Supersko er løpesko med mykt skum og en stiv struktur, ofte en karbonplate.
Men hvor mykt kan skummet bli før skoene blir ustabile? Det har forskere ved Norges idrettshøgskole (NIH) undersøkt.
Slike sko har preget langdistanseløp de siste årene. Forskning viser at løpere kan holde samme fart med lavere oksygenforbruk enn i tradisjonelle løpesko.
Det myke skummet gir mer sprett i steget. Men noen løpere føler seg mindre stabile, som om skoene lettere vipper fra side til side.
– Det folk snakker om, er at hvis skummet blir for mykt, så blir skoene ustabile. Det var det vi ville undersøke, sier Rice.
Tre sko med ulik mykhet ble testet
Puma produserte tre ulike prototyper av skoen Deviate Nitro Elite 3 til studien. De hadde tre forskjellige grader av mykhet i skummet.
21 løpere testet alle tre variantene på tredemølle, uten å vite hvilken sko de hadde på seg eller hva forskerne undersøkte.
Forskerne registrerte hvordan bakfoten, kneet og hoften beveget seg fra side til side. Samtidig målte de kreftene mellom løperen og underlaget.
Hypotesen var at mykere skum skulle gi mer sideveis bevegelse og dermed tegn på dårligere stabilitet.
Resultatet gikk i motsatt retning.
Ankelen beveget seg saktere
Når foten treffer bakken, skjer det en rask bevegelse i bakfoten som kalles eversjon. Det betyr at bakfoten roterer innover.
Forskerne fant ikke at bakfoten beveget seg mindre totalt i den mykeste skoen. Men selve bevegelsen skjedde saktere.
Den høyeste eversjonshastigheten var 12 prosent lavere enn i kontrollskoen og 17 prosent lavere enn i skoen med det hardeste skummet.
– Det viktigste vi fant, var at rotasjonen innover gikk saktere med det mykeste skummet, sier Rice.
Orienteringsløper Martina Palumbo fikk teste supersko med ulik mykhet.(Foto: Håvard Hauge Haakonsen)
Mindre bevegelse i kne og hofte
Forskjellene stoppet ikke ved ankelen.
Annonse
I kneet og hoften var det selve bevegelsesutslaget fra side til side som var mindre.
I den mykeste skoen var bevegelsesutslaget i kneet i gjennomsnitt rundt 15 prosent mindre enn i skoen med det hardeste skummet. I hoften var det rundt 10 prosent mindre.
Forskerne målte også lavere sideveis krefter mellom foten og underlaget og mindre sideveis forflytning av trykksenteret under foten.
– Vi så mindre bevegelse i både kneet og hoften. Kreftene stemte også med det vi så i bevegelsene. Det var mindre krefter sideveis, sier Rice.
På målene forskerne undersøkte, var det altså ikke den mykeste skoen som ga mest sideveis bevegelse.
Men hvorfor?
Kan kroppen selv gjøre ankelen stivere?
En første tanke var at det mykeste skummet ganske enkelt ble presset så mye sammen at løperen raskt endte opp med et fastere underlag.
Forskerne mener ikke det alene forklarer resultatet.
Analysene viste større stivhet rundt bakfoten når løperne brukte skoen med det mykeste skummet.
Forskerne vet foreløpig ikke hvorfor, men én mulig forklaring er at musklene rundt ankelen bidrar til å stabilisere foten mer.
I studien ble tre litt ulike supersko fra Puma testet.(Foto: Håvard Hauge Haakonsen)
– Vi tenker nå at musklene kan skape en form for stivhet. Vi ser mer stivhet særlig rundt ankelen, sier Rice.
Annonse
Tanken er at kroppen og skoen fungerer som ett system. Når skoen blir mykere under foten, kan kroppen svare med å bli stivere.
Det passer også med tidligere forskning som viser at mennesker kan endre stivheten i beina når de løper på underlag med ulik mykhet.
Forskerne vet ennå ikke om det faktisk var musklene som skapte forskjellen.
Muskelaktiviteten ble nemlig ikke målt i denne studien.
Kan enda mykere supersko gjøre deg raskere?
Dette er kanskje det mest nærliggende spørsmålet.
Hvis mykere skum gir mer energi tilbake uten samtidig å føre til mer sideveis bevegelse, kan det være interessant for utviklingen av framtidige supersko.
Men denne studien kan ikke svare på om løperne faktisk løp mer energieffektivt.
– Det finnes hypoteser om at mykere skum og mer energiretur kan føre til enda bedre prestasjon. Det var litt av grunnen til at vi ville undersøke dette, men det testet vi ikke her, sier Rice.
Forskerne målte altså ikke oksygenforbruk eller løpsøkonomi. Derfor kan de heller ikke konkludere med at den reduserte sideveis bevegelsen sparer energi eller gjør løperne raskere.
Martina Palumbo likte godt å prøve supersko.(Foto: Håvard Hauge Haakonsen)
Nå vil de se hva musklene faktisk gjør
Studien ble gjennomført med relativt korte perioder med løping rett fram på tredemølle.
Annonse
Det er noe annet enn å løpe lenge, bli sliten eller ta en sving i høy fart.
Derfor vil forskerne nå undersøke mekanismen videre. De ønsker blant annet å måle muskelaktiviteten rundt ankelen og se hva som skjer når løperne løper i sving.
Det kan bringe dem nærmere svaret på hvorfor kroppen reagerte annerledes på den mykeste skoen enn forskerne hadde forventet.
