Er du for krig?

Svaret på spørsmålet virker nesten helt opplagt. Selvfølgelig er du ikke det.

Er du for krig hvis landet ditt er i ferd med å bli invadert?

Det er straks et helt annet spørsmål. Langt flere vil være tilbøyelige til å støtte en forsvarskrig som skal sikre hjemlandets selvstendighet.

Nå viser en studie blant 1.000 briter at noen ikke trenger særlig mange mentale steg før de går fra nei til det første spørsmålet og ja til det andre.

Studien er gjennomført av Alexander Yendell ved Leipzig universitet og David Herbert ved Universitetet i Bergen.

Sosiologene bak studien konkluderer med at noen av de sterkeste psykologiske drivkreftene bak støtte til krig er tydelige maskulinitetsnormer.

Har mannen ansvaret for å forsørge familien sin?

Blant britiske menn som støtter følgende utsagn, er viljen til å gå til krig særlig tydelig:

• «En mann bør være klar til å bruke vold for å forsvare sin kone og sine barn.» 
• «En mann bør være klar til å bruke vold for å forsvare seg mot fornærmelser.» 
• «Når det kommer til stykket, har mannen ansvaret for å forsørge familien sin.»

Med andre ord støtter de en maskulin norm om voldsbruk, som innebærer at menn skal forsvare familien sin med makt.

Blant de som støtter disse utsagnene, er det heller ikke fjernt å støtte en autoritær leder. Og flertallet stemmer noe lenger til høyre for sentrum enn gjennomsnittet.

Sosiologene bruker begrepet «maskulinitetsbasert vold».

– Jeg synes det er svært interessant at de klarer å rette søkelyset mot krig som noe verdimessig og psykologisk, i stedet for krig som geopolitiske spenninger mellom nasjoner, sier Isabel Bramsen. 

Hun er fredsforsker og førsteamanuensis ved Lunds universitet. Hun har selv ikke deltatt i studien, men lest den.

I en tid med økt politisk fokus på opprustning og krig i Europa er studien høyst relevant, sier hun.

Sofie Rose, postdoktor ved Center for War Studies ved Syddansk Universitet, er enig:

– Kriger og kriser skaper engstelse, frykt og polarisering. Her blir kjønnsnormene ofte svært rigide.

Maskulinitet som markør for krigsstøtte

Ofte vil lignende studier i stor grad fokusere på ideologi når de leter etter begrunnelser for å støtte krig, ifølge forskerne bak studien. Her ser de i stedet på om det er andre markører, holdninger, meninger og psykologiske faktorer som kan kobles til støtte for krig.

Forskerne finner tydelige forskjeller i svarene avhengig av bestemte holdninger og verdier:

Personer som slutter seg til «maskulinitetsbasert vold», med normer om dominans og bruk av vold, er markant mer tilbøyelige til å støtte krig.

Sammenhengen mellom å akseptere å underkaste seg en autoritær leder og støtte til krig er noe svakere, men fortsatt svært relevant.

Politisk ideolog har også betydning: velgere på høyresiden støtter oftere krig. Kjønn har også noe å si: Menn støtter krig mer enn kvinner.

– Det overrasker meg ikke. Det er noe man allerede forholder seg til teoretisk. Men det er interessant at de finner de samme mønstrene i statistikken, sier Isabel Bramsen.

Hun mener at maskulinitet helt åpenbart spiller en rolle i internasjonal politikk.

Det kan være i Donald Trumps taler til det amerikanske forsvaret. Eller de mange bildene av Putin som en «ekte mann» – ridende bar overkropp på hest eller poserende med et stort våpen.

Mannens rolle snevres inn i krise og krig

Sofie Rose, som forsker på kjønn og krig, trekker frem andre studier som også har forsøkt å belyse hvordan viljen til krig oppstår i et samfunn.

Hun nevner en studie fra 2000 som finner en tydelig sammenheng mellom lav grad av likestilling mellom kjønnene i et land og hyppig involvering i kriger.

Studien viser at en høyere andel kvinner i arbeidsstyrken reduserer sannsynligheten for at et land engasjerer seg i internasjonale konflikter betydelig.

Forskerne anslår at en økning på fem prosentpoeng i kvinners andel av arbeidsstyrken er forbundet med at landet blir nesten fem ganger mindre tilbøyelig til å bruke militær makt internasjonalt.

I en annen studie fra 2020 undersøkes hvordan vold beveger seg fra hjemmet, ut i samfunnet og videre inn i kriger.

Forskerne konkluderer med at de sosiale og kjønnsbaserte normene, de sosiale strukturene og maktforholdene som tillater eller legitimerer vold i hjemmet og i samfunnet, også fungerer som grobunn for vold på høyere nivåer – inkludert militær vold, konflikter og krig.

Sofie Rose trekker frem et eksempel fra Russland, der vold mot kvinner i hjemmet ikke lenger er straffbart med mindre den er så alvorlig at kvinnen havner på legevakten.

Dette er en lov som ble innført gjennom en rekke endringer i årene før fullskalakrigen mot Ukraina – en lov som ifølge henne i økende grad legitimerer vold mot kvinner i det russiske samfunnet.

I Ukraina får kvinner en større rolle i samfunnet, men mannens rolle snevres i stor grad inn til å være den harde soldaten.

– Både i Ukraina og Russland glorifiseres menns maskuline roller som dem som kjemper i krigen, sier Sofie Rose.

De mer «myke» maskuline verdiene har forduftet som følge av krigens brutalitet og harde retorikk, mener hun.

Neppe gjenklang i Danmark

Sofie Rose mener at studien er interessant også i lys av opprustningen man ser i Danmark.

Hun ser det imidlertid ikke for seg at danske politikere kan ta studiens konklusjoner og på det grunnlaget adoptere en retorikk med harde maskulinitetsidealer for å øke befolkningens interesse for forsvaret.

Med andre ord vil svarene sannsynligvis være annerledes dersom de samme spørsmålene ble stilt til dansker sammenlignet med briter eller russere.

I forkant av presidentvalget i USA høsten 2024 viste internasjonale meningsmålinger at Danmark var blant landene med høyest støtte til den demokratiske – kvinnelige – kandidaten Kamala Harris, med rundt 85 prosent, mens knapt 8 prosent støttet Trump.

I Storbritannia så bildet helt annerledes ut: Der ville 58 prosent stemme på Kamala Harris dersom de kunne stemme i det amerikanske presidentvalget, mens 27 prosent ville stemme på Donald Trump.

Blant alle de 1.000 britene mente 68 prosent at krig er en uløselig del av menneskets natur. Samtidig svarte 68 prosent at de aldri ville støtte en krig.

Svarene kan ved første øyekast virke noe selvmotsigende. Hvordan kan så mange mene at krig er en del av menneskets natur, men samtidig hevde at de aldri selv ville støtte krig?

– Jeg forstår egentlig godt logikken bak svarene, sier Isabel Bramsen. 

– På den ene siden fremstår krig ikke som et brukbart middel for å løse konflikter, men samtidig fortsetter vi å ha dem. De kan virke helt uunngåelige – selv om det ikke er noe vi generelt ønsker å støtte eller mener løser noe.

©Videnskab.dk. Oversatt av Aksel Kjær Vidnes for forskning.no. Les originalartikkelen på Videnskab.dk her.

LES OGSÅ:

– Det foregår en økende rivalisering i rommet nå

Krig sprer antibiotika­resistens. – På et eller annet tidspunkt vil vi miste kontrollen

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på