Kvinners aldring kan henge sammen med hvor mange barn de får
En studie av 15.000 kvinner viser at antallet barn kan påvirke biologisk aldring.
– Vi vet at hvis man får barn, så har man en tendens til å leve lenger, sier dansk aldringsforsker. Men hvis kvinner får mange barn, kan det tippe over, konkluderer en ny studie.(Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB)
Frederik Guy Hoff SonneFrederik Guy HoffSonnejournalist, videnskab.dk
Publisert
Det er lett å tenke at tusenvis av bleieskift, trassige tenåringer og alle kravene knyttet til det å være foreldre øker aldringen.
Men treffer du blink når det gjelder antallet barn, ser det ut til å være motsatt.
Å få barn kan faktisk knyttes til langsommere biologisk aldring og et lengre liv, i hvert fall for mødrene.
Forskerne har dukket ned i store tvillingregistre og funnet mønstre fra nesten 15.000 kvinner fra 1975 og fram til i dag. Her har de kunnet måle kvinnenes levetid.
Barnløse kvinner har 43 prosent risiko for å dø tidligere enn kvinner som får to–tre barn.
Mødre til flere enn fire barn har 25 prosent risiko for å dø tidligere.
Tvillingstudier er en gullstandard for forskere som er interessert i å skille arv og miljø. De gir en unik mulighet til å skille genetiske faktorer, altså arv, fra miljøfaktorer som oppvekst, livsstil og omgivelser.
Forskerne har også tatt blodprøver av flere enn 1.000 av kvinnene og målt deres biologiske alder gjennom det forskerne kaller «det epigenetiske uret».
Studien viser at kvinner uten barn eller med mer enn fire barn hadde en biologisk alder som i gjennomsnitt var omtrent ett år høyere enn jevnaldrende kvinner med to–tre barn.
Likevel er det ikke alt forskningen kan kaste lys over.
Det store spørsmålet er hvorfor kvinner med to-tre barn lever lenger og aldres saktere enn kvinner med større barneflokker og de barnløse.
– Man kan ha mange ideer, og det kan være vanskelig å peke på én ting framfor noe annet, sier Scheibye-Knudsen.
Barn kan ikke alene være årsaken til et langt og sunt liv, verken antallet barn eller når man får dem. Men studien tyder altså på at det har betydning.
De finske forskerne har tatt høyde for faktorer som røyking, alkoholforbruk, BMI og utdanning og gjør dermed det de kan for å isolere barnas betydning.
Men det kan ikke helt utelukkes at barnløse kvinner eller mødre til større barneflokker har en mer usunn livsstil som ikke er fanget opp i studien, mener Scheibye-Knudsen.
– De tar for eksempel ikke hensyn til inntekt i studien. Og vi vet at lav inntekt tradisjonelt henger sammen med at man har flere barn i familien, sier han.
For de barnløse kvinnene kan sykdom, misbruk eller dårlig helse forklare at de aldri har fått barn.
Statistisk sett vil det føre til at gruppen av barnløse kvinner aldres raskere og dør tidligere.
Hårfin biologisk balanse
Annonse
For mødre til mer enn fire barn kan en hårfin balanse i biologien være én forklaring på at de aldres raskere enn sine jevnaldrende med færre barn.
Kroppen vår har nemlig begrensede ressurser og energi, forteller en av forskerne bak studien, Mikaela Hukkanen.
– Når en stor del av energien brukes på reproduksjon, blir den ikke brukt på å holde kroppen ved like eller reparere den, noe som kan redusere levetiden, forklarer doktorgradsstudenten ved Helsinki Universitet i en pressemelding.
Det henger sammen med en kjent teori i evolusjonsbiologien om at organismer aldres som følge av en balanse mellom vekst, reproduksjon og vedlikehold av DNA, sier Scheibye-Knudsen.
– Det handler om at vi ofrer litt av kroppen vår for å føre DNA-et vårt videre til barna, forteller han og kaller det en solid teori.
Forskning har vist at kvinner aldres raskere biologisk når de er gravide, helt fram til siste trimester. Deretter går de tilbake til sin normale biologiske alder.
Den nye studien tyder imidlertid på at balansen kan tippe over når man får flere enn fire barn.
– Da vil det biologiske presset kanskje ha vært så stort at det faktisk setter seg negativt i den biologiske alderen, forklarer Scheibye-Knudsen.
Forskerne bak studien understreker selv at den ikke må brukes som rettesnor for når man bør få barn, hvor mange eller hvordan man ellers skal leve livet sitt.
Scheibye-Knudsen mener likevel at vi på bakgrunn av studien og forskning generelt kan si at det kan være en god idé å få barn, også med tanke på egen helse og levetid.
– Og det er relevant med tanke på de fallende fødselstallene, sier han.
Annonse
Hvor stor rolle det spiller for aldringen vår totalt sett å få barn, er fortsatt usikkert.
Men sammenhengen mellom kvinners fruktbarhet og deres levetid og aldring har fått økt oppmerksomhet de siste årene, sier Scheibye-Knudsen.
Forskning har også vist at når kvinner kommer i overgangsalderen, altså menopausen, henger sammen med hvor raskt de aldres.
Kvinner som kommer litt senere i overgangsalderen, og dermed er fruktbare lenger, har for eksempel en tendens til å leve litt lenger.
