Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nofima - les mer.

Folk føler ansvar for å spise tang og tare fordi det er bærekraftig og miljøvennlig.

Derfor bør du spise tare

Hvordan er det mulig å få flere til å spise tare? Helse og miljø er de to beste argumentene. 

Publisert

Det er ikke fordi den smaker godt, og det er ikke fordi den er lett å finne i butikken. 

Nei, første bud for å få flere til å spise tang og tare: Det er sunt og bærekraftig.

Hva er det som påvirker folk til å spise

– Målet mitt er ikke å overbevise folk. Det er å forstå hva som påvirker dem, sier Florent Govaerts. Han er forsker hos Nofima i Tromsø. Nå har han nettopp tatt doktorgraden på hvordan folk stiller seg til å spise grønt fra havet.

– Vi har jobbet med å se på hva som påvirker forbrukerne i Norge og i Storbritannia. Det som gjør at folk har mest lyst til å spise tang og tare, er at de tror at det er sunt og bra for helsa, forteller han.

Som en god nummer to kommer miljøet:

– Den andre veldig viktige faktoren er at folk føler ansvar for å spise tang og tare fordi det er bærekraftig og miljøvennlig. Det påvirker intensjonene våre mye. Derfor ser vi også at de som har miljøvennlige og bærekraftige verdier, er mer positivt til å kjøpe tang og tare enn de som ser andre verdier som viktigere, forteller Govaerts.

Vanskelig å finne tare i butikken

Problemet er at det er vanskelig å finne produkter av tang og tare i butikkene. Dessuten er det vanskelig å selge på den gode smaken:

– Mange assosierer mat med god smak og kjøper de produktene de synes at er gode. Problemet med tang og tare er at ingen har assosiasjoner til smaken, sier forskeren. 

– Problemet er egentlig at folk har så lite kunnskap om tare, sier Florent Govaerts.

De fleste vet rett og slett ikke hvordan tang og tare smaker.

I tillegg er produktene vanskelige å få tak i. I hvert fall i kjedebutikkene. 

– Her i Tromsø finnes det i internasjonale butikker. For eksempel med varer fra Asia. Men hvis du vil kjøpe tare fra Norge eller hvis du ikke bor i en stor by, er det veldig vanskelig, sier han.

Folk tror at det lukter vondt

Det skorter på kunnskapen om hva tare egentlig er også. 

At noriflakene i sushi er et tareprodukt for eksempel, er det mange som ikke vet.

Sushi er en av de mer kjente rettene hvor man bruker tare.

En annen fordom er at tang og tare lukter vondt. De som har ruslet i fjæra og kjent lukten av det som er skylt på land og ligger der og råtner, har merket seg den lukten – ikke den friske, salte lukten av tare som er sanket for å spises.

– Dessuten synes folk at det er dyrt. Eller rettere sagt: De tror at det er dyrt, forteller Florent Govaerts om forskningen sin.

Næringen må kommunisere til forbrukerne

Rådet hans til sjømatnæringen er å kommunisere mye og godt. 

– De som vil at vi skal spise tare, må gå ut i mediene og prøve å fortelle at dette er et sunt produkt som inneholder masse vitaminer, mineraler og fiber. Det er miljøvennlig – du trenger ikke sprøytemidler eller gjødsel. 

Han sier det gjelder å få ut til folk først at det er sunt og miljøvennlig, og så at det kan smake godt. 

– Problemet er egentlig at folk har så lite kunnskap, sier han.

Florent Govaerts forsker ikke på selve produktene, men han ser at det mangler litt på dem, også. 

– Vi må gi informasjon først, men samtidig må vi ha noen gode produkter på markedet. Det trenger ikke å være så mange i første omgang, men noen få som alle kan like og som samtidig kan være sunt, sier han.

Andre forskere arbeider med å gjøre næringsinnholdet i tareproduktene enda bedre for mennesker. 

– For eksempel er det noen taresorter som inneholder for mye jod, sier Govaerts. 

Han sier det er med tare som med alt annet: Hvis du spiser for mye, blir det ubalanse. Men i Asia spiser mange tang og tare daglig.

– Det jeg tror vi må prøve å lære, er å lage like gode produkter av tang og tare som de gjør i Asia.

Referanser:

Florent Govaerts og Svein Ottar Olsen: Consumers’ values, attitudes and behaviours towards consuming seaweed food products: The effects of perceived naturalness, uniqueness, and behavioural control. Food Research International, 2023. Doi: 10.1016/j.foodres.2022.112417

Florent Govaerts og Svein Ottar Olsen: Exploration of seaweed consumption in Norway using the norm activation model: The moderator role of food innovativeness. Food Quality and Preference, 2022. Doi: 10.1016/j.foodqual.2021.104511.

Cheryl Marie Cordeiro mfl.: Branding Nordic Seaweed: An Applied Multimodal Perspective. ABAC Journal, 2022. Sammendrag. Doi: 10.14456/abacj.2022.38

Powered by Labrador CMS