Skeive får ikke likeverdig hjelp ved partnervold

– Norge har et godt internasjonalt omdømme for inkludering av skeive. Men i praksis opplever skeive i Norge ofte samme ekskluderende behandling som i ikke-vestlige land, sier professor ved VID vitenskapelige høgskole, Esra Ummak. 

De forteller at dette særlig gjelder institusjonene som håndterer ofre for partnervold.

Ummak har sammenlignet erfaringene til skeive som har vært utsatt for partnervold i vestlige land med situasjonen i ikke-vestlige områder. 

Partnervold er utbredt blant skeive

Ummaks forskning viser hvordan det de kaller «institusjonelt svik» rammer skeive over hele verden.

Det kan skje gjennom direkte kriminalisering i land som blant annet Egypt, Tunisia og Uganda. Men også gjennom mangelfull inkludering i hjelpeapparatet, noe Ummak mener er tilfelle i Norge. 

– Forskning har vist at partnervold er mer utbredt blant skeive. I tillegg møter skeive mange barrierer mot å søke hjelp, påpeker de. 

I Norge er én av barrierene mangel på tjenester som er tilpasset skeive som er utsatt for partnervold. Et slikt tilbud finnes blant annet i Danmark.

Mange ser på vold som noe menn gjør mot kvinner

Ummak forteller at både diskriminerende holdninger og mangel på opplæring og kunnskap kan bidra til at hjelpetilbudet for skeive blir mangelfullt. 

Ummaks tidligere forskning har blant annet vist at partnervold vanligvis fremstilles som noe menn gjør mot kvinner. Les mer om det i artikkelen Skeive savner hjelp ved partnervold, publisert i forskning.no.

En slik fremstilling kan gjøre det ekstra skamfullt for skeive som blir utsatt for vold av sin partner, og heve terskelen for å søke hjelp.

– Til tross for en utbredt antagelse om at hjelpetilbudet ved vold i nære relasjoner er like tilgjengelig for alle, skaper disse faktorene betydelige hindringer for å få den støtten man trenger, sier de.

Krisesenterloven er ikke tilpasset skeive

Ummak viser til at krisesenterpolitikken i Norge fortsatt er preget av tradisjonelle forestillinger om kjønn.

– Krisesenterloven viser eksplisitt til «menn, kvinner og barn» og stiller krav om botilbud der menn og kvinner er adskilt. Den gir ikke tilstrekkelig anerkjennelse og beskyttelse av skeive og ikke-binære ofre for partnervold, mener de. 

De påpeker også at debatten om kjønnsmangfold har blitt stadig mer politisert i Norge og andre vestlige land. 

– Særlig har anerkjennelsen av transpersoners rettigheter vært omstridt, sier de.

De mener utviklingen har bidratt til å svekke tilliten til hjelpetjenester, og gjort skeive usikre på om det er trygt å oppsøke støtte ved vold i nære relasjoner. 

Foreslår kompetanseheving og egne tjenester

Ummak påpeker at partnervold fremdeles er et betydelig folkehelseproblem. 

– Jeg mener det bør etableres spesialiserte tjenester for skeive utsatt for partnervold i Norge, tjenester som i dag i stor grad mangler, sier de.

Studien viser at det er viktig å styrke kompetansen hos dem som møter og hjelper voldsutsatte.

Den peker også på behovet for større bevissthet i skeive miljøer om ulike former for vold, samt om de særlige erfaringene og behovene til skeive som har vært utsatt for vold fra en partner.

Referanse:

Esra Ummak: Cross-Cultural Reflections on Queer Intimate Partner Violence (IPV). Journal of Family Violence, 2026. Doi.org/10.1007/s10896-026-01112-2

Artikkelen er produsert og finansiert av VID vitenskapelige høgskole

VID vitenskapelige høgskole er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra VID vitenskapelige høgskole:

• 

  Ny studie: Helsepersonell strekker seg lenger enn systemet legger opp til

• 

  Trodde du Jesus ble født i en stall? Det står ikke i Bibelen

• 

  Fant svakheter i det norske systemet: Polske arbeidere kan ende i fattigdom og hjemløshet

• 

  – En annen reaksjon fra skolen, kunne gitt henne et annet liv

• 

  Hvilke krav stiller det norske barnevernet til god omsorg?

• 

  Hvordan gikk diakon fra mannsyrke til kvinneyrke?

Se flere saker fra VID vitenskapelige høgskole her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER