Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sykehuset Innlandet HF - les mer.
Autistiske barn: – Det er lite forskning som følger opp disse barna over tid
Unge autister strever mer med å regulere tanker, følelser og atferd enn tidligere antatt. Disse vanskene fortsetter også når de blir unge voksne, viser ny studie.
Både foreldre og lærere bør legge til rette for barn og unge med kognitive vansker eller problemer med regulering, så lenge det trengs.Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Det er viktig å vite hvordan kognitive
vansker, eller vansker med selvregulering, kan påvirke personer med autisme
gjennom livet, sier Ingrid Nesdal Fossum.
Da blir det lettere å tilpasse krav og forventninger til hver enkelt, og lettere for apparatet rundt å gi den enkelte god støtte og hjelp, utdyper hun.
Nesdal Fossum jobber som psykolog ved Barne- og
ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Lillehammer.
Hun har forsket på hvordan barn og unge med autisme har klart seg etter de fikk diagnosen.
Selvregulering er sentralt for god, psykisk helse
Kognitive vansker kan være problemer med å lære, huske, planlegge, organisere, konsentrere seg, å oppfatte tid og forstå ord.
Selvregulering er evnen til å regulere tanker, følelser og atferd.
Tidsplaner, sjekklister og visuelle hjelpemidler kan være med på å redusere stress og gi overskudd, så eleven blir mer tilgjengelig for læring, sier forsker Ingrid Nesdal Fossum.(Foto: Jarli&Jordan / UiO)
– Problemer med regulering hos barn med autisme kan ha like stor innvirkning på deres psykiske helse og evne til å fungere i hverdagen, som kjernesymptomene ved autisme, sier Fossum.
Ny studie: Har fulgt barna over ti år
Fossums undersøkelse er hennes doktorgradsprosjekt. Dette er en del av
et større prosjekt ved Sykehuset Innlandet, kalt LINEUP-studien.
Dette er en
studie der en gruppe barn med ADHD, autisme og Tourettes syndrom har blitt
fulgt opp i ti år, fra 2009.
– Det finnes en del forskning på
autistiske barn, men det er lite forskning som følger opp disse barna over tid,
sier Fossum.
Undersøkelsen viser at skolen bør legge til
rette for et miljø som tar hensyn til den enkeltes evne til å regulere seg selv.
Viktig med tilrettelegging på skolen
Et viktig steg kan være å skape forutsigbare dager og gode rutiner. Det kan
læreren gjøre med bruk av tidsplaner, sjekklister og visuelle hjelpemidler som
gir bedre oversikt.
– Det kan være med på å redusere stress og
gi overskudd så eleven blir mer tilgjengelig for læring, sier Fossum.
Hun
legger til at disse tiltakene kan være avgjørende for enkeltelever, men til
stor fordel for alle elever.
For mange barn og unge med kognitive
vansker eller problemer med regulering, er det viktig at både foreldre og
lærere fortsetter å legge til rette så lenge det trengs, understreker forskeren.
Annonse
– Noen ganger kan det
være fristende å trappe ned på støtten fordi det virker som at eleven klarer
seg bedre. Men hvis den ekstra støtten nettopp er grunnen til den positive
utviklingen, er det lurt ikke å trappe ned for tidlig, sier Fossum.
Forsker etterlyser et mer inkluderende samfunn
Fossum etterlyser et mer
inkluderende samfunn.
Et samfunn med skoler og arbeidsplasser som er bedre
tilpasset forskjellene som finnes blant oss.
– Jeg ønsker meg et raust samfunn der vi
setter pris på at det finnes mange forskjellige måter å være på. Et mer
inkluderende samfunn gagner oss alle, sier hun.
Ingrid Nesdal Fossum: Autism spectrum disorder in emerging adulthood : a 10-year longitudinal study of executive functions, co-occurring psychopathology symptoms and adaptive functioning. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo, 2024. Nettside ved UiO om avhandlingen.
