VID vitenskapelige høgskole Byline last nameVID vitenskapelige høgskole
Publisert
– Å bli mamma eller pappa for første gang er meningsfullt. Men det kan være vanskelig å ha tiltro til seg selv som en god nok forelder, sier forsker ved VID vitenskapelige høgskole, Kristin Marie Sæther.
Hun har bakgrunn som helsesykepleier, og har forsket på oppfølging av førstegangsforeldre.
Kristin Marie Sæther har bakgrunn som helsesykepleier, og har forsket på oppfølging av førstegangsforeldre.(Foto: VID)
I Norge er det først og fremst helsestasjonstjenesten som gir støtte etter fødsel. De kaller alle barn og foreldre inn til regelmessige samtaler og undersøkelser.
I Oslo ble for noen år siden hjemmebesøksprogrammet «Nye Familier» innført som et tillegg til det vanlige helsestasjonsprogrammet.
Førstegangsforeldre fikk tilbud om ekstra hjemmebesøk av helsesykepleier fra uke 28 i svangerskapet og frem til barnet var to år.
Målet var å styrke ferske foreldres følelse av mestring og trygghet i foreldrerollen ved å gi dem tettere oppfølging ved behov. Sæther har undersøkt hvordan det gikk.
Fedre fikk høyere mestringstro – ingen forskjell hos mødrene
Spørreskjemaer ble sendt ut både til foreldre som var en del av hjemmebesøksprogrammet, og til dem som ennå ikke hadde fått tilbudet.
– De fleste foreldrene som deltok i undersøkelsen hadde høy utdanning, god inntekt og bodde sammen med partneren sin. Resultatene viste at de generelt hadde tro på at de kunne håndtere foreldrerollen godt, forteller hun.
Likevel hadde fedrene som hadde fått tilbud om hjemmebesøksprogrammet høyere mestringstro seks uker etter fødsel enn dem som ikke hadde fått tilbudet.
Hos mødrene var det ingen tydelig forskjell.
Viktig å anerkjenne fedrene
Flere andre studier fra både Norge og Sverige har vist at fedre ikke får god nok støtte fra helsestasjonen i overgangen til farsrollen.
– Derfor er det interessant at fedre som fikk tilbudet om hjemmebesøksprogrammet hadde høyere mestringstro, sier Sæther.
En årsak til dette kan være at hjemmebesøk allerede under graviditeten fikk fedrene til å føle seg inkludert og anerkjent av helsesykepleier fra starten av.
I tillegg kan det ha bidratt til at foreldrene tidlig fikk på plass et godt samarbeid.
– Tidligere studier har vist at både anerkjennelse fra andre og godt samarbeid foreldrene imellom styrker foreldrenes mestringstro, påpeker hun.
Dårlig søvn ga mødrene mindre tro på seg selv
Annonse
Hjemmebesøkene viste seg å ha mindre betydning for mestringstroen hos mødrene.
Derimot viste studien at for lite søvn og depressive symptomer gikk ut over mødrenes tro på seg selv som en god nok forelder.
– Disse kvinnene kan ha behov for den ekstra oppfølgingen som hjemmebesøksprogrammet «Nye Familier» tilbyr, sier hun.
Sæther intervjuet også noen av foreldrene. Der kom det frem at hjemmebesøk før fødsel ble erfart som positivt av både mødre og fedre.
– Til tross for at ikke så mange benyttet seg av tilbudet om ekstra hjemmebesøk etter fødsel, syntes foreldrene det var fint å ha muligheten ved behov, sier Sæther.
Foreldrene etterlyste imidlertid enda bedre informasjon om tilbudet. De mente også det var viktig å etterstrebe å ha den samme helsesykepleieren gjennom hele det første året.
– De ønsket seg også søkelys på både mor og fars unike behov, og deres felles behov i denne fasen, sier Sæther.
Høy mestringstro gir bedre samspill
Sæthers forskning viser at det er mange ting som kan påvirke om man føler seg som en god forelder.
– Mestringstroen påvirkes blant annet av samfunnets forventninger, kommunikasjonen med barnet og støtte fra partner, familie, venner og helsestasjonen, sier hun.
Hun påpeker at det ikke er likegyldig om foreldrene har tro på seg selv.
– En høy grad av mestringstro i foreldrerollen har vist seg å gi både bedre samspill mellom foreldre og barn, bedre utvikling hos barnet og bedre mental helse hos foreldrene.
