For noen går det skikkelig galt når de gir andre tilgang til BankID

Da «Mina» ikke gjorde som eksmannen sa, ble hun utsatt for voldtekter og grov vold. Hun var livredd for å bli drept av mannen, som blant annet truet henne på livet med en pistol mot pannen.

Da han truet seg til å få BankID-en hennes, turte hun ikke å si nei. Han brukte den til å ta opp flere kreditter i hennes navn. 

Mina klarte å komme seg ut av forholdet og anmeldte ham. Men saken ble henlagt fordi politiet vurderte eksmannen som utilregnelig. 

Nå går han fri, og Mina er svært redd. 

Svindel del av et større voldsbilde 

Dette er en av sakene jusstudentene Selma Longum Svendsen og Maria Isabella Mayora Synnes fortalte om på et seminar ved Universitetet i Oslo nylig. 

De er saksbehandlere i JURK, et rettshjelptiltak der studenter gir juridisk bistand til kvinner. 

Svindel er en del av et større voldsbilde i mange saker de behandler, forteller de.

– Vold brukes ofte som et verktøy for å tilegne seg klientens BankID. Felles for disse sakene er at svindleren, som gjerne er kvinnens partner, bruker hennes BankID til å ta opp kredittkortlån, forbrukslån eller annen kreditt i kvinnens navn uten at hun vet om det, forteller Svendsen. 

Svaret fra banken

Da Mina tok kontakt med JURK, hjalp de henne med å kontakte banken og be om at pengene skulle tilbakeføres. 

JURK begrunnet kravet først og fremst med at Mina ikke hadde samtykket til transaksjonene. Dersom hun hadde samtykket, mente de at samtykket uansett ikke kunne være gyldig fordi det var fremtvunget gjennom vold og tvang.

Men banken tok ikke tilstrekkelig hensyn til at Mina levde i et voldsregime, mener JURK.

Dette er et utdrag av svaret de fikk:

Selv om trusler om vold i enkelte tilfeller kan ugyldiggjøre et samtykke, har vi i denne situasjonen ikke vurdert det som umiddelbar eller handlingsfremkallende tvang. Det dreier seg om et langvarig relasjonsforløp, hvor kunden tross alt har hatt muligheter til å stanse bruken, eksempelvis ved å sperre kort eller koder, eller kontakte politiet eller oss. Under disse omstendighetene kan samtykket ikke anses ugyldig.

Banken viste videre til at Mina hadde overlevert kort og identifikasjonsopplysninger til ektemannen og ikke informert banken eller på annen måte stanset videre bruk. 

Banken mente derfor at hun selv hadde skapt mulighet for misbruk og derfor måtte bære ansvaret for tapet. 

Mellom banken og politiet

Kvinner som Mina kan havne mellom politiet og banken, mener jusstudentene. 

– Banken krever ofte at klienten anmelder saken før de tar stilling til kravet. Men når svindelen skjer som en del av vold i nære relasjoner, opplever vi at politiet prioriterer selve volden. Den økonomiske svindelen blir vurdert som for komplisert til å ta med i saken, forteller Synnes. 

Dermed kan en mann bli dømt for vold mot partneren uten at svindelen blir behandlet. 

Når kvinnen etterpå går til banken for å slippe å betale gjelden mannen har påført henne, kan hun møte et nytt problem. Banken viser til at svindelen ikke står i straffesaken. 

Kvinnen havner dermed mellom to systemer. Politiet behandler ikke svindelen, mens banken etterlyser dokumentasjon på nettopp svindelen.

Et annet problem er at banker kan behandle svindel mellom ektefeller som en privat familiekonflikt. 

Dermed blir det kvinnen selv som må ta kampen videre mot banken. 

Hvor går ansvaret til BankID-eieren?

Mina ga fra seg BankID-en fordi hun var redd for mannen sin. 

Andre gjør det frivillig fordi de trenger hjelp. 

Hvor stort ansvar har du egentlig dersom du gir fra deg BankID-en og en person du stoler på, misbruker den? 

Spørsmålet har nylig vært behandlet av Høyesterett. Og det gjelder langt flere enn man kanskje skulle tro, forteller jussprofessor Marte Eidsand Kjørven ved Universitetet i Oslo. 

I en representativ undersøkelse som NorSIS gjorde i 2025, opplyser hele 23 prosent av befolkningen at de har brukt en annens BankID det siste året.

Ofte handler det om å hjelpe noen som står deg nær, for eksempel på grunn av sykdom eller alder.

Tok opp forbrukslån i mannens navn

Saken Høyesterett behandlet, gjaldt en mann som hadde gitt sin daværende samboer BankID-en sin. Hun skulle hjelpe ham med økonomien fordi han slet med en depresjon. 

Men samboeren brukte BankID-en til å ta opp et forbrukslån og annen kreditt i hans navn. Til sammen dreide det seg om på 1,3 millioner kroner.

Hun ble senere dømt for bedrageri og identitetskrenkelse.

I forbindelse med straffesaken kunne kreditorene fremme sivile krav. Noen av dem valgte å rette kravene mot kvinnen som hadde utført bedrageriet. 

Uaktsom, mente Høyesterett

Men enkelte kreditorer med store krav valgte å rette kravet mot mannen som hadde lånt bort BankID-en sin. En av disse var kreditoren Entercard, som hadde betalt ut et lån på 455.000 kroner. 

Det var dette lånet Høyesterett behandlet. Retten kom fram til at mannen hadde vært uaktsom da han ga fra seg BankID-en og deretter lot være å følge med på økonomien sin i tre år. 

Han ble derfor holdt ansvarlig for bankens tap. I tillegg hadde påløpt 338.000 kroner i forsinkelsesrenter. 

– I dag risikerer mannen å måtte selge boligen han bor i, forteller Kjørven. 

Alternativet er ikke enkelt

Kjørven mener Høyesterett legger for liten vekt på hvilke reelle alternativer mennesker som trenger digital hjelp faktisk har. 

– Hvis du er i en situasjon der du trenger hjelp til å bruke BankID, er du sannsynligvis heller ikke i stand til å sette deg inn i hvordan du oppretter separate fullmakter på alle de forskjellige nettstedene. Veldig ofte må også fullmaktene opprettes digitalt ved hjelp av BankID. 

At folk deler BankID, er derfor ikke særlig overraskende, sier hun. 

– De fleste kan stole på sine nærstående. Men noen er så uheldige at de ikke kan det.  

Kritiserer Høyesterett

Kjørven mener Høyesterett legger for liten vekt på hvilken reelle alternativer mennesker som trenger digital hjelp faktisk har. 

Da den nye finansavtaleloven trådte i kraft i 2023, var det et viktig politisk mål at personer som deler bankID fordi de trenger hjelp, ikke automatisk skulle bli sittende med hele tapet dersom identiteten ble misbrukt. 

Hun frykter likevel at den ferske dommen kan trekke utviklingen i motsatt retning.

– Jeg er redd for at vi i praksis kan ende med en hovedregel om at den som har delt BankID, også må bære ansvaret. Det var ikke det lovgiver ønsket. 

Registersvindel

Misbruk av andres digitale identitet handler ikke bare om å ta opp lån. 

JURK forteller at de ser stadig flere saker om det de kaller registersvindel. 

Det innebærer rett og slett at en svindelutsatte står registrert som ansvarlig i et enkeltpersonforetak eller aksjeselskap uten selv å vite om det. Deretter kan personen bli sittende med de økonomiske konsekvensene. 

– De typiske sakene vi ser, er at ektemenn eller kjærester registrerer partneren som ansvarlig personer i selskapet. Noen kvinner vi har vært i kontakt med har skrevet under på noe de ikke forsto. Andre har ikke skrevet under på noe i det hele tatt, sier Svendsen.

– Stortinget bør gripe inn

Kjørven mener at det kan bli nødvendig at Stortinget griper inn og tydeliggjør hvordan tapet fordeles når en BankID blir misbrukt. 

Hvordan skal ansvaret fordeles i et samfunn der stadig flere er avhengige av digitale identiteter og der mange også er avhengige av hjelp fra andre for å bruke dem? 

Dette spørsmålet blir stadig mer aktuelt, mener Kjørven. 

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på