Alderdommen bringer ofte med seg uønskede og krevende endringer. De kan være vanskelige å forberede seg på, og de kan få langvarige følger. 

Antall og tidspunkt for slike overganger varierer imidlertid mellom kjønn og sosiale grupper – og kan bidra til å øke forskjeller i eldre år.

– Vår studie viser at kvinner opplever flere overganger enn menn, og at eldre med lav utdanning og mindre formue møter dem oftere og tidligere, sier forsker Katharina Herlofson ved NOVA, OsloMet.

Forskere har sett på avgang fra yrkeslivet, endringer i helse og funksjon, tap av nære familiemedlemmer og flytting. Målet har vært å finne ut hva overgangene kan bety for livskvalitet i alderdommen. 

– Det finnes ikke én alderdom – det er mange. Hvem du er, og hvilke erfaringer og ressurser du har, er med på å forme hvordan du håndterer overgangene, sier Herlofson.

Studien er utført av forskere ved NOVA sammen med Akershus universitetssykehus og Folkehelseinstituttet.

Kvinner og lavt utdannede opplever flere overganger

For å kartlegge overganger i eldre år, benyttet forskerne data fra Den norske studien av livsløp, aldring og generasjon. 

Funnene viste at kvinnene hadde gjennomgått flere overganger enn menn, men også at kjønnsforskjellene økte med alder. 

Disse kjønnsforskjeller skyldes i stor grad ulike helseforløp og dødelighet. Disse ulikhetene bidrar til at kvinner oftere opplever endringer i egen helse og funksjon, samt tap av ektefelle enn menn. 

Eldre med lav utdanning hadde også større sannsynlighet for å ha gjennomgått flere overganger enn høyt utdannete. I motsetning til kjønnsforskjellene holdt betydningen av forskjeller i utdanning seg omtrent likt med økende alder.

Noen møter overganger tidlig

Overganger som er typiske for eldre år, inntraff relativt tidlig for flere deltakere. 

Blant de yngste eldre oppga for eksempel ti prosent at de opplevde begrensninger i daglige gjøremål allerede før de fylte 60–64 år. Ytterligere ni prosent fikk slike begrensninger i løpet av tiårsperioden de ble fulgt. 

– Tidlige overganger gjaldt oftere for kvinner, og oftere for personer med lavere utdanning og mindre formue enn for dem med høyere utdanning og større formue, sier Herlofson.

Tap av ektefelle kan være særlig utfordrende

Forsker Gøril Kvamme Løset forteller at tap av nære relasjoner var utbredt. 34 prosent av de som svarte i undersøkelsen hadde mistet ett nært familiemedlem i løpet av tiårsperioden de ble fulgt. 12 prosent hadde mistet to eller flere. 

På tross av tap, holdt livskvaliteten seg likevel generelt høy over tid. På en skala fra 1 til 10, var snittet 8,5. Dette gjaldt særlig for dem med god egenvurdert helse, nære venner og partner. 

For de som opplevde å miste ektefellen, ble imidlertid livskvaliteten noe redusert. 

Når ektefellen dør, er konsekvensene også merkbare for psykiske utfordringer. Én av fire var i risikosonen for depresjon etter å ha blitt enke eller enkemann, mot én av ti blant de som forble gift, forteller forskeren.

– Utslagene var størst blant etterlatte med lav utdanning. Det kan skyldes mindre ressurser til å håndtere tapet, sier Løset. 

Hva mener eldre selv er viktig for en god alderdom?

I personlige intervjuer med eldre som bodde hjemme kom det fram at de fleste var opptatt av en god overgang fra jobb til pensjonisttilværelsen. 

De la derfor ned en ekstra innsats for å bevare et bånd til tidligere arbeidsliv gjennom å dyrke opparbeidede ferdigheter, nettverk og rutiner. 

«Vi ler litt (kona og jeg) av oss selv, fordi det er litt sånn ukeprogram som tilsvarer da vi var i jobb», fortalte en 75-åring. 

– Slik struktur med faste aktiviteter gir mening til tilværelsen. Det skaper også forutsigbarhet som beskytter i møte med overganger og skiftende roller, forklarer Løset.

Hjem og nærmiljø må være aldersvennlig

Hjemmet handler ikke bare om selve boligen, men også om nærmiljøet og tilhørighet. Ønsket om å bli boende er sterkt hos mange eldre, men helseutfordringer og endringer i nabolaget kan tvinge fram valget: Tilpasse eller flytte?

Flere innså at det kunne bli vanskelig å bli boende. De som hadde flyttet til mer aldersvennlige hjem, mistrivdes ikke, men noen opplevde at ukjente omgivelser gjorde det krevende å holde på aktivitet og nettverk. 

En 81-åring sa det slik: «Dagliglivet mitt er jo, etter at jeg kom hit til byen, preget av at jeg flyttet for to år siden fra et stort hus på landet. Jeg var integrert i den bygda … hadde venner der». 

Det er altså viktig at både boligen og nærmiljøet støtter en aktiv, trygg og meningsfull hverdag i alderdommen.

Hvordan håndtere overganger i eldre år?

Forskerne framhever at det kan være avgjørende å bevare sammenheng og stabilitet i hverdagen, særlig i møte med krevende og sårbare overganger. 

Flere av de eldre snakket om hvor viktig det er å ha faste aktiviteter utenfor hjemmet når de pensjonerte seg. De mente dette bidrar til å fremme helse, trivsel og sosial kontakt – og dermed til en trygg og god alderdom. 

Venner er sentrale støttespillere når livet dreier, og derfor er det viktig å pleie vennskap og andre sosiale nettverk. Vær der for hverandre, og ikke vær redd for å be andre om hjelp, oppfordrer forskerne.

Men enkeltindivider kan ikke bære hele ansvaret for å komme seg igjennom vanskelige overganger og få en så god og trygg alderdom som mulig. 

Forskerne Herlofson og Løset understreker at det ikke er alle eldre som har muligheten til å delta på aktiviteter utenfor hjemmet, og det er heller ikke alle som har et stort nettverk rundt seg. 

Tre oppfordringer til kommunene

De har følgende oppfordringer til kommunene: 

• Tilby sorgstøtte 
• Ikke legg ned seniorsentre
• Bidra til at det blir bygget aldersvennlige boliger

– Aldersvennlige boliger bør bygges i områder som eldre føler tilhørighet til, og som de har råd til å flytte inn i, sier Herlofson.

Hun understreker også at de kommunale tiltakene bør støttes ytterligere gjennom øremerkede midler fra statsbudsjettet.

En sentral, politisk strategi for å fremme god og aktiv aldring, bør være å identifisere viktige overganger i livsløpet, mener forskerne. På den måten kan kommuner iverksette målrettede tiltak som bidrar til flere gode leveår. 

En vesentlig forutsetning er tilgang til mangfoldige forskningsdata med høy kvalitet, der de samme personene følges til langt inn i alderdommen. 

Les mer om forskningsprosjektet Ulik aldring og betydningen av overganger i senlivet, som er finansiert av Norges forskningsråd.

Referanse:

Katharina Herlofson, Gøril Kvamme Løset mfl.: Sårbare overganger i eldre år gir ulike vilkår for en god alderdom. Kort oppsummert 4/25. Policyrapport 2025, OsloMet - storbyuniversitetet, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Ny studie kartlegger direktesendte overgrep mot barn: – Toppen av isfjellet

• 

  Slik skal kommunene få flere flyktninger i jobb

• 

  Mange barn med ADHD trives ikke på skolen

• 

  Inneklima: Verst i fleksible kontorlandskap

• 

  Disse er mest skeptiske til elbil

• 

  Hvordan kan vi ta enda bedre vare på vannet i Norge?

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER