Denne artikkelen er produsert og finansiert av Sykehuset Innlandet HF - les mer.
Autistiske barn: – Det er lite forskning som følger opp disse barna over tid
Unge autister strever mer med å regulere tanker, følelser og atferd enn tidligere antatt. Disse vanskene fortsetter også når de blir unge voksne, viser ny studie.
– Det er viktig å vite hvordan kognitive vansker, eller vansker med selvregulering, kan påvirke personer med autisme gjennom livet, sier Ingrid Nesdal Fossum.
Da blir det lettere å tilpasse krav og forventninger til hver enkelt, og lettere for apparatet rundt å gi den enkelte god støtte og hjelp, utdyper hun.
Nesdal Fossum jobber som psykolog ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Lillehammer.
Hun har forsket på hvordan barn og unge med autisme har klart seg etter de fikk diagnosen.
Selvregulering er sentralt for god, psykisk helse
Kognitive vansker kan være problemer med å lære, huske, planlegge, organisere, konsentrere seg, å oppfatte tid og forstå ord.
Selvregulering er evnen til å regulere tanker, følelser og atferd.
– Problemer med regulering hos barn med autisme kan ha like stor innvirkning på deres psykiske helse og evne til å fungere i hverdagen, som kjernesymptomene ved autisme, sier Fossum.
Ny studie: Har fulgt barna over ti år
Fossums undersøkelse er hennes doktorgradsprosjekt. Dette er en del av et større prosjekt ved Sykehuset Innlandet, kalt LINEUP-studien.
Dette er en studie der en gruppe barn med ADHD, autisme og Tourettes syndrom har blitt fulgt opp i ti år, fra 2009.
– Det finnes en del forskning på autistiske barn, men det er lite forskning som følger opp disse barna over tid, sier Fossum.
Undersøkelsen viser at skolen bør legge til rette for et miljø som tar hensyn til den enkeltes evne til å regulere seg selv.
Viktig med tilrettelegging på skolen
Et viktig steg kan være å skape forutsigbare dager og gode rutiner. Det kan læreren gjøre med bruk av tidsplaner, sjekklister og visuelle hjelpemidler som gir bedre oversikt.
– Det kan være med på å redusere stress og gi overskudd så eleven blir mer tilgjengelig for læring, sier Fossum.
Hun legger til at disse tiltakene kan være avgjørende for enkeltelever, men til stor fordel for alle elever.
For mange barn og unge med kognitive vansker eller problemer med regulering, er det viktig at både foreldre og lærere fortsetter å legge til rette så lenge det trengs, understreker forskeren.
– Noen ganger kan det være fristende å trappe ned på støtten fordi det virker som at eleven klarer seg bedre. Men hvis den ekstra støtten nettopp er grunnen til den positive utviklingen, er det lurt ikke å trappe ned for tidlig, sier Fossum.
Forsker etterlyser et mer inkluderende samfunn
Fossum etterlyser et mer inkluderende samfunn.
Et samfunn med skoler og arbeidsplasser som er bedre tilpasset forskjellene som finnes blant oss.
– Jeg ønsker meg et raust samfunn der vi setter pris på at det finnes mange forskjellige måter å være på. Et mer inkluderende samfunn gagner oss alle, sier hun.
Referanser:
Ingrid Nesdal Fossum mfl: Longitudinal Predictors of Adaptive Functioning in Emerging Adults with and without Autism Spectrum Disorder. Res Child Adolesc Psychopathol, 2025. Doi.org/10.1007/s10802-024-01265-y
Ingrid Nesdal Fossum: Autism spectrum disorder in emerging adulthood : a 10-year longitudinal study of executive functions, co-occurring psychopathology symptoms and adaptive functioning. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo, 2024. Nettside ved UiO om avhandlingen.
Fikk du med deg disse artiklene fra Sykehuset Innlandet HF?
-
Mange er ikke klar over at de har fått synsvansker etter hjerneslag
-
Pasienter med psykoselidelser ønsker å bestemme mer over egen helse
-
Fire av ti ishockeyspillere sliter med helseproblemer
-
Halvparten av spedbarna hadde lav B12-status: – Vi vet ikke nok om hva barn trenger av vitaminer
-
Hva skjer når pasienten selv får være med å bestemme egen behandling?
-
Ammende kvinner og små barn spiser for lite jod
