– Personer over 60 år som har tegn på demens, drikker like
ofte som andre, sier psykolog Ben Kamsvåg ved Stavanger Universitetssjukehus.
Han
har undersøkt alkoholvanene til 3.000 personer over 60 år som var til utredning
for demens.
Resultatet viste at mange fortsatt drikker ofte. Rundt 20 prosent drakk alkohol en til tre ganger i
uken. Over ti prosent drakk fire til sju ganger i uken.
– Eldre tåler alkohol dårligere, forteller forsker Ben Kamsvåg.(Foto: Erlend Kirkevold / Aldring og helse)
– Det er ofte, spesielt når vi snakker om eldre personer.
Eldre tåler alkohol dårligere. Det er fordi kroppen har mindre væske og leveren
fungerer dårligere. Mange eldre bruker også medisiner som kan gi farlige
bivirkninger sammen med alkohol, sier Kamsvåg.
Alkohol påvirker hjernen negativt
Kamsvåg tror grunnen til at eldre drikker så ofte handler om minst to ting:
– At fastlegen ikke er så flink til å snakke om alkohol. Og
at folk tror det ikke er så skadelig. Kanskje de til og med tror at det er
sunt.
For 10–15 år siden tenkte vi at litt alkohol var sunt. Det
var fordi de som drakk litt, ofte hadde bedre helse enn de som ikke drakk noe.
– Dette skyldes delvis at mange av de som ikke drakk noe, hadde dårligere helse i utgangspunktet. Nettopp derfor sluttet de å drikke,
sier Kamsvåg.
I dag vet vi at selv små mengder alkohol ser ut til å
påvirke hjernen negativt. Alkohol kan øke risikoen for en rekke helseplager,
også demens. Forskningen antyder at det ikke finnes noen trygg nedre grense.
Snakk mer om alkohol
Kamsvåg tror en del fastleger kvier seg for å spørre
pasienten om hvor mye alkohol de drikker.
– Norske studier viser at flere fastleger sier at de syns det
er ubehagelig å spørre. Men det handler om å vise omsorg for pasienten. Leger
bør tørre å spørre pasientene sine om hvor mye de drikker. På samme måte som de
spør om søvn, mat og røyking, som en naturlig del av rutinen, sier han.
Pårørende er en god kilde
Noen ganger, hvis pasienten er inne for vurdering av demens,
kan det være vanskelig å få informasjon om alkoholvaner fra pasienten selv. Da
kan pårørende være en god kilde.
– Det viser seg at pårørende og pasienten oftest var enige
om hvor mye alkohol pasienten drakk. Jeg hadde kanskje trodd at pasienten ville
si at de drakk mindre enn det pårørende sa, sier Kamsvåg.
De gangene de ikke var enige, hadde pasienten som regel
større kognitiv svikt, dårlig hukommelse eller slet med uro og irritabilitet.
Alkohol og ensomhet
Annonse
Noen eldre drikker fordi de føler seg ensomme. Å drikke
alkohol sammen med andre kan gi en følelse av tilhørighet og mening.
Kanskje er
det de to glassene med alkohol som får deg ut av huset en fredag for å ha en
hyggelig kveld med venner.
– Da skal ingen ta fra deg de to glassene. Det skal være lov
å kose seg, men ikke drikk for å få bedre helse, sier Kamsvåg og legger til:
– God informasjon gjør det lettere å ta veloverveide valg.
Derfor er det viktig med mer åpenhet rundt alkohol og eldre, både blant
pasientene og helsepersonell. Dette må vi snakke mer om.
Studien er finansiert av Sykehuset Innlandet og gjennomført ved Forskningssenter for aldersrelatert funksjonssvikt og sykdom (AFS) på Sykehuset Innlandet.
Referanse:
Ben Kamsvåg: Alcohol Consumption among Older Adults seeking Assessment for Cognitive Impairment and Dementia. Doktoravhandling ved NTNU, finansiert av Sykehuset Innlandet HF, 2024. Sammendrag.
