Millioner verden over har tatt DNA-test. Men hvorfor gjør de det?
Mange finner nye slektninger når de sender inn en DNA-test på nettet, viser forskning. Men noen får også bekreftet mistanken om at de ikke er i slekt med sine nærmeste.(Foto: Kittyfly/Shutterstock/NTB)
Mange av oss er nysgjerrige hvem vi er og hvor slekten vår kommer fra. De siste årene har digitale DNA-tester gjort det mye enklere å kartlegge slekten sin.
Allerede i 2022 hadde minst 30 millioner mennesker tatt en slik test, viser en studie.
Men hva er egentlig motivene for å gjøre det?
Det har svenske forskere undersøkt.
Spytt på en vattpinne
I en ny studie har de spurt rundt 900 personer i Sverige som har tatt en kommersiell DNA-test for å få informasjon om slekten sin.
Slike tester bestilles på nettet og tas hjemme ved at man samler spytt på en vattpinne, som deretter sendes til selskapet som analyserer arvestoffet.
Etter noen uker kommer svaret. Da kan du få vite hvor dine forfedre kommer fra geografisk. Du får også en liste over andre personer som har tatt testen som deler ditt DNA med deg. Mange selskaper har også verktøy som kobler arvestoff til et slektstre.
Ønsker å finne slektninger
De svenske forskerne ønsket å finne ut hvem som tar slike tester, hvorfor de gjør det og hvordan resultatene de får, påvirker dem.
De fleste deltakerne i undersøkelsen var i mellom 50 og 80 år. Mange hadde høyere utdanning, og mange var interesse i historie og kultur.
Resultatene viser at de først og fremst tar slike tester av personlige grunner. De ønsker å finne ukjente slektninger og få bekreftet familierelasjoner.
I kommentarene til spørsmålene i intervjuundersøkelsen, svarte rundt halvparten at de hadde funnet nye familiemedlemmer. Og mange av dem får kontakt. 35 prosent fortalte at de hadde fått nye venner gjennom testen.
Få opplevde svarene som problematiske. Et lite antall deltakere oppga at de hadde mistet familiemedlemmer etter å ha tatt DNA-testen, men forskerne går ikke nærmere inn på dette i studien.
De fleste svarte at resultatene ikke hadde hatt store konsekvenser for livet deres.
Ikke nasjonalisme
Forskerne konkluderte med at motivasjonen for å ta en DNA-test har lite med nasjonalisme eller identitetspolitikk å gjøre. Dette står i kontrast til internasjonale debatter om DNA-testing og identitet, mener forskerne.
Annonse
Målet var ikke å plassere seg selv i en stor historisk fortelling, men å kartlegge familienettverk.
– Studien viser at den nasjonale identiteten ikke spiller noen fremtredende rolle, sier Kristian Kristiansen i en pressemelding. Han er professor emeritus i arkeologi ved Göteborgs universitet og en av forskerne bak studien.
Kristiansen tror det kan ha sammenheng med at Sverige er et emigrasjonsland. Mange som tar slike tester kan derfor finne slektninger utenfor Sverige, særlig i USA.
Funnene fra Sverige ligner på en stor amerikansk studie fra 2022. Der spurte forskere mer enn 23.000 kunder i to selskaper som tilbyr slekts-tester hvorfor de tok en slik test.
De aller fleste var bare nysgjerrige på familien sin og var interessert i å bygge på slektstrærne sine.
Men det var også ganske mange som lette etter en bekreftelse på en mistanke, for eksempel om de var adoptert.
De fleste fant en ny slektning
Over 80 prosent sa at de hadde funnet minst én ny slektning og rundt 60 prosent sa at de lærte noe nytt om seg selv og sine slektninger.
Noen av dem hadde funnet ut at de var adoptert eller unnfanget av en donor.
3 prosent oppdaget at den de trodde var deres biologiske foreldre ikke var det, og 5 prosent fant ut at de hadde hel- eller halvsøsken.
