Forskere og studenter ved NTNU har siden 2016 jobbet med å utvikle selvkjørende ferger. Det var forsker Egil Eide som kom med det han selv kalte en sprø idé:  Å bygge en selvkjørende eller autonom, ferge for å frakte folk over Kanalen i Trondheim.

I tidligere tider ble folk rodd over kanalen av fløttmenn. Nå gikk forskere sammen for å utvikle ny teknologi for en moderne selvkjørende farkost som kan krysse den urbane vannveien.

Autonome båter er fartøyer som kan kjøre seg selv uten folk om bord ved å bruke teknologi som sensorer og kunstig intelligens.

Verdens første

For to år siden var forskerne først i verden med å sette en selvkjørende byferge i prøvedrift. 

I noen uker kunne passasjerer ta turen over Kanalen i Trondheim, på egenhånd og når det passet dem. Og i sommer gikk ferga «milliAmpere 2» i ordinær drift i Trondheim.

Ferga har likevel alltid hatt en kyndig operatør ombord. Det er nødvendig om noe uforutsett skulle oppstå. 

Hvis en båt eller en kajakkpadler plutselig kommer foran ferja, kan operatøren styre ferga manuelt.

Nytt styringssystem

Nå har to forskere utviklet et nytt styringssystem som gjør at ferger skal kunne styres fra land via mobilnettet. 

Det betyr at byferger kan styres fra et kontrollrom på land.

– Dette er nødvendig for at det skal lønne seg å lage små urbane ferger som kan styre seg selv, men overvåkes av en operatør i et kontrollrom på land. For eksempel én operatør per 4-8 ferger, sier forsker Morten Breivik.

Han leder Autoteaming-prosjektet. Her utvikler forskere nye teknologier for sømløst menneske-maskin-samarbeid.

Styringssystemet ble nylig testet på en reell ferd for første gang. På Nyhavna i Trondheim har NTNU flytebrygge og kontrollrom på land for testkjøring med autonome fartøyer.

En milepæl

Fra land fjernstyrte forsker Alexey Gusev ferga «milliAmpere1» ut fra flytebrygga, forbi og rundt andre fartøyer i havnebassenget og tilbake til brygga. Fjernstyringen skjedde via Telias 5G-nett.

– En milepæl ble nådd, sier Gusev som har utviklet systemet sammen med Andreas Gudahl Tufte. De har brukt litt over to måneder på å utvikle fjernstyringen.

Målet har vært å få et system med lavest mulig forsinkelse og høyest mulig kvalitet på signalene i alt fra algoritmer til maskinvare.

– Såvidt vi vet har private 5G-nett blitt brukt til lignende formål av andre aktører tidligere, men i vårt tilfelle bruker vi et offentlig tilgjengelig nett, sier Andreas Gudahl Tufte.

– Vi har vist at teknologien er moden. Testkjøringen viser at fjernkontroll av fartøy over 5G-nettverket er pålitelig, sier forsker Ole Andreas Alsos. Han leder NTNU Shore Control Center, et senter for utvikling av fjernstyring.

– Dette markerer et viktig skritt i utviklingen av autonome skip for fremtiden, sier Alsos. 

Umiddelbar respons

Hurtig informasjonsoverføring er en forutsetning for å kunne fjernstyre båter fra land. Det må være mulig å kunne gripe inn lynraskt og endre kurs hvis noe uforutsett skulle skje.

Testene som nå er gjennomført med det nye styringssystemet, viser at båter kan fjernstyres i sanntid kun via 5G-nettet. Det betyr at overføring av informasjon skjer umiddelbart.

5G-nettet har stor båndbredde. Det er mulig å sende mye data med svært lite forsinkelse. Slik kan en båt bli styrt og overvåket i sanntid.

Styrte båten fra hotellet

For første gang ble det også gjennomført fjernstyring over et standard 5G-nettverk fra et hotell i Trondheim. Dette skjedde fra scenen under en  konferanse tidligere i september.

– Dette viser at systemet enkelt kan flyttes og kobles til der det finnes eksisterende nettverk, sier Alexey Gusev.

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Styresammensetning: Dette er avgjørende for om bedrifter tar samfunnsansvar

• 

  Lønner det seg for kommunen å kjøpe private tjenester?

• 

  Slik finner forskere ut hva som gjør mennesker syke, over hele verden

• 

  Slik kan du redusere strømregningen

• 

  1.000 dager med krig i Ukraina – hva nå?

• 

  – Kvinner som har mistet et barn, fortsetter å få reklame og påminnelser om barnet som skulle vært der

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER