Rundt 10.000 personer blir årlig innlagt på sykehus i Norge med hjerneslag. 

Av disse, får så mange som over 60 prosent vansker med synet etter hjerneslaget. 

Men mange merker ikke selv at de ser dårligere. 

– Det kan være flere grunner til at pasientene ikke merker problemer med synet. Dårlig hukommelse og nedsatt oppmerksomhet er vanlige vansker etter hjerneslag. Hvis pasienten ikke er oppmerksom på ting, kan det være vanskelig å oppdage at du ikke ser like bra som du gjorde før, sier Janne Evensen. 

Hun er spesialist i nevrologisk fysioterapi ved rehabiliteringsavdelingen i Gjøvik, ved Sykehuset Innlandet.

Evensen har forsket på temaet i arbeidet med sin doktorgrad ved Sykehuset Innlandet.

Hun undersøkte om målene slagpasientene satte seg i rehabiliteringen, samstemte med de vanskene de hadde fått etter hjerneslaget.

Gå og egenomsorg var de vanligste målene

Ved å bruke et måleverktøy kalt «Pasientspesifikk funksjonskala» (PSFS), kunne slagpasientene velge opptil fem aktiviteter de ønsket å bli bedre på. Pasientene vurderte også hvor gode de selv syntes de var til å gjennomføre disse aktivitetene.

De vanligste målene handlet om å gå og om egenomsorg. 

De fleste som hadde fått problemer med å gå, hadde som mål å kunne gå bedre. Av de 60 prosentene med nedsatt syn, var det bare 16 prosent som hadde mål om bedre syn. 

Av de 80 prosentene som hadde kognitive vansker, var det bare 10 prosent som hadde mål om å bli bedre.

Kognitive vansker kan være problemer med å lære, huske, planlegge, organisere, konsentrere seg, å oppfatte tid og forstå ord.

Overraskende

– Det var litt overraskende. Det kan hende at disse problemene blir mer merkbare når pasientene kommer tilbake til hverdagslivet etter sykehusinnleggelsen, sier Evensen.

Evensen mener det er viktig at fagfolk vet om disse vanskene, og at vanskene kan være til stede selv om pasientene ikke snakker om dem. 

På avdelingen der hun jobber i Sykehuset Innlandet, har de nå ansatt synspedagoger som kartlegger synet til alle pasientene der det er mistanke om synsvansker.

Klarte å sette seg mål selv

I Evensens studie fant de også ut at slagpasienter som var innlagt på en rehabiliteringsavdeling på sykehus, var i stand til å gjennomføre måleverktøyet PSFS.

– Vi kan også stole på resultatene, og at skjemaet måler det det er ment å måle, sier hun.

Dette har ikke vært undersøkt før. Det har vært usikkerhet rundt om pasientene klarer å velge ut aktiviteter og om de klarer å vurdere seg selv.

Bør brukes sammen med andre skjema

Målene er viktige. De styrer hva pasienten skal trene på, og hva som er viktig for pasienten. 

Evensen anbefaler at PSFS-skjemaet brukes sammen med andre måleverktøy, der fagpersoner vurderer pasientenes funksjon.

Dette for å fange opp de vanskene som pasientene ikke selv er klar over, som syn og kognisjon.

Referanse:

Janne Evensen: The Patient-Specific Functional Scale (PSFS) for measuring rehabilitation goals for patients with stroke. Doktorgradsavhandling, OsloMet, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Sykehuset Innlandet HF

Sykehuset Innlandet HF er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Sykehuset Innlandet HF?

• 

  Pasienter med psykoselidelser ønsker å bestemme mer over egen helse

• 

  Fire av ti ishockeyspillere sliter med helseproblemer

• 

  Halvparten av spedbarna hadde lav B12-status: – Vi vet ikke nok om hva barn trenger av vitaminer

• 

  Hva skjer når pasienten selv får være med å bestemme egen behandling?

• 

  Ammende kvinner og små barn spiser for lite jod

• 

  ADHD eller autisme: – Noen ganger kan det se litt håpløst ut i barndommen og ungdomsårene

Les flere saker fra Sykehuset Innlandet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER