– Da vi fikk inn de første dataene, var jeg hundre prosent sikker på at dette måtte være feil. Det avvek såpass mye fra den oppfatningen vi hadde om hvordan dette systemet fungerte. Derfor har vi måttet gjøre mange nye analyser – for å være helt sikre, forteller Hans Petter Sejrup.

Han er pensjonert professor ved Institutt for geovitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).

Sejrup har sammen med kollegaer fra Institutt for geovitenskap (UiB) og en internasjonal forskergruppe undersøkt de øverste sedimentlagene på havbunnenen i Norskehavet, rett under Norskestrømmen. 

Sedimenter på havbunnen er små partikler av sand, leire og rester av planter og dyr som synker ned og legger seg i lag på bunnen av havet over lang tid.

På bunnen i Norskehavet fant de noe helt spesielt.

Et uvanlig detaljert klimaarkiv på havbunnen

Sejrup forteller at forskere har studert endringer i havsystemet bakover i tid.

– Selv har jeg jobbet med denne typen problemstillinger siden tidlig på 80-tallet, sier Sejrup.

Norskestrømmen frakter finkorna partikler nordover. Der strømmen bremses langs kontinentalskråningen, dumpes materialet effektivt på havbunnen – litt som i en elv der strømmen roer seg. 

Over tid bygges sedimentlagene raskt opp. De fungerer derfor som et slags arkiv over klima og havstrømmer.

For rundt 20 år siden identifiserte forskere ved UiB et område som ligger rett under Norskestrømmen. 

Her hadde sedimentene en svært høy tidsoppløsning. Det betyr at én centimeter med sediment tilsvarer omtrent ett år.

Disse sedimentavsetningene ble dermed et arkiv over temperaturutviklingen tilbake i tid.

Målinger som går lenger tilbake enn instrumentelle måleserier

Forskerne kunne også koble disse nye dataene til instrumentelle måleserier som allerede eksisterte.

– Vi har instrumentelle målinger av Golfstrømmen, men de går bare noen tiår tilbake i tid. Derfor er data som viser endringer lenger tilbake viktige for å forstå hvordan systemet fungerer, sier Sejrup.

Forskerne har analysert den øvre delen av en kjerneprøve fra området med såkalt høy sedimentasjonshastighet i Norskehavet. Det handler om et område der partikler legger seg raskt på havbunnen.

I analysene brukte forskerne stabile isotoper – varianter av samme grunnstoff som veier litt forskjellig. Disse fungerer som naturlige spor etter temperatur, vannmasser og klima i fortiden. 

Analysene er gjort på små, encellede organismer med kalkskall som lever i havet.

– Forholdet mellom ulike oksygenisotoper i kalkskallene er blant annet avhengig av vanntemperaturen. Så da bruker vi dette som mål på endringer i vanntemperaturen, forteller Sejrup.

Fant uventede temperatursvingninger

Det ser ut som at det har vært en større variabilitet i vanntemperaturen i Norskestrømmen utenfor kysten av Norge, og at det skjedde rundt 1950-tallet, forklarer Sejrup.

– Før den tid har vi en temperaturkurve som samsvarer med det vi vet fra andre kilder, med en økning i vanntemperaturen fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til midten av århundret, sier han.

Etter dette følger en periode med større variasjon, som varer fram til slutten av 1980-tallet

– I perioden mellom cirka 1950 til slutten av 80-tallet flatet lufttemperaturene ut, med flere relativt kalde år. Dette sammenfaller med en pause i den globale oppvarmingen, sier Sejrup. 

Kaldere vann utenfor norskekysten bremset varmetransporten nordover mot Arktis, noe som også påvirket lufttemperaturen. Dette kan bidra til å forklare hvorfor den globale oppvarmingen ser ut til å ha stoppet opp rundt 1950-tallet, legger han til.

Sejrup påpeker at den globale oppvarmingen tok seg opp igjen mot slutten av 1980-tallet.

Ikke én forklaring, men en viktig brikke

Sejrup understreker at endringene i Norskestrømmen ikke alene forklarer klimavariasjonene i Skandinavia.

– Dette er ikke den eneste grunnen. Det finnes andre komponenter. Temperaturkurven vi har laget viser likevel tydelige endringer som også går parallelt med endringer i primærproduksjonen – altså hvor mye planteplankton som produseres i havet, sier han, og fortsetter:

– Vi vet at Norskestrømmen er viktig for klimaet vårt, og det har vært mye diskusjon om hvor stabil den er, og om den kan kollapse. Vi kan ikke peke fremover, men resultatene våre viser at temperaturforholdene i strømmen faktisk har vært ustabil i en periode fra midten av forrige århundre.

Sejrup mener informasjonen forskerne nå har fått tilgang til er helt unik.

– Vi har funnet en ny brikke i puslespillet for å få et bedre kunnskapsgrunnlag om havstrømmene og deres rolle i klimasystemet. Nå har vi mer detaljert informasjon om det som skjedde før man begynte å få instrumentelle målinger på Norskestrømmen. 

Det er viktig informasjon for å forstå hele systemet, mener han. 

– Hvis vi skal prøve å si noe om framtiden, må vi forstå systemet godt. Nå trengs det mer forskning på feltet, sier Sejrup.

Referanse:

Hans Petter Sejrup mfl.: Foraminiferal isotopic evidence of abrupt mid-20th century onset of hydrographic instability in Nordic Seas inflow waters. Sci Rep., 2026. Doi.org/10.1038/s41598-025-32210-8

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Forstyrrelser i dette systemet i kroppen kan forårsake sykdom

• 

  Sjeldent tilfelle: Ytre høyre i Spania er delt i to

• 

  Overgangsalder før 40 år: Evighetskjemikalier kan være nøkkelen

• 

  Strøm mot depresjon: Dette kan påvirke hvem som får effekt

• 

  Kvantefysikk kan være nøkkelen til å oppdage kreft tidlig

• 

  – Ingen hadde snakket om Grønland om det ikke hadde vært for Trump

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER