Barn bidro til at julaften ble den viktigste kirkedagen i jula 

– Dette skjedde først etter andre verdenskrig, sier forsker. 

Nissen på besøk en julaften i 1963.
Publisert

For ikke så veldig lenge siden var første juledag den viktigste dagen i julehøytiden. Så skjedde det noe.

– Det var julaften om kvelden, men dette var ingen kirkedag, sier professor i kirkehistorie Hallgeir Elstad ved Universitetet i Oslo.

Første juledag var julens store helligdag.

«Barnas høytid» – ikke bare en floskel

– Oppstarten til at julaften ble så viktig, begynte med barnegudstjenester, sier Elstad.

Barnegudstjenestene ble holdt julaften. Dette begynte i byene på siste halvdel av 1800-tallet, og landsbygda kom gradvis etter på 1900-tallet.

– Da barna kom til kirken, ble det også fullt av voksne. Da utviklet tradisjonen seg til at mange begynte å gå i kirken denne dagen.

Resultatet var at julaften ble den viktigste kirkedagen i julen for folk.

– De fleste steder skjedde dette først etter andre verdenskrig, sier Elstad.

Formålet for kirkens del var ikke å gjøre første juledag mindre viktig.

Gjennom historien har mange strømmet til Heddal stavkirke på første juledag.

Skulle ivareta barna

– Det var et forsøk på kirkelig modernisering. Det å fokusere på barna er noe moderne, sier Elstad.

Barn var små voksne i eldre tider. De skulle hjelpe til med de voksnes oppgaver, og det ble ikke tilrettelagt like mye for dem. Barnegudstjenester er derfor et moderne fenomen. Man skulle tilpasse seg barna og ivareta deres behov, sier Elstad.

Folk omfavnet de folkelige gudstjenestene på julaften. Og så har kirken gradvis vært nødt til å tilpasse seg at det førte til en forskyvning av hele julen.

– På folkerike steder må man ha flere gudstjenester på julaften for å dekke behovet. Man må omprioritere ressursene litt.

– På første juledag, som var den store kirkelige festdagen, holder det definitivt med én gudstjeneste.

– Første juledag måtte ingen gå til naboen. Da tok folk jula på alvor, forteller professor Hallgeir Elstad.
Jul hos journalist og forfatter Rie Bistrup i 1962.

Skulle være hos seg selv første juledag

Første juledag var ikke dagen for store sprell.

– Det var vanlig at man skulle være hos seg selv første juledag, forteller Elstad. 

– Da måtte ingen gå til naboen. Da tok folk jula på alvor.

Kulturhistoriker Herleik Baklid på Universitetet i Sørøst-Norge sier dette hang igjen da han vokste opp på 1960- og 70-tallet. 

Den gangen skulle det for eksempel ikke være kinoforestillinger første juledag.

– Jeg har ikke så mye til overs for kinoforestillinger første juledag. Men som fagperson er det interessant å se utviklingen, sier Baklid.

Kulturhistoriker Herleik Baklid syns det er fint med fred på første juledag.

Forventet servering

Andre juledag gikk julen inn i en livligere og mindre hellig fase i eldre tider. Det ble rom for fest, latter og moro i romjulsdagene.

– Da var det forskjellige aktiviteter. Som å ride om hus, gå julebukk, gjestebud i befolkningen – og juleball på de brede østlandsbygdene hvor det var storgårder, sier Baklid.

De besøkende skulle få servert julemat og drikke, forteller Elstad.

– Det var viktig at man fikk mat om man kom på besøk. Hvis ikke, het det seg at man bar ut jula, sier Elstad. 

Dette ligner mye på første påskedag, sier han. 

Skal ha vaska gølvet og børi ved før julen ringes inn

– På førstedagene var man i kirken og i hjemmet. Man skulle ikke arbeide mer enn strengt nødvendig.

Prøysens julekveldsvise om at «nå har vi vaska gølvet, og vi har børi ved» har rot i den gamle virkeligheten.

– Det var tradisjon for å bære inn all veden man trengte før julen ringte inn. Da skulle alt være på stell til helligdagene i jula.

Disse helligdagene, og å være helt i ro, var en luksus for folk som vi kanskje ikke helt forstår i dag, sier Elstad. De fleste jobbet og slet fysisk i hverdagen.

– Julen har blitt framtung

Det var tradisjoner og sosial kontroll som håndhevet første juledagsfreden, sier Elstad. Kirken hadde større definisjonsmakt og formet folks liv i stor grad.

– De fleste var innom kirken flere ganger i løpet av et år. I kirken hørte de om hva som foregikk, om etikk og hvordan de skulle forholde seg.

Kirkens rolle har blitt helt annerledes i samfunnet, sier Elstad. Tradisjoner forandrer seg og henger ikke like mye sammen med kirkeåret som tidligere. Som at vi tjuvstarter på julen i, eller til og med før, adventstiden. Det kan du lese mer om i en artikkel på forskning.no fra 2022.  

– Julen har blitt framtung, sier Elstad. 

Og den store julefeiringen på julaften er altså en del av denne utviklingen.

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

Powered by Labrador CMS