Det ser ut som om eggstokkene får nye oppgaver i kroppen etter overgangsalderen

Francesca Duncan skulle bidra i et stort forskningsprosjekt om noe som kalles aldringsceller. Dette er celler som slutter å dele seg, og som man derfor antar er med på å drive aldringsprosesser i kroppen over tid.

Forskeren ved Northwestern University Feinberg School of Medicine i Chicago skulle ta for seg slike aldringsceller i eggstokkene.

Men det er ikke bare, bare å forske på aktive eggstokker fra unge, friske kvinner. Så Duncan måtte ta til takke med eggstokker fra kvinner som hadde fjernet friske eggstokker etter overgangsalderen.

– Jeg var supergira over å være med på dette prosjektet, men også skikkelig skuffa over at jeg skulle studere eggstokker som ikke lenger hadde noen funksjon, sier Duncan til tidsskriftet Science.

For etter overgangsalderen er vel eggstokkene omtrent like ubrukelige som en blindtarm, tenkte hun.

Eggstokkene slutter ikke å være aktive

Den generelle antakelsen har nemlig vært det, at når eggstokkene ikke har flere egg, så bare ligger de der og gjør ingenting ut av seg.

Men sånn er det ikke. Faktisk pågår det aktivitet og endringer i eggstokkene i flere tiår etter overgangsalderen.

Det viser Duncan og kollegaene i en vitenskapelig artikkel foreløpig publisert som en preprint – den er altså ikke fagfellevurdert av andre forskere enda.

28 eggstokker fra kvinner i alderen 50-75 ble analysert i studien. Kvinnene hadde fjernet eggstokkene på grunn av godartede sykdommer som endometriose.

Forskerne oppdaget blant annet at eggstokkene produserte forskjellige proteiner i forskjellige aldre.

– Hvis dette organet ikke gjør noe, så ville du jo tenke at det ikke endrer seg med alderen. At den bare ville se helt lik ut, sier Duncan til Science.

– Våre funn viser oss at det er noe annet som foregår.

Påvirker de aldring i kroppen? 

I de yngre eggstokkene fant forskerne proteiner som peker mot regulering av gener og vedlikehold av celler. Over tid, hos de eldre kvinnene, ble disse borte. I stedet ble det overvekt av proteiner fra immunsystemet som førte til betennelse.

Dette ser forskerne som en del av «inflammaging». Ordet kombinerer inflammation – betennelse, med ageing – aldring. Begrepet skal fange opp en langsom og lavgradig kronisk betennelse – en immunrespons som over tid påvirker aldring i kroppen.

Studien fant også at eggstokkene hos kvinner over 70 begynte å ligne mer på vevet rundt svulster. 

Kanskje kan funnet forklare hvorfor kvinner får dårligere helse enn menn når de blir eldre, selv om de lever lenger, spekulerer Duncan i Science. Kanskje slipper eggstokkene ut molekyler som disponerer folk for kronisk betennelse etter overgangsalderen.

At vi vet så lite om hva som skjer med eggstokkene etter overgangsalderen er litt skummelt, mener forskeren.

Fant det samme i en musestudie

Duncan og kollegaene gjorde også en studie på eggstokkene til mus, som nylig ble publisert i Molecular Human Reproduction. Her analyserte de eggstokkene i ung reproduktiv alder (2 måneder), mot slutten av reproduktiv alder (18 måneder) og når reproduksjonen er over (24 måneder).

Også denne studien viste tydelig hvordan eggstokkene antar nye oppgaver og får en ny rolle i kroppen etter overgangsalderen. Analysene «avdekket et skifte fra reproduktiv funksjonalitet til en immun-dominert profil med økende alder», skriver forskerne.

– Dette er interessant fordi det gir oss en idé om hva den postreproduktive eggstokken kanskje driver med, sier Bérénice Benayoun til Science.

Benayoun forsker blant annet på kjønnsforskjeller i aldring ved University of California. Hun er ikke involvert i studiene omtalt i denne saken.

– Kanskje blir eggstokkene et sted der immunceller kommer og blir endret på måter som potensielt kan ha systemiske effekter, sier hun.

Det motsatte av det vi har antatt

– De fleste av oss har vel antatt at eggstokkene etter overgangsalderen er stille organer som er ferdig med sine oppgaver, sier også Nan Oldereid. Hun er gynekolog og har jobbet med og forsket på fertilitetsproblematikk i mer enn 25 år.  

– Disse to nye artiklene tyder på at det kanskje ikke er slik, og at eggstokkene fortsatt har oppgaver etter overgangsalderen. De går over til å bli mer immunologisk aktive organer, sier Oldereid.

Det er viktig å huske at studien på eggstokker fra kvinner ikke er fagfellevurdert og publisert, påpeker Oldereid. Musestudien derimot er publisert i et anerkjent tidsskrift.

Begge studiene tyder på at eggstokkene er aktive organer som endrer seg gjennom livet, og som kanskje også kan sende og motta signaler til og fra andre organer i kroppen.

Flere spørsmål enn svar

– Vi oppdager stadig mer om kroppen, kommenterer Oldereid.

Hun syns de nye studiene representerer noe nytt og spennende.

– Kunnskap og forskning om kvinnehelse er i fokus. Godt er det. Og ikke minst viktig. Vi må ha kunnskap for å kunne forstå mekanismer og kunne bidra med gode råd og riktig behandling.

Foreløpig gir de to studiene imidlertid flere spørsmål enn svar, påpeker hun. For eksempel:

• Kan vi ved å studere de immunologiske funnene videre i nye studier, få bedre mulighet til å forstå aldersrelatert sykdom hos kvinner?

• Kan det hjelpe oss å forklare årsaker til autoimmune sykdommer, som ofte er vanligere hos kvinner?

• Kan det hjelpe oss å forstå hvorfor noen kvinner kommer i tidlig overgangsalder og hjelpe oss med forebygging av dette på sikt?

Videre forskning kan forhåpentligvis også hjelpe oss med å bedre kunne råde kvinner som ikke bør fjerne, eller som bør fjerne eggstokker, håper Oldereid.

LES OGSÅ

Hormoner i overgangs­alderen: – Det er godt å få dette bekreftet i en stor og solid studie

Gigantisk studie: Så lenge påvirker graviditeten kroppen til kvinner

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev