For over 40.000 år siden satt en kvinne eller mann sør-vest i Tyskland med en bit støttann fra en mammut.

Med spesialiserte verktøy skrapte, slipte og skar hun ut en liten mammutfigur fra tannen. Som kronen på verket graverte hun inn små kryss på siden av det lille dyret.

Hun hadde neppe regnet med at kryssene ville bli gransket og diskutert av forskere 40.000 år senere.

Men nå har forskere ved hjelp av kunstig intelligens analysert en rekke gjenstander fra perioden. Ifølge den nye forskningen kan kryssene ha inneholdt informasjon som senere generasjoner kunne bruke og lære av – slik som skrifttegn i dag.

– På mange måter er det en virkelig kul studie, sier Felix Riede, professor i arkeologi ved Aarhus Universitet. Han har ikke selv vært med på forskningen.

– Det var en kultur med stor samhørighet og klare forbindelser mellom veldig mange generasjoner. Så det gir mening at de lagret informasjon i gjenstandene sine som neste generasjon kunne lære av.

Vi må likevel ikke forveksle innskripsjoner fra steinalderen med de kompliserte skriftspråkene vi har i dag, påpeker forskerne.

Har sammenlignet med senere kileskrift

Skrift er en relativt ny oppfinnelse som ikke er mer enn et par tusen år gammel. I hvert fall det vi forbinder med skrift, der tegnene representerer talespråk.

Det første tidlige stadiet som med sikkerhet var en form for skrift, oppsto i Mesopotamia i det nåværende Irak rundt 3.400 f.Kr. Her ble piktogrammer – enkle tegninger – og tegn gravert inn i våte leirtavler, såkalt proto-kileskrift. Det var ikke lovtekster eller religiøse fortellinger, men enkel bokføring som handlet om handelsvarer.

Men nå er det altså noe som kan tyde på at steinaldermenneskene fra den såkalte Aurignacien-kulturen i Sentral-Europa hadde sitt eget system som kanskje kunne gjøre noe av det samme. Denne kulturen fantes fra rundt 43.000 til 26.000 f.Kr.

Forskerne har analysert rundt 3.000 tegn på omtrent 260 gjenstander fra perioden. Det har de gjort ved hjelp av det som kalles computational linguistics, eller datalingvistikk. De har altså brukt maskinlæring til å registrere språklige strukturer og mønstre, forklarer Felix Riede.

– Det har de så sammenlignet med proto-kileskrift 35.000 år senere og kan se statistiske sammenfall i måten man bruker tegnene på. Ikke at det betyr det samme, men at det er like komplekst.

Det er altså neppe slik at Aurignacien-kulturens mulige skrift utviklet seg til kileskriften 35.000 år senere. Men fordi proto-kileskriften ble laget for å formidle informasjon, kan den like komplekse rekken av tegn i Sentral-Europa kanskje ha vært brukt på samme måte.

– De kan si at det kan ha vært en struktur i dette tegnsystemet og at det systemet kan ha betydd noe konkret for menneskene, som de gjennom tegnene formidlet til andre. Så mye mer kan forskerne egentlig ikke si.

– Veldig beundringsverdig

Likevel er det viktig forskning, mener Riccardo Fusaroli, som er professor i kognitiv vitenskap ved Aarhus Universitet i Danmark.

– Det er riktig at de ikke kan si noe konkret om innholdet, men det er veldig viktig forskning, fordi det viser hvordan man kan sannsynliggjøre språklige strukturer med begrenset materiale.

Han forteller at han allerede kjente til studien og har diskutert den med kolleger, fordi metodene er så interessante for forskningsfeltet hans.

– Disse metodene gir oss dypere innsikt i fortiden. Jeg tror metodene til denne typen forskning er betydelig bedre om 15–20 år, når teknologien er bedre og vi har flere arkeologiske bevis å arbeide med. Men man er nødt til å ta de første skrittene for å bane vei. Det gjør forskerne her på en veldig beundringsverdig måte.

Et spørsmål om kontekst

Ewa Dutkiewicz, som er en av forfatterne bak studien, sier i en pressemelding at de besøker flere museer i Europa og bare har skrapt i overflaten av steinalderfigurer som kan analyseres.

Lasse Vilien Sørensen, som er forsker i forhistorisk arkeologi ved Nationalmuseet i Danmark, spør seg imidlertid om de ikke kunne ha skrapt litt mer.

– Det er interessant å la KI tolke geometrien, men statistikk kan bøyes i flere retninger, så jeg mener det burde vært mer materiale fra flere områder og perioder hvis de vil koble dette til kileskrift 30.000 år senere et helt annet sted i verden, sier han.

Han har selv vært med på å grave ut noen av de 260 europeiske gjenstandene som er analysert, og ifølge ham kan de tolkes på mange ulike måter.

– Noen mener for eksempel at ornamentene er brukt som en slags amuletter for beskyttelse eller indre styrke. Det kan hende at små sikksakk-linjer på en mammut representerer de samme ornamentene som man ser på en slange, slik at bæreren av smykket får begge dyrenes krefter.

Ifølge ham er kontekst avgjørende for betydningen.

– Det kan komme an på hvem kunstneren er, hvem som bar gjenstanden og så videre. Når man ser på etnografiske eksempler (med nålevende jeger-samlere, red.anm.), kan gjenstanders symbolske betydning peke i alle retninger, selv med de samme systematiske inngraveringene.

Omvendt påpeker Felix Riede at noe av det han synes er mest interessant ved studien, er forskjellene i kontekst som de tyske forskerne har gått inn i.

– De viser at systematikken i nedtegningsmåtene er forskjellig alt etter om det er kunstgjenstander eller redskaper. Så det er ingen tvil om at innholdet må leses i sammenheng med gjenstanden de står på, sier han.

– Jeg synes de er svært forbeholdne i resultatene og sammenligningene sine. Noe av det fine ved studien er at de ikke påstår å ha funnet noe konkret, bare muligheter.

Kilde

Bentz, Christian og Dutkiewicz, Ewa: Humans 40,000 y ago developed a system of conventional signs. PNAS, 2026

©Videnskab.dk. Oversatt av Trine Andreassen for forskning.no. Les originalartikkelen på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Norske arkeologer fant 9.000 år gammel, sjelden hammer fra steinalderen

Har funnet flere malerier fra steinalderen i Norge

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på