– De vitenskapelige bevisene for den negative påvirkningen som plast har på helsa vår, og særlig på barn, er stadig økende, sier Martin Wagner, professor ved NTNU og ekspert på kjemikalier i plast.

– Dermed ser vi nå også at stadig flere forskere går ut med sine bekymringer, sier han.

I februar skrev forsking.no om en gruppe forskere som advarte om at barn lider og dør av sykdommer som kobles til kjemikalier. Budskapet var at vi må gjøre mer for å beskytte barna mot dette.

I en artikkel i The Lancet publisert i høst, tok forskere igjen til orde for bedre beskyttelse av barna, denne gangen med flere konkrete råd til hva foreldre selv kan gjøre.

– Det finnes trygge, enkle ting som foreldre kan gjøre for å begrense deres barns utsatthet for plast uten å bli helt blakke, sa en av forskerne, Leonardo Trasande, i en pressemelding.

Trasande er professor i barnesykdommer ved NYU Langone Health og ekspert på hvordan kjemikalier påvirker hormonene våre.

– Hvis vi vil at barn skal være sunne og friske, og leve lenger, så må vi gå mer seriøst til verks med å begrense bruken av disse materialene, sa han.

Effekten av å forstyrre hormonene

For de minste barna, og de ufødte barna, er de mest sårbare for effekten av de mange tusen kjemikaliene som tilsettes plasten for å gi den ulike egenskaper.

I sin gjennomgang av forskningen på dette, fokuserer Trasande på tre grupper av kjemikalier – PFAS, ftalater og bisfenoler.

Disse er alle såkalte hormonforstyrrende kjemikalier. Hormonene i kroppen vår regulerer viktige prosesser som utvikling, stoffskifte, søvn og reproduksjon. 

Forskning har vist at hormonforstyrrende kjemikalier i plasten kan knyttes til helseeffekter som hjerte- og karsykdommer, fedme, diabetes, infertilitet og astma.

Finn alternativer til plast

Regulering, som for eksempel å forby engangsplast og produkter som inneholder hormonforstyrrende kjemikalier, vil ha helt klart størst effekt, skriver Trasande. Særlig med tanke på samfunn der mange har lav inntekt og der forskjellene mellom folk er store.

Men det finnes altså ting som folk flest kan gjøre hjemme allerede nå, mener han, og lister opp:

• Plastfri oppbevaring av mat. Alternativer til plast er for eksempel glass og rustfritt stål.
• Ikke vaske plast i oppvaskmaskinen, og ikke varme mat i plastbeholdere i mikrobølgeovnen.  Oppvarming av plast i oppvaskmaskinen og i mikrobølgeovnen kan nemlig føre til at skadelige kjemikalier i plasten lekker ut. Plast som vaskes i oppvaskmaskinen kan dessuten avgi mikroplast som til slutt havner i naturen.
• Bruke parfymefrie og miljømerkede personlig hygiene produkter, altså for eksempel bleier, våtservietter, kosmetikk og såpe.
• Å støvsuge og støvtørke ofte i hjemmet, for å redusere oppsamling av mikroplast, og velge møbler som ikke er laget av plast.

Innen medisinen er det en hel del essensiell bruk av plast som redder barns liv, påpeker professoren. 

Målet er ikke at vi ikke skal bruke noe plast i det hele tatt. Men også innen medisinen mener han at vi må den unødvendige plasten til livs. Særlig på barneavdelinger og nyfødtavdelinger bør plastutstyr erstattes med tryggere alternativer dersom det er mulig, mener han.

Mindre mat pakket i plast

Martin Wagner ved NTNU har blant annet jobbet med å kartlegge kjemikalier i plastproduksjon. 16.000 ulike kjemikalier fant han og kollegaene. Rundt en fjerdedel av dem utgjør en fare for helsa og miljøet. Flere tusen av de andre kjemikaliene vet vi ikke noe særlig om.

Wagners forskning har funnet skadelige kjemikalier i plastemballasjen til matvarer, også i Norge. I en annen studie fant han at plastkjemikalier lekker fra plast og ut i vann. I år publiserte han en studie som fant at kjemikaliene i plast kan påvirke døgnrytmen vår.

NTNU-professoren er enig med Trasande i at det er ting foreldre kan gjøre hjemme for å gjøre barna mindre utsatt for plastkjemikaliene.

– Det rådet jeg pleier å gi, er å minimere bruken av ultraprosessert mat som kommer innpakket i plast. Dette er en av hovedkildene til eksponering for slike kjemikalier, sier han.

– Å lage fersk mat med ferske råvarer reduserer hvor mye plast barna utsettes for og reduserer også plastavfall. Så det er bra for helsa og miljøet.

Små mengder kan ha negativ effekt

– Vi har et godt regelverk for kjemikalier i plast som vi vet kan være farlige, sier Dorte Herzke, kjemiker ved Folkehelseinstituttet (FHI).

– Foreldre og besteforeldre skal ikke bære ansvaret for å ha kontroll på produkter, sier hun. 

Men vi ligger langt etter skjema når det gjelder å bremse opp produksjonen av plast, påpeker Herzke. Bruken av plast øker eksponentielt, og plastforhandlingene i FN havarerte i sommer. Og samtidig:

– Vår kunnskap om helsepåvirkning av flere og flere plastkjemikalier øker, og vi ser at også små mengder kan ha en negativ effekt, sier Herzke.

Også hun stiller seg bak rådet om å redusere antallet plastprodukter hjemme.

– Det er bra for inneklimaet og for miljøet, siden jo mindre plast vi kjøper, jo færre plastkjemikalier slippes ut i hjemmene – og mindre plast havner i miljøet, sier hun.

– Men husk å kaste forsvarlig.

Ikke kjøp leker fra hvor som helst

Både Wagner og Herzke nevner det å tenke seg om ved innkjøp av leker.

– Man kan velge leker av naturmaterialer når det er mulig, men det er ikke absolutt nødvendig. Alle må gjøre så godt de kan, sier Herzke.

Å være forsiktig med tanke på hvilke leker vi gir barn, er viktig, ifølge Wagner.

– Foreldre kan for eksempel se etter leker med Svanemerket. De møter høyere sikkerhetsstandarder enn andre produkter, sier han.

I Norge har både Miljødirektoratet og Forbrukerrådet advart mot å kjøpe leker fra nettbutikker som for eksempel kinesiske Temu og Shein.

I EUs varslingssystem for farlige produkter er leker på andreplass blant ting som meldes inn. I halvparten av tilfellene handler varslene om skadelige kjemikalier.

Nylig vedtok EU at alle PFAS skal forbys i leker som produseres og selges i EU, men det vil ta 4,5 år før kravet vil håndheves.

Herzke synes landene får litt vel lang tid på seg til å tilpasse seg de nye reglene, men er ellers begeistret for den oppdaterte leketøysforordningen.

– Det gir håp om at situasjonen der barn eksponeres for disse miljøgiftene tas på alvor, sier hun.

Støvsug hyppig

I sommer fant forbrukerrådet helseskadelige nivåer av bisfenol A i flere typer barnemat-emballasje, og i september fant de en rekke potensielt helseskadelige kjemikalier i støv på barnerom. Her fant de blant annet ulike typer ftalater, som brukes til å gjøre plasten myk, og bisfenol A.

Voksne får ikke i seg så mye ftalater gjennom støv, men barn som leker på gulvet, får gjerne i seg større mengder støv enn voksne. For dem kan støv være en betydelig kilde til eksponering, ifølge FHI.

Til NRK ga Forbrukerrådet følgende liste med råd i forbindelse med testen av støv på barnerommet:

• kjøp svanemerkede produkter
• tørk støv og støvsug hyppig
• unngå mest mulig plast
• ikke bruk myk plast
• kjøp kun varer fra butikker som forholder seg til norske regler

Vask nye klær

Ved Stockholms universitet har forskerne i et pågående prosjekt funnet potensielt farlige kjemikalier i barneklær som selges i svenske butikker.

Forskerne selv var sjokkerte da de så hvor mye kjemikalier de fant og etterlyser strengere regelverk for tekstiler, særlig for klær til barn.

Forbrukerrådet anbefaler å vaske nye klær før bruk for å fjerne rester av kjemikalier brukt i produksjonen.

Gravide kvinner og yngre generasjoner

For å få folk flest til å ta enkle valg som kan redusere plastbruken, så vil Trasande ha helsepersonell på banen, særlig de som jobber med gravide kvinner.

Først må helsepersonell få opplæring i det vi vet om de skadelige effektene av kjemikaliene i plasten. Deretter skal de gi gravide og foreldre kunnskap om dette. Trasande vil ha apper, brosjyrer, kurs og kampanjer.

Og han vil at ungdommene skal bevisstgjøres.

– Helsepersonell bør samarbeide med skoler og lokale organisasjoner for å nå de yngre generasjonene og lære dem om helserisikoen ved plasteksponering, skriver han.

Martin Wagner fra NTNU tror det kan være lurt å snakke med barn og unge om miljøfarene og helsefarene ved kjemikalier, slik Trasande foreslår.

– Det kan hjelpe dem å forstå at våre handlinger og valg påvirker planeten og helsa vår. Men det må gjøres på en måte som ikke bare gir mer øko-angst og som da kan føre til at man blir handlingslammet. I stedet må de oppmuntres til å gjøre positive forandringer.

LES OGSÅ

Hvorfor er det tusenvis av kjemikalier i plast?

Studie: Plast-kjemikalie kan være årsaken til tusenvis av dødsfall

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev