27. februar 1656 brant 30 talglys i toppen av et tårn på Lindesnes. Norges første fyr var tent.

Det var en dårlig løsning.

Sjøfarende klaget høylytt, og fyret ble slukket etter noen måneder. Det tok 70 år før det ble tent på nytt.

Nøyaktig 300 år senere er det igjen spørsmål om fyrenes evne til å kaste lys der de skal.

– Påfallende utfordring

Du er kanskje ikke klar over det, men langs hele Norges kyst strekker det seg nemlig et museum.

Eller rettere sagt, et nettverk av museer.

Kystverkmusea, kaller de seg. De er fem institusjoner som har gått sammen om å formidle og forske på sjøveien til og fra Norge. Det handler blant annet om fyr, havner og los-virksomhet.

I 17 år har museene jobbet med å formidle Kystverkets historie langs norskekysten. Men hvor godt har museumsmodellen fungert?

Det har forsker Arne Holm sett nøyere på.

– Den mest påfallende utfordringen er mangelen på helhetlig styring, sier Holm.

Han er forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR på OsloMet.

På oppdrag fra Kystverket, som er ansvarlig for Kystverkmusea, har han vurdert om de bør jobbe på en annen måte.

Han har en tydelig anbefaling.

– Det bør bli tydeligere ansvarslinjer. Og arbeidet bør få større prioritet, sier Holm.

Står i skvis

Hvert museum får penger til én fagansatt som skal jobbe fulltid for Kystverkmusea. 

Utfordringen, når fem selvstendige museer går sammen for å danne et tematisk museum for hele Norge, er at folkene er ansatt lokalt. Samtidig skal de jobbe tematisk overordna.

– De ansatte opplever ofte å stå i skvis mellom det lokale museets behov, hvor sjefen deres sitter, og det kystverkfaglige arbeidet de egentlig skal gjøre, sier Holm.

I dag har en koordinator det faglige ansvaret i Kystverkmusea. Men koordinator har ikke personalansvar eller råderett over hvor mye tid de ansatte faktisk bruker på arbeidet.

Flere jobber delvis for Kystverkmusea og delvis for sitt lokale museum. Det oppleves av flere som krevende å dokumentere hvor mye tid som er brukt til hvilken arbeidsgiver. 

Bør bli en enhet

– Det kan virke som om oppgavene for det lokale museet tar av tiden som skulle gått til Kystverkmusea, sier Holm.

Han mener det går ut over formidlingen Kystverkmusea er ment å drive med.

Det er behov for å jobbe frem en mer enhetlig og helhetlig modell for Kystverkets historie og rolle, mener han.

– Kystverkmusea bør bli en enhet, hvor samme ledelse har ansvar for både folk og fag, sier Holm.

Han understreker samtidig at lokal forankring av museet er svært viktig for å fange opp de store variasjonene i hvordan Kystverket har lagt til rette for og utviklet vår lange kystlinje, både som ferdselsåre og som næringsvei.

– Det er helt klart en fordel å kunne formidle historien nært der den har utspilt seg. Det gjør historien lagt mer levende og relevant for oss i dag, sier Holm.

Referanse:

Arne Holm og Ole Andreas Danielsen: Kystverkmusea – en evaluering. NIBR-Rapport, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hele familien til det syke barnet rammes

• 

  Psykiske plager utbredt blant ukrainske flyktninger

• 

  Kun 1 av 10 ukrainere vil tilbake

• 

  Dette holder funksjonshemmede utenfor norsk kulturliv

• 

  Derfor er det bra med minst tre kvinner i styret

• 

  Kritiserer skjermrådene: – Jeg finner ingen grunn til å si at skjermbruk generelt er negativt, sier forsker

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER