen og lander sannsynligvis mot slutten av juni, ifølge Nature.
Kineserne har med seg flere internasjonale eksperimenter, også fra vår del av verden. De har blant annet med seg eksperimentet NILS fra det Svenske instiuttet for romfysikk i Kiruna. Det er finansiert av den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.
NILS er et lite eksperiment som skal måle ioner fra måneoverflaten som henger sammen med solvinden som treffer baksiden når den er vendt mot solen.
