Et stort grantre har gått i bakken rett ved Eidsberg kirke i Indre Østfold. Treet kvistes og kappes med motorsag før stokkene forsiktig fraktes ut av skogen med lastbærer.

For her er det ingen hogstflate, men mange gjenstående trær som skal tas hensyn til, slik at de ikke får skader når de store stokkene transporteres ut. 

I såkalt lukket hogst blir altså bare noen av trærne hugget. De små skal få muligheten til å vokse. 

100 år med forsøk i bledningsskog

– I dette forsøksfeltet har det vært forsøk med den lukkede hogstformen bledning helt siden 1923, altså i over 100 år, forteller Christian Kühne. Han er forsker og leder for de langsiktige forsøksfeltene i skog ved NIBIO.

Bledningshogst er en hogstform der produksjon og foryngelse skjer samtidig på samme areal. Ungskogen etableres mellom og inntil de eldre trærne.

Han forklarer at skogen allerede den gangen hadde den typiske strukturen som finnes i bledningsfelt med trær i alle dimensjoner – mange små, en del mellomstore, og noen få store trær. Skogpartiet var mer enn modent for en ny bledningshogst.

– I sør er strukturen ikke optimal for bledning. Trærne er for like hverandre i størrelse. Der har vi utvidet små åpninger som allerede var tilstede. Slik får foryngelsen der mulighet til å utvikle seg, sier han.

I resten av skogpartiet gjøres bledningshogst. De fleste av de største trærne tas ut, mens de små og mellomstore får stå og vokse videre.

– Om 10-15 år er vi antakelig tilbake for å høste flere store trær, sier Kühne.

Bledning krever planlegging

Denne formen for hogst var nokså vanlig de første tiårene av 1900-tallet. Men etter at det såkalte bestandsskogbruket gjorde sitt inntog rundt andre verdenskrig, har flatehogst og frøtrestillinger dominert. 

Bestandsskogbruk har vært vanlig i Norge siden 1930-tallet. En slik skog vil ha skogbestand på alle alderstrinn, fra snauhogd mark til hogstmoden skog.

Nå er det igjen mer fokus på lukkede hogstformer i skogbruket. Det vil si metoder hvor man bare hogger noen av trærne av gangen. Dette byr på noen nye utfordringer både for skogforskere og for de som skal utføre det praktiske arbeidet.

– Selve hogsten er gjort med en kombinasjon av hogstmaskin og manuell hogst med motorsag, sier Karl Martin Lund. Han er lokalkjent eidsberging som har oppdraget med hogst og kjøring. 

Vanligvis vil også bledningshogst i dag utføres med hogstmaskiner, men i forsøksfeltet må de som skal felle trær, gå ekstra forsiktig til verks.

– Innimellom står det noen ordentlige kjemper av noen trær. Hogsten krever mye planlegging av hvor vi skal felle og kjøre for å unngå skader på gjenstående trær. Dette tar tid og er derfor mer kostnadskrevende. Men det er morsomt arbeid også, mener Lund. 

Lang erfaring fra tynningshogst kommer godt med, men bledningshogst har han ikke prøvd før.

Mer kunnskap om trær 

Kühne forteller at de fleste av tabellene og modellene som finnes for trærnes vekst i Norge, er basert på at alle trærne er mer eller mindre av samme størrelse. 

Forskerne har ikke gode verktøy for å beregne hvordan trær av ulik størrelse, som det på Eidsberg, vokser. Slike modeller er viktige for å forstå hvordan hogsten best kan utføres. Slik unngår man å havner der skogdriften var på starten av 1900-tallet. Da hadde gjentatte, sterke plukkhogster utarmet skogen slik at det var svært lite igjen av skogressursene våre.

– Vi har data fra noen forsøksfelt med bledningshogst. Noen like gamle som dette, og noen yngre. Disse hjelper oss når vi skal utarbeide nye funksjoner for skogens vekst. Nå som noen av de største trærne er hogd, blir det spennende å følge med på hvordan de mindre trærne reagerer på mer lys og mer plass.

Forsker på ulike skoger

Forsøksfeltene er også viktige i andre sammenhenger.

Kühne forteller at NIBIO skal bruke feltet i et pilotprosjekt for å teste ut nye metoder for å undersøke forskjeller i mangfold mellom skog der alle trærne er mer eller mindre av samme størrelse og områder der det er trær av ulik størrelse. 

Han sender en takknemlig tanke til alle skogsarbeidere, teknikere og forskere som har bidratt til dette og andre forsøksfelt gjennom et helt århundre.

Kühne er svært fornøyd med samarbeidet med Opplysningsvesenets fond. De eier skogteigen som en gang tilhørte prestegården.

– Vi er avhengige av velvilje fra skogeierne for å kunne opprettholde forsøkene våre. Her har vi hatt et godt samarbeid i 100 år. Vi håper det fortsetter slik i fremtiden også, sier skogforskeren.

Langsiktige feltforsøk i skog

NIBIO har flere hundre feltforsøk i skog spredt over hele landet. De første ble etablert i 1917 da Skogforsøksvesenet ble opprettet. Formålet har tradisjonelt vært å studere skogens vekst, men forsøkene benyttes i stadig større grad også til andre formål, som studier av biologisk mangfold eller effekter av klimaendringer.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Slik skil du mellom markblomar og ugras tidleg på våren

• 

  Slik skal de sikre en mer bærekraftig håndtering av planteavfall fra blomsterhandelen

• 

  Forskarar vil verne granskogen med ei duft av sjasmin

• 

  Forskere mener genredigering har et enormt potensial, men at reglene er for strenge: – Risikoen er minimal

• 

  Økt fare for større barkbilleutbrudd – også i Norge

• 

  Norge har fått et helt nytt kart

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER