For første gang i menneskehetens historie: 
Menn har nå færre barn enn kvinner

Forskerne har undersøkt om menn eller kvinner får færrest barn. 

Studien viser at skjevheter i befolkningen over hele verden, særlig en økende andel menn, påvirker menns fruktbarhet.

Mannen sakker akterut

– På verdensbasis har kvinner nå høyere fruktbarhet enn menn. Dette ser ut til å fortsette framover, sier forsker Vegard Fykse Skirbekk.

Han har ledet forskerteamet. Dette består blant annet av forskere fra Max Planck institutt for demografiforskning og FNs befolkningsavdeling. 

De har undersøkt utviklingen og framtidige trender i kjønnsforskjeller i fruktbarhet.

Forskerne har analysert hvordan ubalanser i sammensetningen av befolkningen påvirker menns fruktbarhet. 

Forskerne har blant annet hentet informasjon fra FN-rapporten World Population Prospects. De har også brukt statistiske metoder.

Jenter aborteres bort

– Hovedfunnene viser et vendepunkt i historien fra høyere fruktbarhetstall blant menn til høyere fruktbarhetstall hos kvinner. Dette skjedde i 2024 globalt. Endringen drives av en økning i andelen menn i befolkningen, forklarer Skirbekk.

Studien han har ledet ble nylig publisert i det vitenskapelige tidskriftet PNAS.

Forskerne trekker fram langsiktige globale utviklingstrekk. 

Det handler om et økende antall kjønnsselektive aborter i enkelte land, der jenter velges bort. 

Det handler også om lavere dødelighet blant menn, samt at det nå blir født betydelig flere menn enn kvinner i året.

– Historisk sett døde mannsoverskuddet ut før de nådde fruktbar alder. Nå er ikke det lenger tilfelle, utdyper Skirbekk.

Mer likestilte land har gått foran

Overgangen fra høyere fruktbarhet blant menn til høyere fruktbarhet blant kvinner har skjedd på ulike tidspunkter globalt. 

Dette henger sammen med befolkningsutviklingen, viser studien.

I Oseania, Sør-Amerika og Asia har denne overgangen først nylig skjedd. 

I Afrika, sør for Sahara, er det lite sannsynlig at man vil se en overgang fra høyere fruktbarhetstall for menn til høyere fruktbarhetstall for kvinner før 2100. 

Dette fordi nedgangen i fruktbarhet nå har stoppet opp samtidig som dødeligheten fortsatt er høy, ifølge forskerne.

I de fleste europeiske og nordamerikanske land skjedde dette skiftet allerede på 1960- og 70-tallet. I latinamerikanske land har skiftet kommet senere.

For mange menn

Den lave fruktbarheten hos menn tiltar som følge av den voksende andelen menn i befolkningen. 

Skirbekk peker på utfordringer for samfunnet.

– Utfordringene rammer særlig menn som forblir barnløse. Dette er en tilstand som ofte henger sammen med dårligere helse og økt avhengighet av profesjonell omsorg i alderdommen, sier han.

Skirbekk mener det trengs politiske løsninger for å motvirke kjønnsforskjeller i fruktbarhet og konsekvensene av disse, som for eksempel barnløshet blant menn.

Forskerne foreslår tre konkrete tiltak for å motvirke de sosiale konsekvensene av denne utviklingen.

Tre konkrete tiltak

• Styrke kvinners stilling i samfunnet, blant annet for å motvirke kjønnsselektive aborter.
• Satse på utdanning og skape arbeidsplasser. Disse kan gi barnløse og enslige menn mulighet til en stabil yrkeskarriere. Dette kan redusere sårbarheten overfor organisert kriminalitet.
• Sosialt tilbud til enslige og barnløse menn. Dette kan for eksempel handle om vennekretser og nettverk. Andre tilbud kan være legalisering av assistert befruktning og lignende teknologiske løsninger.

– Dersom utfordringene til disse mennene ikke tas på alvor, risikerer vi et tilbakeslag for likestillingen og økte sosiale konflikter, sier Skirbekk.

Referanse:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Derfor sparer edderkoppen den farligste giften til slutt

• 

  For «Amalie» var det knusende å komme i fengsel. Men der ble hun rusfri

• 

  Utdanning lønner seg

• 

  – Jeg får pulsen opp hver gang noen sier at barn og unge er digitalt innfødte

• 

  Regnestykkene hans er for vanskelige for en datamaskin

• 

  Betennelse i tannkjøttet kobles til diabetes, hjertesykdommer og Alzheimers

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Henrik-Alexander Schubert mfl.: Masculinization of populations reverses sex differences in fertility. PNAS, 2026. Doi.org/10.1073/pnas.2533317123