«Om du noen gang har tvilt på deg selv, er denne boken alt du trenger for å få en ny vitamininnsprøytning.»

Mirjam Vada Bø leste på baksiden av boken «Du er helt rå». Den er en av flere bøker på markedet som er fylt med inspirerende sitater. 

Er inspirerende sitater et nytt fenomen? Bø har undersøkt flere historiske koblinger i sin masteroppgave i nordisk språk og litteratur ved Universitetet i Agder. Den nevnte boken var en av tre gavebøker Bø tok for seg.

– En litt lettvint bruk av ord

Du har sett dem overalt. De utskjelte «HOME»-bokstavene har hatt selskap av kopper, plakater og servietter med sitater som «Du er unik!», «Lev som om du skulle dø i morgen» og «Følg ditt hjerte!». 

Bø tror disse sitatene har røtter langt bakover i tid. Det er blitt brukt ord til personlig oppbygging i kristendommen tilbake til Martin Luthers tid, forklarer hun.

For noen tiår siden hadde mange kristne nordmenn mannakorn i hjemmene sine. Det gikk ut på å trekke en lapp fra en skål og bli henvist til et bestemt bibelvers. Det kan vi lese om i Kulturhistorisk leksikon fra Vestland fylkeskommune. 

I dag er det mange nyreligiøse tendenser, for eksempel det som kalles affirmasjoner, sier Bø. Affirmasjon betyr bekreftelse. 

– En kan bruke ord til å bygge seg selv opp. Ved å si ting til seg selv mange nok ganger, vil det bli sant for en selv, forklarer Bø. 

Amerikansk fenomen

Bø ville finne ut hva som er folks holdninger til inspirerende sitater. Hun tok kontakt på noen internettforumer for å finne ut mer om folks holdninger til fenomenet. 

Svaret som gikk igjen, var at dette er harry. 

Etter at de nådde toppen av sin popularitet, har nok mange innsett at ikke alle stemmer helt med virkeligheten. 

Slik som «du blir hva du tenker – tenk at du er super» – et sitat som ble sett på vinduet til en frisørsalong og som Bø refererer til i oppgaven sin. 

Så hvordan kunne de få så stor appell likevel? Bø tror det handler om globalisering og kjendisenes makt. 

– Det er ganske amerikansk, og vi ser det på opphavspersonene, sier hun. 

Ofte er det amerikanske skuespillere og sangere som står bak sitatene. 

Markedskreftene bruker folks selvfølelse for å få solgt produktene sine – om det er bøker, klær eller sminke, har hun funnet ut gjennom arbeidet sitt.

Narsissistisk verden

Bø tror også fremveksten av internett og sosiale medier har spilt en rolle. Korte og slående budskap har enklest for å spre seg. 

– Det er noe med at ting skal gå kjapt i vår tid. Det som er i korte former, når fram, sier hun. 

Bø mener også at vi lever i en ganske narsissistisk verden. Vi skal se oss selv og bekrefte oss selv, til en viss grad gjøre merkevare av oss selv – slik vi også ser mange eksempler på i sosiale medier. 

Ikke minst har nok sitatene alltid blitt brukt i kommersiell markedsføring, sier Bø. 

Ikke bry deg om hva andre syns!

Hun var i en klesbutikk og gikk i prøverommet. Der oppdaget hun en ny variant. 

På en plakat ble hun oppfordret til å skrive en hyggelig beskjed til neste person. Flere hadde tatt oppfordringen. Du er fin nok, du er perfekt, ikke bry deg om hva andre syns: Alt dette og mer kunne Bø ta med seg videre. 

– Den er interessant den tanken om at en fremmed person har skrevet noe helt ute av kontekst som skal kunne treffe meg og bygge meg opp – bare med ordene i seg selv. 

Bø mener det sier mye om synet på ord i vår tid. 

– Det blir nærmest et instrument, det er ikke kommunikasjon, selv om det gir seg ut for å være det, men verktøy for vår egen oppbygging. 

– Det gir seg ut for å være veldig personlig, men det skyter litt med hagle. 

Mange har nok pakket ned inspirasjons-nipset fra hyller og vegger nettopp derfor. De har blitt klisjéer, forteller hun. 

Bibelen – en stor samling inspirerende sitater

– Noen vil trekke selvhjelpssjangeren og den type fyndord eller sitater helt tilbake til antikken, forteller Kristian Bjørkdahl, førsteamanuensis i retorikk og språklig kommunikasjon ved Universitetet i Oslo. 

De samme kobler det gjerne til stoikerne, som var de første selvhjelpsfilosofene. Da er vi om lag 300 år før vår tidsregning. 

Selv om Bjørkdahl mener koblingen tilbake til antikken er litt svak, mener han det er på sin plass å tenke i lange historiske linjer. 

Bibelen er på sin side full av tilsvarende ting, mener Bjørkdahl. 

– Det finnes en verden hvor man kan lese den som en samling ulike motivasjonssitater. 

Mer historisk relevans mener Bjørkdahl vi finner i langt tynnere og mindre høytidelige bøker. 

– Ikke helt ulikt sosiale medier

«Almanakk for Norge» kom ut for første gang i 1643. Det var den første boken som ble trykket i Norge, ifølge Store norske leksikon. 

Almanakken ble brukt i flere hundre år, helt frem til nyere tid – først og fremst for å holde styr på året, forteller Bjørkdahl. 

Med den hendige, lille boken holdt folk styr på månesyklus, avlinger, festene gjennom året og hverdagslivet. 

Almanakken hadde også enkelte sitater. Det kunne være oppmuntrende.

– De skulle ut på marken, stelle med dyra og skuffe møkk. Det var et blodslit.

– I almanakkene har sitatene forekommet som en del av hverdagen til veldig mange på en måte som ikke er helt ulikt det man kommer over på Facebook eller andre sosiale medier, sier Bjørkdahl. 

Hverdagslige budskap

– Det var små ordspråk som skulle gi litt perspektiv på livet og gi det mening på et bakkeplan. Etter hvert får man en tendens til at selvhjelp og motivasjon, som er en stor del av moderne selvhjelp, forespeiler oss uante høyder. Livene våre kan bli hva som helst. 

Enkelte av sitatene handler om å leve her og nå, gripe dagen, ikke strebe etter mer hele tiden. 

– I den grad motivasjonssitatene er et forsøk på å jorde oss, ta oss ned på bakken og ned i hverdagslivet, ligner det veldig på hva man fant i almanakkene, sier Bjørkdahl. 

Et behov i tiden?

– Det er et lite paradoks som omkranser sitatene i vår tid, mener Bjørkdahl. 

Han tror et stort behov for slike sitater vitner om at vi har mindre å lene oss på enn før. 

– Vi er mer isolert enn før. Mange bor alene, er single eller skilt og bor alene med barn. Det er mindre kontakt på tvers av generasjoner, i alle fall på noen områder av livet. 

Da trenger folk kanskje en oppmuntring som man tidligere ville fått andre steder, sier han. 

Selvhjelps-trenden går i bølger

Sitatene er kanskje ikke like vanlige på nordmenns vegger eller Facebook-profiler som for noen år siden. Men er de på vei ut eller over i andre former?

Retorikkforskeren understreker at svaret på det blir antagelser. Han tror det vil gå i bølger. 

Selv har han sett nettopp det med selvhjelpssjangeren, som er forbundet med resten av selvhjelpsuniverset. 

– Noen tiår etter at noe gikk av moten, henter man det fram igjen. Det har omtrent samme budskap og formspråk, men er estetisk og stilistisk oppdatert. 

En selvhjelpsbølge på 1980-tallet dabbet av da folk begynte å se på det som kleint. En ny bølge kom på tidlig 2000-tall, forteller han. 

– Mitt inntrykk er at det bølger. Man henter frem gamle budskap, men i ny drakt, sier Bjørkdahl.

Lav status

– Dette er en god oppgave, og det er et veldig originalt tema som kan si mye om trender i vår tid, sier professor Jan Svennevig ved Institutt for nordisk og mediefag på Universitetet i Agder. Svennevig har vært veileder for Bø på hennes mastergradsoppgave. 

Ikke mange forskere har jobbet med temaet, forteller han.

– Det kan ha å gjøre med at dette er en sjanger med lav status, en folkelig sjanger. Den har, særlig blant akademikere, et dårlig rykte, sier Svennevig. 

Blant folk som studerer viktige og høyverdige tekster, har motivasjonssitatene rett og slett ikke fått plass, selv om de har hatt stor plass i folks hverdag. 

– En individualistisk kultur

I oppgaven sin har Bø vært opptatt av hva sitatene sier om vår tid, kultur og mentalitet. Mange søker en form for bekreftelse, mener hun. Også Svennevig mener de vitner om en individualistisk kultur.

– Man er veldig opptatt av å realisere seg selv som individ, sier han.

På samme sted hadde man tidligere for eksempel religiøse standarder som fortalte oss hvordan vi skulle være gode mennesker. Nå må vi finne ut av det andre steder. 

– De sier noe om behovet for å tro på noe i et sekulært samfunn, fortsetter Svennevig. 

Han mener også at de korte budskapene er som skapt for den raske strømmen i sosiale medier. 

Referanse: 

Bø, Mirjam Vada. (2023). «Bare tro på deg selv!» Mastergradsoppgave fra Universitetet i Agder. Utdrag på Sakprosasiden.

LES OGSÅ

Menn er overbevist om at de er morsomst i parforholdet

Sjekk hvilket år navnet ditt var mest populært