Da inntektskravet ble innført i 2017, sa politikerne at det ville motivere innvandrere til arbeid og selvforsørgelse.

Men kravet fører til at det tar lengre tid å få permanent opphold, viser ny forskning.

I 2025 er kravet en årsinntekt på 325.400 kroner. I tillegg er det krav til at man behersker norsk muntlig på nivå A2 og samfunnskunnskap. 

Man kan heller ikke ha bodd mer enn syv måneder utenfor Norge på tre år. Og man må heller ikke ha gjort seg skyldig i lovbrudd som kan gi ett år i fengsel eller mer.

Effekten av kravet er liten på lang sikt

– Våre analyser viser at effekten av inntektskravet er liten på lang sikt. For de fleste innvandrergrupper har ikke kravet fått flere i jobb, sier Anne Balke Staver, forsker ved OsloMet.

Staver leder et forskningsprosjekt hvor forskerne undersøker hvordan inntektskravet påvirker arbeidsdeltakelse, permanent oppholdsstatus og opplevelsen av regelverket.

– For flyktninger ser vi en kortvarig økning i jobbdeltakelse etter tre år. Men effekten forsvinner etter fem år, sier Staver.

– Det er kun en liten gruppe – familieinnvandrere som er gift med nordmenn – som kommer noe mer i jobb. For andre familieinnvandrere og arbeidsinnvandrere ser vi ikke flere i jobb med inntektskravet i det hele tatt, sier forskeren.

Færre får permanent opphold

Forskerne fant imidlertid andre effekter av inntektskravet:

• Andelen familieinnvandrere som får permanent opphold etter tre år har falt fra nesten 40 prosent til litt over 20 prosent.
• Nedgangen er størst for kvinner.
• Mange lever lenge med midlertidige tillatelser. 

– Hvis målet er å stramme inn slik at færre får permanent oppholdstillatelse, virker inntektskravet etter hensikten. Men da må politikerne være tydelige på at dét er formålet, ikke at kravet skal få flere i jobb, sier Staver.

Kan ikke bytte bransje eller skilles

Å leve uten permanent opphold i Norge, får konsekvenser.  Det skaper usikkerhet og gjør hverdagen vanskelig.

For eksempel kan ikke arbeidsinnvandrere bytte bransje eller starte eget firma uten permanent opphold. Tillatelsen deres er knyttet til fulltidsjobb og lønn i samme bransje som da de kom til Norge.

Permanent opphold betyr også trygghet for mange. Da kan du bli i Norge selv om jobben eller ekteskapet tar slutt. 

Med permanent oppholdstillatelse kan de leve uten redsel

Ektefeller som kommer for familiegjenforening i Norge, kan ikke skille seg før de får permanent opphold dersom de vil bli i Norge. De må med andre ord tjene 325.000 kroner i året før de kan skille seg.

«Permanent opphold betyr at jeg ikke trenger å være redd for å bli kastet ut av landet», sa en av dem forskerne intervjuet i prosjektet.

Myndighetene kan også kalle tilbake flyktningstatus dersom forholdene i hjemlandet endrer seg. For flyktninger betyr permanent oppholdstillatelse derfor at de kan leve uten redsel for å måtte forlate Norge.

Hvorfor virker ikke kravet?

Forskerne mener blant annet at barrierer i arbeidslivet ikke tas hensyn til i inntektskravet.

– Folk møter krav til norskferdigheter, godkjenning av utdanning og diskriminering. Mange sliter også med å få fulltidsjobb. Da blir kravet mer et hinder enn et insentiv til å ta en deltidsjobb. Insentiver virker bare hvis folk kan gjøre det som belønnes, sier Staver.

Hun mener det er andre tiltak som ville fungere bedre, dersom målet faktisk er å få flere innvandrere i jobb:

• Mer og bedre norskopplæring.
• raskere og mer forutsigbar godkjenning av utdanning.
• Arbeid mot diskriminering.
• Tiltak som gir flere adgang til fulltidsarbeid.

– Resultatet av dagens politikk er at flere blir gående lengre på midlertidige tillatelser, sier Staver.

Utfordringer for rettigheter

En lengre vei til permanent opphold gir også lengre vei til statsborgerskap. Det kan bety senere stemmerett i nasjonale valg.

– Satt på spissen kan man si at vi har gjeninnført at kun de med inntekt får stemmerett, sier Staver.

– Dette utfordrer prinsippet om likhet og universelle rettigheter. Særlig når vi ser at kravet i større grad rammer kvinner, sier forskeren.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Éin av tre nordmenn har vore utsette for lovbrot

• 

  Gaming i jula: – Barna elsker når foreldrene spiller med dem

• 

  En jul full av fridager: – Sjefen må si klart fra at jobben skal legges bort

• 

  Slik opprettholdes klasseskiller i Norge

• 

  – Nordmenn praktiserer en venneversjon av et «one-night stand»

• 

  Hvorfor går menn til høyresiden og kvinner til venstresiden?

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER