Du har sikkert hørt det før: Over 70 prosent av planeten vår er dekket av hav.
I dette havet foregår nær halvparten av all fotosyntese på jorda. Mye takket være mikroplankton. Det er ørsmå, encellede planter som driver fritt i de øverste, solfylte vannlagene.
Når disse bittesmå algene blomstrer opp, skjer det ved at de fanger opp sollys, sammen med karbondioksid.
Resultatet er oksygen som slippes ut igjen, og sukkerstoffer som brukes til å bygge nye algeceller.
– Når havet tar opp karbondioksid fra atmosfæren, kan vi se på det som en tjeneste havet utfører, for oss, sier forsker Francesca Verones.(Foto: Francesca Verones / NTNU)
Vi finner mikroplast overalt
– Vi er nødt til å se på helheten om vi skal finne en løsning, sier professor Verones.(Foto: Titt Melhuus)
Nå har algene fått en ny nabo i vannmassene. Mikroplast, ørsmå plastpartikler, finnes nå overalt i havet. Fra de tettest befolkede kystområder, til avsidesliggende farvann i Arktis og Antarktis.
– Havet er kjempeviktig for å ta opp karbon fra atmosfæren. Mellom 25 og 30 prosent av all menneskeskapt CO2 tas opp av havet. Planteplankton spiller en viktig rolle i dette. Hva skjer da om mikroplasten i havet påvirker planktonet?
Den som stiller spørsmålet, er forsker Francesca Verones.
Havet utfører tjenester for oss
Hun og kollegene hennes ved NTNUs Institutt for energi- og prosessteknikk jobber med å sette mål på hvordan plast påvirker havet.
Ikke bare i form av forurensning på stedet, men når det gjelder alt havet betyr for oss. Som spiskammers, som buffer for klimagasser, som rekreasjonsområde.
– Vi ser på hvordan plast påvirker det vi kaller økosystemtjenester, altså de tjenestene vi mottar fra økosystemene. Når havet tar opp CO2 fra atmosfæren, kan vi se på det som en tjeneste havet utfører, for oss, forklarer Verones.
Vi må snakke om plastforurensning, mener forsker Francesca Verones. – Folk er ganske godt kjent med at plast i havet er et problem, men blir likevel overrasket når de får vite at mye av plasten kommer fra vårt eget nærmiljø.(Foto: Francesca Verones / NTNU)
Plasten skygger for sola
Forskerne har samlet inn data for planteplankton fra ulike klimasoner verden over, og brukt laboratoriedata for å fastsette i hvilken grad veksten begrenses av mikroplast.
Slik har de regnet seg frem til hvor stor effekt – gjennomsnittlig – en viss konsentrasjon av mikroplast vil ha på alger i ulike regioner eller klimasoner, og på verdensbasis.
– Mikroplast påvirker algeveksten på ulike måter. En ting er giftighet, som i PVC. Men plast kan også føre til at mindre sollys trenger ned i vannet, det kan gi fysiske skader eller føre til oksidativt stress i algecellene, sier forskeren.
Resultatene fra studien viser at den negative effekten på karbonopptaket var størst i tørre og tropiske regioner.
– Ikke snakk om en kjempestor andel
Annonse
Disse klimaområdene har både høyest karbonopptak samtidig som at de er mest sårbare for påvirkning fra mikroplast.
– I disse områdene fant vi at mikroplast kunne redusere opptaket med henholdsvis 25.000 og 48.000 tonn i løpet av et år. Det er ikke snakk om en kjempestor andel, påpeker Verones.
Det totale opptaket av karbon i havet i løpet av et år er beregnet til to milliarder tonn.
– Men vi skal huske at mengden mikroplast i havet bare øker og øker. All plast som kastes i naturen, ender til slutt opp i havet. Konsentrasjonene kommer til å øke, sier hun.
Forskerne fant at påvirkningen var størst i tørre og i tropiske klimaregioner. Disse regionene er særlig sårbare for forurensning av mikroplast.(Foto: Francesca Verones / NTNU)
Vi må se på plasten i et livsløpsperspektiv
Hensikten med studien har vært å kunne legge effekten mikroplast har på karbonopptak inn i en livsløpsanalyse for plast.
En livsløpsanalyse sier noe om den totale påvirkningen et produkt har på miljøet. Fra det skapes eller produseres, gjennom bruk og til det til slutt kastes og går i oppløsning.
– Livssyklusanalyse er en metode der vi ser på alle de ulike stegene i produktets livssyklus, der vi kan se på de ulike påvirkningene samtidig. Det kan være snakk om tusenvis av faktorer. Målet er at det skal bli mest mulig helhetlig, sier Verones.
Dyr vikler seg inn i og spiser plast
Det kan handle om hvor mye vann som går med til produksjon, hvor mye energi som går med under bruk, i hvilken grad produktet kan resirkuleres, og ikke minst hvordan avfallet påvirker naturen.
Forskningen er en del av et bredt EU-finansiert prosjekt, der forskere ser på hvordan plast påvirker havet gjennom et slikt livsløpsperspektiv.
– Vi ser på hvordan plast påvirker biodiversitet, for eksempel ved at dyr vikler seg inn i, eller spiser, plast. Vi ser på hvordan plast påvirker spredning av fremmede arter, for eksempel ved at arter fester seg til plast og slik blir transportert jorda rundt. Og så ser vi på hvordan plast påvirker økosystemtjenester, som karbonopptak, forklarer Verones.
Annonse
Dette er en tredobbel krise
Dette er første gangen forskere har sett på hvordan plast påvirker karbonopptaket i verdenshavene og satt dette inn i en livssyklusanalyse, forteller Verones.
– Grunnen til at vi velger å gjøre det slik, er at livsløpsanalyser er en av få metodikker som klarer å dekke alle områder i det FN kaller «The triple planetary crisis».
Den tredobbelte planetkrisen viser til de tre viktigste sammenvevde utfordringene menneskeheten står overfor i dag:
Klimaendringer, forurensning og tap av biologisk mangfold.
Hver av disse utfordringene har sine egne årsaker og konsekvenser, og ifølge FN må alle løses dersom vi skal ha en levedyktig fremtid på denne planeten.
– Vi har en klimakrise, en naturkrise og en forurensningskrise. Livsløpsanalyser klarer å fange opp alle disse aspektene. Vi er nødt til å se på helheten om vi skal finne en løsning, sier Verones.
