Det er ikke fordi den smaker godt, og det er ikke fordi
den er lett å finne i butikken.
Nei, første bud for å få flere til å spise tang
og tare: Det er sunt og bærekraftig.
Hva er det som påvirker folk til å spise
– Målet mitt er ikke å overbevise folk. Det er å forstå
hva som påvirker dem, sier Florent Govaerts. Han er forsker hos Nofima i
Tromsø. Nå har han nettopp tatt doktorgraden på hvordan folk stiller seg til å
spise grønt fra havet.
– Vi har jobbet med å se på hva som påvirker forbrukerne i
Norge og i Storbritannia. Det som gjør at folk har mest lyst til å spise tang
og tare, er at de tror at det er sunt og bra for helsa, forteller han.
Som en god nummer to kommer miljøet:
– Den andre veldig viktige faktoren er at folk føler
ansvar for å spise tang og tare fordi det er bærekraftig og miljøvennlig. Det
påvirker intensjonene våre mye. Derfor ser vi også at de som har miljøvennlige
og bærekraftige verdier, er mer positivt til å kjøpe tang og tare enn de som
ser andre verdier som viktigere, forteller Govaerts.
Vanskelig å finne tare i butikken
Problemet er at det er vanskelig å finne produkter av tang
og tare i butikkene. Dessuten er det vanskelig å selge på den gode smaken:
– Mange assosierer mat med god smak og kjøper de
produktene de synes at er gode. Problemet med tang og tare er at ingen har
assosiasjoner til smaken, sier forskeren.
– Problemet er egentlig at folk har så lite kunnskap om tare, sier Florent Govaerts.(Foto: Georg Mathisen)
De fleste vet rett og slett
ikke hvordan tang og tare smaker.
I tillegg er produktene vanskelige å få tak i. I hvert
fall i kjedebutikkene.
– Her i Tromsø finnes det i internasjonale butikker. For
eksempel med varer fra Asia. Men hvis du vil kjøpe tare fra Norge eller hvis du
ikke bor i en stor by, er det veldig vanskelig, sier han.
Folk tror at det lukter vondt
Det skorter på kunnskapen om hva tare egentlig er også.
At noriflakene i sushi er et tareprodukt for eksempel, er det mange som ikke
vet.
Sushi er en av de mer kjente rettene hvor man bruker tare.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
En annen fordom er at tang og tare lukter vondt. De som
har ruslet i fjæra og kjent lukten av det som er skylt på land og ligger der og
råtner, har merket seg den lukten – ikke den friske, salte lukten av tare som
er sanket for å spises.
– Dessuten synes folk at det er dyrt. Eller rettere sagt:
De tror at det er dyrt, forteller Florent Govaerts om forskningen sin.
Annonse
Næringen må kommunisere til forbrukerne
Rådet hans til sjømatnæringen er å kommunisere mye og
godt.
– De som vil at vi skal spise tare, må gå ut i mediene og prøve å
fortelle at dette er et sunt produkt som inneholder masse vitaminer, mineraler
og fiber. Det er miljøvennlig – du trenger ikke sprøytemidler eller gjødsel.
Han sier det gjelder å få ut til folk først at det er sunt og miljøvennlig, og så at det
kan smake godt.
– Problemet er egentlig at folk har så lite kunnskap, sier han.
Florent Govaerts forsker ikke på selve produktene, men han
ser at det mangler litt på dem, også.
– Vi må gi informasjon først, men
samtidig må vi ha noen gode produkter på markedet. Det trenger ikke å være så
mange i første omgang, men noen få som alle kan like og som samtidig kan være
sunt, sier han.
