Mens klimaforhandlingene står i stampe, skjer det noe på naturfronten. 

I en ny, internasjonal studie peker forskerne på årene 2022 – 2025 som et mulig vendepunkt i global naturforvaltning. De viser til mer politisk vilje, nye institusjoner og sterkere rettigheter for urfolk. 

– Vi ser en helt annen dynamikk nå enn for bare få år siden, sier seniorforsker Christian Prip ved Fridtjof Nansens Institutt.

Ny giv etter naturavtalen i Montreal

I 2022 ble verdens land enige om Kunming–Montreal Global Biodiversity Framework – naturens svar på Parisavtalen. 

Målet er å beskytte 30 prosent av verdens land- og havområder innen 2030. Samtidig skal urfolk og lokalsamfunn får en sterkere stemme.

– Denne avtalen har virket som en katalysator. Den har gitt både retning og legitimitet til å utvikle nye ordninger på tvers av FN-systemet, forklarer Prip.

Forskerne bak den nye, vitenskapelige artikkelen mener at de siste årene har vært preget av usedvanlig høy politisk ambisjon og institusjonell innovasjon. Dette er stikkord som ellers sjelden brukes om internasjonal miljøpolitikk.

Stans for gruvedrift i dypet

Et av eksemplene er det gryende «moratoriet», en politisk bestemt midlertidig stans, mot gruvedrift på havbunnen. 

I flere tiår har selskaper ønsket å hente ut mineraler fra havdypet, men motstanden har vokst raskt.

– Stadig flere land ber nå om full stans i utvinning til vi vet mer om konsekvensene for det marine livet, sier Prip.

I 2024 vedtok partene til Konvensjonen om migrerende arter en resolusjon som ber land unngå å støtte gruvedrift i dypet. 

For mange ses dette som et tydelig tegn på at hensynet til naturen endelig veier tyngre enn kortsiktig ressursutnyttelse.

Krangel om digitale data om genetiske ressurser

Et annet felt som har tatt store steg, er digital sequence information (DSI) – digitale data om genetiske ressurser. 

Slike data brukes i alt fra medisinutvikling til kunstig intelligens, men har lenge vært en verkebyll i internasjonale forhandlinger.

Konvensjonen om biologisk mangfold gir hvert land rett til å regulere tilgangen til egne genetiske ressurser, og kreve en del av gevinsten når de brukes kommersielt. Denne ordningen har fungert så lenge det har handlet om fysiske prøver.

– Nå foregår mye av dette digitalt med DSI. Forskere og selskaper bruker genetiske data som kan deles på nettet, uten at de nødvendigvis trenger prøver fra naturen, sier Prip.

Overgangen til digitale sekvenser har dermed endret forutsetningene for at land og urfolk faktisk får del i gevinstene.

Urfolk får plass ved bordet

For første gang har partene til naturkonvensjonen også opprettet et eget rådgivende organ for urfolk og lokalsamfunn. 

Det skal gi råd direkte til beslutningstakerne om hvordan deres rettigheter og kunnskap kan tas bedre vare på.

– Urfolk forvalter store deler av verdens mest artsrike områder. At de får en tydelig rolle, er både rettferdig og helt nødvendig for å lykkes, sier Prip.

Skyldes blant annet en felles erkjennelse av tap

Kontrasten til andre internasjonale miljøforhandlinger er stor. Mens arbeidet med en global plastavtale og nye klimatiltak har kjørt seg fast, har naturforvaltningen tatt flere skritt frem.

Forskerne mener at dette skyldes kombinasjonen av klare mål, bredt samarbeid og en sterk felles erkjennelse av at tapet av natur truer selve livsgrunnlaget.

– Vi må selvsagt se om denne utviklingen holder, men det er lenge siden vi har sett så mange positive endringer på så kort tid. Kanskje står vi virkelig ved et vendepunkt for naturen, sier Prip.

Referanse:

Florian Rabitz, Christian Prip mfl.: A turning point in global biodiversity governance? Environmental Politics, 2025. (Sammendrag) Doi.org/10.1080/09644016.2025.2565867

Artikkelen er produsert og finansiert av Fridtjof Nansens Institutt

Fridtjof Nansens Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Fridtjof Nansens Institutt

• 

  Russland kan miste denne sjansen i gassmarkedet

• 

  Vil bensinprisen skyte i været?

• 

  Russland presser på for fossil økonomi. Kan Kina stoppe dem?

• 

  Norge har en av de svakeste klimalovene i Vesten: – Vi har aldri nådd et eneste nasjonalt klimamål

• 

  Hva vil Kina i Arktis?

• 

  Hvor kommer metallene til elbilen din fra?

Se flere saker fra Fridtjof Nansens Institutt her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Artikkelen er produsert og finansiert av Fridtjof Nansens Institutt

Fridtjof Nansens Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.