For generasjoner av nordmenn har silda vært livsnerven langs kysten – fattigmannskost, festmat, eksporteventyr og fast innslag på julebordet.

Nå kan den tradisjonsrike fisken også romme noe helt nytt: En fettsyre som viser lovende helseeffekter.

– Helt siden jeg var liten har jeg hørt fortellingene om hvor viktig silda var for folk langs kysten. At den var sunn, næringsrik og lønnsom for norske familier og lokalsamfunn langs kysten. Nå får vi faktisk anledning til å undersøke dette vitenskapelig.

Det sier professor Oddrun Anita Gudbrandsen ved Universitetet i Bergen.

Hun leder ett av flere norske forskningsmiljøer som undersøker helseeffektene av omega-11-fettsyrer fra norsk sild.

Oppsiktsvekkende funn i forsøk med rotter

I laboratoriet ved UiB har forskere utført kontrollerte forsøk der rotter med fedme og høyt kolesterol fikk tilskudd av konsentrert sildeolje.

Resultatene viser tydelig at omega-11 fettsyrene har andre effekter enn tradisjonelle omega-3-oljer.

– Når vi sammenligner sildeolje med vanlig omega-3-rik fiskeoljer, ser vi at sildeoljen gir en sterkere kolesterolsenkende effekt. I tillegg ser vi en mer uttalt betennelsesdempende effekt enn ved vanlig omega-3-olje, sier Gudbrandsen.

Saken oppsummert

• Norsk forskning viser at sild inneholder omega-11. Det er en gruppe av fettsyrer som kan ha gunstige effekter på kolesterolnivået og dempe kronisk betennelse.
• Dyreforsøk viser at sildeolje gir bedre effekt på kolesterolnivået enn omega-3-rik fiskeolje. En nylig studie på mennesker er nå i ferd med å bli analysert.
• Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering, FHF, har investert rundt 35 millioner kroner i flere forskningsprosjekter ved ledende fagmiljøer i Norge for å kartlegge helseeffekter av omega-11.
• Samtidig understreker forskerne at omega-11 ikke er en medisinsk behandling, men at sild er en næringsrik matvare som kan ha gunstige helseeffekter.
• Resultatene kan få betydning for norsk sildenæring. Sild fra Nord-Atlanteren har spesielt høyt innhold av omega-11, sammenlignet med andre havområder.

Omega-11: – ukjente fettsyrer for mange

Forskerne knytter effektene av sildeolje til en gruppe fettsyrer kalt omega-11. Det har til nå vært lite oppmerksomhet rundt denne gruppen.

– Sild inneholder store mengder av disse fettsyrene. I dyreforsøk ser vi at omega-11 kan bidra til lavere kolesterol og redusert betennelse, sier Gudbrandsen.

Omega-11 skiller seg strukturelt fra omega-3-fettsyrer som DHA og EPA ved at karbonkjeden er bygget litt annerledes.

– Karbonkjedene er like lange, men omega-11 fettsyrene har kun én dobbeltbinding. Omega-3 fettsyrene har fem eller seks bindinger. Dette ser ut til å gi andre biologiske effekter, sier hun.

En viktig omega-11 fettsyre av tre kjente, er ketolinsyre. Den har fått mye oppmerksomhet den siste tiden.

Ikke all fisk gir samme effekt

De nye resultatene utfordrer forestillingen om at «all fet fisk virker likt».

– I forskningen vår ser vi tydelig at ulike fiskearter gir ulike helseeffekter. Sild skiller seg spesielt ut på grunn av sammensetningen av fettsyrer, sier professor Gudbrandsen.

 Omega-11 finnes i særlig store mengder i filet fra sild og makrell, men langt mindre i for eksempel laks og torsk, utdyper hun.

– Da det i et tidlig forskningsprosjekt ble avdekket hvor mye av dette fettet sild faktisk inneholder, ønsket vi å bidra til å finne ut hva omega-11 gjør med menneskekroppen, sier Gudbrandsen.

Studerer effekter på mennesker

Det er ikke bare forsøksdyr som har fått sildeolje. Forskerne ved UiB har også utført en studie på bergensere.

– Vi har nylig avsluttet en studie der personer med overvekt har fått tilskudd av sildeolje. Nå pågår analysene, og resultatene vil bli publisert når de er klare, sier Gudbrandsen.

Hun er samtidig tydelig på at forskningen fortsatt er i en tidlig fase.

– Dette er ikke medisin og ikke en mirakelkur. Men sild er svært næringsrik mat, og fettsyrene i silda kan bidra til bedre helse.

Sild – også historien om jula

Silda har ikke bare vært viktig for eksport og næring, men også for julefeiringen langs kysten.

I hundrevis av år var julesilda selv høytidsmaten for mange familier. Det er en fisk som kunne saltes og lagres, og som sikret næring også når tilgangen på fersk mat var begrenset.

I dag er silda et fast innslag på julebord over hele landet, i mange varianter – fra kryddersild og sennepssild til tomatsild.

På spørsmål om julesilda er den sunneste maten på julebordet, ønsker professoren å nyansere bildet litt.

Julesilda kan inneholde mye sukker

– Om julesilda er ekstra sunn eller ikke, kommer an på sukkerinnholdet i produktet. Men spiser du en sildefilet på rundt 150 gram, får du i deg en god dose, på rundt fire gram, av de helsebringende omega-11-fettsyrene, sier hun.

For professor Oddrun Gudbrandsen er forskningen på sild mer enn bare fag.

– Jeg vet at mange har vokst opp med at silda var en naturlig del av jula, og med en sterk fortelling om at den var sunn og viktig. Nå får jeg være med på å undersøke det vitenskapelig. Det er ekstra fint akkurat nå, når silda igjen står på julebordet hos så mange, sier hun.

– Kan få betydning for norsk fiskerinæring

Fagsjef Lars Lovund mener resultatene samlet sett virker svært lovende.

– Vi har i dag en bred portefølje av prosjekter på omega-11. Fra hjerte- og karsykdommer og metabolsk helse, via psoriasis og hud, til Alzheimers. Dette er kunnskap som kan få stor betydning både for vår helse og for hvordan vi utnytter hele fisken bedre, sier han.

For norsk sildenæring kan forskningen gi positive ringvirkninger, mener han.

– Forsker Bente Ruyter ved Nofima har ledet en studie som viser at det særlig er sild fra Nord-Atlanteren som inneholder de høyeste nivåene av omega-11-fettsyrer. Dette kan få betydning for norsk fiskerinæring i årene som kommer, sier Lovund. 

Referanser:

Dette er hva forskerteamet ved Universitetet i Bergen har dokumentert til nå:

1. Kolesteroleffekt, publisert i: British Journal of Nutrition.

Hva studien fant: Studien viste at inntak av sildeolje senket kolesterolnivået hos diabetiske rotter. Ansjosolje, med tilsvarende innhold av omega-3, ga ikke samme effekt. Dette antyder kolesterolsenkingen skyldes omega-11 og ikke omega-3.

2. Opptak og omsetning i kroppen, publisert i: British Journal of Nutrition.

Hva studien fant: Studien dokumenterte at omega-11 fra sildeolje tas opp i matfôret og lagres i lever, fettvev, muskel og blodet, men ikke i hjernen. Samtidig har de påvist at nivåene av omega-3-fettsyrene EPA og DHA ikke blitt påvirket. Dette viser at omega-11 virker uavhengig av omega-3.

3. Betennelse og metabolsk effekt, publisert i: British Journal of Nutrition.

Hva studien fant: Studien viste at et konsentrat av omega-11 reduserte tegn på betennelse i fettvev hos overvektige rotter. Forskerne fant ingen tegn til at ketolinsyre økte kroppens egen produksjon av EPA. Dette peker på en selvstendig anti-inflammatorisk effekt av omega-11.

Artikkelen er produsert og finansiert av FHF

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.

Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond:

• 

  Laksen er like glad om den får flere behandlinger for lakselus

• 

  Nå kan alle se hvor fiskerne har satt garnet sitt

• 

  Flest fisk rømmer på grunn av hull i not

• 

  Kan det å spise mager fisk i svangerskapet gi barnet bedre utvikling?

• 

  Sjømat er miljømat

Les flere saker laget av Fiskeri- og havbruksnæringens forsknings­fond her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER