Det er et mål i all helsehjelp at pasienten inkluderes i avgjørelser om behandling. Dette kalles samvalg. 

En ny studie viser at helsepersonell kan involvere pasienter med psykoselidelser i avgjørelser om egen helse i større grad enn det som gjøres i dag.

– Helsepersonell mener at samvalg handler om å gi informasjon. Samtidig opplever pasientene at de får lite informasjon om egen helsesituasjon og aktuelle alternativer til behandling. Pasientene ønsker å få være med og bestemme mer, sier Espen W. Haugom.

Han jobber ved avdeling for akuttpsykiatri og psykosebehandling ved Sykehuset Innlandet, Sanderud i Hedmark.

Haugom har nylig forsvart sin doktorgradsavhandling om samvalg for pasienter med psykoselidelser. Studien var en del av det nasjonale prosjektet Bedre Psykosebehandling (BPB), der blant annet Sykehuset Innlandet deltok.

Ikke bare medisiner

– Pasientene opplever at de bare blir presentert for én behandling, vanligvis medisiner. Hvis de blir presentert for andre alternativer, er det i tillegg til medisiner, og ikke som et reelt alternativ, sier Haugom.

En viktig del av samvalg er å presentere ulike alternativer til behandling, og fordeler og ulemper ved alternativene. For så å vurdere fordeler og ulemper opp mot pasientens ønsker og meninger.

– Dette kan for eksempel være samtaleterapi, fysisk aktivitet og musikkterapi, i tillegg til flere typer medisiner. For pasientene er det viktig at denne informasjonen skreddersys til deres situasjon, sier Haugom. Han understreker at behandling med medisiner er en viktig del av behandlingen. Samtidig er god psykosebehandling en kombinasjon av flere ting.

– Helsepersonell må tilby behandling som er faglig forsvarlig, men medisiner kan være en del av en større pakke, sier han.

Må bygge tillit

Han har også meninger om hvorfor ikke helsepersonell tar pasientene med på avgjørelsene.

– Jeg tror det handler om flere ting. En av grunnene er at samvalg krever tillit, og det tar ofte lang tid å etablere den type tillit som kreves. Det er det ikke lagt til rette for, sier Haugom.

Han tror det også handler om opplæring og holdninger. 

Haugoms studie viste at helsepersonell ikke har fått god nok opplæring i hva samvalg handler om. 

Han forklarer at andre studier viser at helsepersonell kan tro de praktiserer samvalg, men at pasientene ofte blir involvert på et lavere nivå enn samvalg forutsetter.

Bør tørre å sitte rolig i båten

– Mange er redde for hva som kan skje dersom pasienten velger noe annet enn det hjelperen mener er best. Her tror jeg det gjelder å sitte litt rolig i båten. Hjelperne kan utforske pasientens meninger før de gir en anbefaling. På den måten kan helsepersonell anbefale behandling som er i tråd med det pasienten ønsker, sier Haugom.

Det viser seg nemlig at pasienten som regel velger det de blir anbefalt.

– Jeg tenker helsepersonell godt kan tåle litt mer risiko. De kan godt tørre å være med på at pasienten kan velge noe de mener ikke er det aller beste. Så lenge det ikke fører til alvorlig skade og risiko, sier Haugom.

Er pasienten frisk nok til å velge selv?

Det kan være vanskelig å vurdere om pasienten er frisk nok til å være med og bestemme. Pasienten må ha en viss innsikt i egen sykdom.

– Dette kan være vanskelig og vurdere. Pasienten kan klare å ta avgjørelser på noen områder, og på andre områder ikke. Dette kan også variere fra dag til dag. Her er det behov for mer informasjon og god opplæring av helsepersonell, sier Haugom.

Referanse:

Espen Woldsengen Haugom: Shared decision making in mental health care: a mixed method study of extent, associated factors, and experiences among patients with psychotic disorders and health Professionals. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo, 2025. (Nettside for disputas)

Artikkelen er produsert og finansiert av Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Sykehuset Innlandet HF?

• 

  Mange er ikke klar over at de har fått synsvansker etter hjerneslag

• 

  Fire av ti ishockeyspillere sliter med helseproblemer

• 

  Halvparten av spedbarna hadde lav B12-status: – Vi vet ikke nok om hva barn trenger av vitaminer

• 

  Hva skjer når pasienten selv får være med å bestemme egen behandling?

• 

  Ammende kvinner og små barn spiser for lite jod

• 

  ADHD eller autisme: – Noen ganger kan det se litt håpløst ut i barndommen og ungdomsårene

Les flere saker fra Sykehuset Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER