Beistet fra kritt-tiden kan være den største blekkspruten som er oppdaget
For 80 millioner år siden fantes det blekkspruter i havet som kunne bli opp til 19 meter lange, ifølge en ny studie.
Kraken i kritt-tiden? Den digre blekkspruten knuste skall og bein.(Illustrasjon: Yohei Utsuki, Department of Earth and Planetary Sciences, Hokkaido University)
Hvis det største anslaget stemmer, kunne Nanaimoteuthis haggarti måle seg med topp-predatorer i sin tid som mosasaurer og svaneøgler.
Sterk slitasje på kjeven viser også at blekkspruten var en jeger med et kraftig bitt som knuste skjell og bein.
– De var digre rovdyr på helt på toppen av den marine næringskjeden i kritt-tiden. Dette endrer forestillingen om at havet i kritt bare var dominert av store virveldyr, sier Yasuhiro Iba, som var med på studien, til The Guardian.
Han er paleontolog ved Hokkaido-universitetet i Japan.
– Virker jo helt vilt
– Her har forskerne klart å lage overskrifter som er
ganske overraskende, sier Lene Liebe Delsett.
Hun er paleontolog ved Naturhistorisk museum i Oslo og
forsker på store, utdødde marine virveldyr.
– Vi tenker på jordens middeltid, mesozoikum, som
en tid da de store dyrene i havet er virveldyr. Sent i kritt-tiden var de store dyrene mosasaurer, svaneøgler og hai.
Da er det overraskende med et så stort virvelløst dyr, sier Delsett.
Størrelsesestimatet virker «helt vilt», sier
hun.
Når det er snakk om største dyr innenfor en kategori, vekker
det oppmerksomhet.
– Og så er jo kroppsstørrelse interessant for oss
biologer, for det henger sammen med rolle i økosystemet og kroppslige
prosesser.
Lene Liebe Delsett er forsker ved Norsk senter for paleontologi ved Naturhistorisk museum i Oslo.(Foto: UiO)
Studerte 27 fossiler
Blekkspruter er bløtdyr uten skjelett og bevares sjelden som fossiler. I munnåpningen har de imidlertid harde kjever av kitin som minner om et papegøyenebb. Det har bedre sjanse for å bevares.
Paleontologer i Japan har studert 15 fossiler av store blekksprut-nebb på nytt. Kjevene ble funnet i Japan og på Vancouverøya i Canada og er mellom 100 og 72 millioner år gamle.
Forskerne har i tillegg avdekket 12 nye fossiler i steinblokker fra Hokkaido i Japan.
Annonse
De brukte en metode som går ut på at steinene sakte files ned, mens det tas bilder av hvert lag. Det ga detaljerte 3D-modeller av fossilene inni.
Det viste seg at kjevene stammer fra to arter: Nanaimoteuthis jeletzkyi og Nanaimoteuthis haggarti.
Dette var tidlige blekkspruter med finner på hodet i gruppen som kalles Cirrata. Dumbo-blekkspruten, som blant annet lever dypt i havet i Arktis, er et moderne medlem av gruppen.
Moderne blekkspruter i gruppen Cirrata: Dumbo-blekksprut (til venstre) og Stauroteuthis.(Foto: NOAA Ocean Explorer og Wikimedia Commons)
Kanskje den største blekkspruten som er oppdaget
Forskerne beregnet størrelsen til de utdødde blekksprutene basert på forholdet mellom kjeve og kroppslengde hos blekkspruter fra samme gruppe i dag.
Da kom de fram til at den maksimale lengden for N. jeletzkyi var mellom 3 og 8 meter.
Den andre arten, N. haggarti, var lengre. Den kunne bli mellom 7 og 19 meter.
Den største fossile kjeven var 50 prosent større enn kjeven til en kjempeblekksprut, den lengste nålevende arten.
Blekkspruten kan ha vært på størrelse med digre mosasaurer, som var dominerende rovdyr i havet i kritt-tiden.
N. jeletzkyi og N. haggarti sammenlignet med andre store dyr i havet på sin tid, med moderne kjempeblekksprut og et menneske.
Det var omfattende slitasje på de fossile blekksprutkjevene. Avskalling og riper tyder på at kjevene har vært brukt til å knuse hardt materiale som skall og bein.
Hos voksne individer var opptil ti prosent av kjeven slitt bort, noe som er mer enn hva man ser hos moderne blekkspruter som spiser byttedyr med hardt skall, sier Yasuhiro Iba i en pressemelding.
Annonse
– Dette tyder på gjentatte, kraftfulle interaksjoner med byttet og avslører en uventet aggressiv jaktstrategi.
Blekkspruter har liten munn. Dermed har de antagelig brukt armer og nebb til å fange og rive opp byttet i mindre biter.
Slitasjen på kjevene var asymmetrisk. Det tyder på at blekksprutene foretrakk å bruke en side mer enn den andre, litt som at mennesker er høyre- eller venstrehendte. Dette er forbundet med intelligens hos moderne dyr, ifølge forskerne.
Funnene tyder på at blekkspruten var en intelligent topp-predator i kritt-tiden, ifølge studien.
Usikker størrelse
Delsett påpeker at forskerne ikke har sett på hele
blekksprutfossiler, men nebbet, eller hornkjeven.
– Mesteparten av en blekksprut skal det veldig mye til for at blir et fossil, derfor har man bare biter av disse hornkjevene. Ut fra den
har de prøvd å regne ut hvor stort hele dyret kan ha vært.
– Virker størrelsesanslaget rimelig?
– Det første man tenker, er at det er veldig stor
forskjell på noe som er 6 og 19 meter, som er spennet i anslaget. Det viser oss at det er veldig stor
usikkerhet, og så er det 19 meter som selges inn, sier Delsett.
– Men det er ingen tvil om at dette er
spennende fossiler og at de var ganske store.
Delsett har sett litt på reaksjonene fra andre fagfolk på
feltet og sier at det er mye diskusjon om studien – blant annet om forskerne har de tallene som trengs for å kunne oppskalere størrelsen på kjeven til størrelsen på en hel kropp.
Annonse
– Folk er alltid entusiastiske over nye fossiler. Her
har man beskrevet hornkjever fra blekkspruter i kritt-perioden. Alle synes er
flott at noen forsker på dette. Men så er det mye skepsis til alle tre
hovedkonklusjonene.
De tre hovedkonklusjonene er at dette var et veldig stort
dyr, at det var en topp-predator og at blekkspruten hadde avansert intelligens.
– Når man påstår såpass radikale ting, må man ha skrekkelig gode bevis, og foreløpig er ikke folk helt overbevist.
– Blekkspruten har åpenbart disse merkene på kjeven, og
det kan godt hende den har spist noe som er hardt, men å vite hva det harde
var, er ganske vanskelig når man bare har en bit av hele kroppen.
