Da en fransk luftballong ble tatt av vinden og endte opp i Norge
Det som skulle være en kort tur ut av Paris, endte med å bli en 15 timers lang og luftig reise for to franskmenn. Endelig destinasjon ble Seljord i Telemark.
Den 22 meter høye luftballongen svever over den norske fjellheimen. Turen skulle vise seg å bli rekordlang: nemlig 1.200 km. Det lengste en bemannet luftballong hadde reist på den tiden.(Foto: Kleppensamlingen, Norsk Teknisk Museum)
Høsten 1870 var Paris omringet av prøyssiske styrker under
den fransk-tyske krigen. Beleiringen isolerte hovedstaden fullstendig. Jernbaner
og telegraflinjer ble kuttet.
Pariserne sultet.
For å bryte isolasjonen tok pariserne i bruk luftballonger som kunne frakte post og viktige meldinger ut av byen.
– Frankrike har en lang tradisjon med bemannede
luftballonger, som går tilbake til slutten av 1700-tallet, sier Ketil Gjølme Andersen.
Han er førstekonservator ved Norsk Teknisk Museum.
– I løpet av de fire månedene beleiringen varte, ble det
sendt opp 67 bemannede ballonger, sier Andersen.
– Dette er jo egentlig starten på det vi kan kalle luftpost.
For å spare vekt ble det brukt ultratynt papir, og aviser
ble fotografert ned i miniatyrformat.
Det var i denne pressende situasjonen La Ville d‘Orléans
ble sendt opp.
Paul Rolier hadde nylig giftet seg da han la ut på ferden. Hjemme satt den unge kona som var svært bekymret for oppdraget til mannen.(Foto: Ukjent, Norsk Folkemuseum)
En hemmelig melding
Den 24. november 1870 sendes ballong nummer 33, La
Ville d’Orléans, opp fra Paris.
Om bord var ballongføreren Paul Rolier og kureren Léon
Bézier. Med seg hadde de fire postsekker, men også en hemmelig, kodet melding som
var sydd inn i klærne til Bézier.
Meldingen skulle til den franske krigsministeren Léon
Gambetta, som befant seg i byen Tours. Planen var å koordinere et angrep på de
prøyssiske styrkene.
– Det var helt avgjørende at den meldingen kom fram raskt
til Tours, sier Andersen.
Léon Bézier bar på den hemmelige krigsmeldingen. I følge en teori kan han også hatt et personlig motiv for å forlate Paris, etter mistanke i en bedragerisak.(Foto: Ukjent, Norsk Folkemuseum)
Vindens makt
Ballongen steg opp i nattemørket for å unngå å bli skutt ned
av de prøyssiske styrkene.
Men i lufta mistet de kontrollen.
– De kunne ikke styre retningen. De var helt avhengige av
vinden, sier Andersen.
Annonse
I løpet av natten ble ballongen tatt av kraftige
luftstrømmer og drev langt bort fra den planlagte ruta. Da det lysnet var det
tåkete, og de visste ikke hvor de var.
Så hører de en vedvarende rumling.
Da tåken lettet så de havet under seg.
– Da begynner de å forstå at dette kan gå riktig galt. Da
var det ganske laber stemning, forteller Andersen.
På et tidspunkt skal de ha vurdert å sette fyr på ballongen,
overbevist om at de uansett var på vei mot en sikker død.
For å vite hvilken vei vinden blåste, brukte Rolier og Bézier tynt sigarettpapir. Bagasjen ombord inkluderte brød og vin, fire postsekker, sandsekker, seks brevduer, en elektrisk lykt med batteri og en ankerline.(Illustrasjon: Norsk Teknisk Museum)
Nær styrt i havet
Situasjonen var dramatisk.
I et forsøk på å komme seg ned mot vannet og et skip de hadde fått øye på, kastet de ut
ankerlinen. Det viste seg å være en tabbe.
– Linen iser og blir veldig tung, slik at kurven blir trukket
helt ned mot vannet. Plutselig befinner de seg omtrent i vannoverflaten,
forteller Andersen.
For å komme seg opp igjen kastet de ut sandsekkene. Det var
ikke nok.
– Til slutt måtte de kutte linen til en av postsekkene, sier
Andersen.
Sekken gikk i sjøen nær Mandal.
Annonse
Dette var akkurat nok til at ballongen begynte å stige og begynte å drive inn over land.
La Ville d'Orléans holder seg så vidt over havoverflaten utenfor Mandal.(Illustrasjon: Norsk Teknisk Museum)
Alene i vinterfjellet
Ved Lifjell i Telemark begynte gassen å ta slutt.
Kurven slo borti et tre og Rolier ble kastet ut i den kalde
snøen.
– Kurven ble da lettere og begynte å stige igjen. Bézier hadde
satt foten fast i et tau, men klarte til slutt å komme seg løs. Han falt fra
noen meters høyde ned i dyp snø, forteller Andersen.
Ballongen fløy videre uten dem.
De to mennene overlevde, men befant seg plutselig midt i den
norske vinteren – uten utstyr og uten å vite hvor de var.
– De sto der i uniform og lette sko, ikke kledd for vinter i
det hele tatt, sier Andersen.
Mennene vandret rundt i snøen før de fant ly i en enkel koie.
Dagen etter fortsatte vandringen.
Etter langt om lenge møtte de to lokale tømmerhoggere, Harald
og Klas Strand, som tok dem med til gården sin.
– Ved hjelp av en fyrstikkeske merket «Christiania» forsto franskmennene
hvor de befant seg og hvor de måtte dra, sier Andersen.
Rolier og Bézier i snødekte Lifjell i Telemark.(Illustrasjon: Norsk Teknisk Museum)
Fra fjell til fest
Annonse
Nyheten om ballongferden spredte seg raskt.
– Rolier og Bézier ble først fraktet til Seljord, så til Kongsberg,
videre til Hokksund og deretter til Drammen. I flere vinduer hang det franske
flagg. Til slutt ankom de Christiania, hvor de ble møtt med en varm mottakelse
i Gamle Logen, forteller Andersen.
Blant de fremmøtte var Bjørnstjerne Bjørnson, som holdt en
tale, og Jonas Lie som hadde skrevet en sang for anledningen.
– De ble rett og slett kjendiser. Avisene plukket raskt opp
historien, sier Andersen.
I Christiania fikk Bézier sendt den viktige krigsmeldingen
via telegraf.
– Da var det imidlertid for sent til å koordinere den
planlagte militære operasjonen, forteller Andersen.
Om det ville ha påvirket krigens utfall er usikkert.
– De franske styrkene var trolig ikke i stand til å stå imot
de store prøyssiske styrkene, sier Andersen.
Det gikk 14 dager fra avreise i Paris til Rolier og Bézier igjen
satte foten på fransk jord.
Kurven forble i Norge og ble gitt til Universitet i Oslo av den franske staten. Deretter ble den gitt til Teknisk Museum hvor den er i dag. Kurven har vært utstilt siden 1932.(Foto: Maren Skullerud Fergestad)
Et glimt inn i et beleiret Paris
Selve luftballongen endte opp i Krødsherad, med bagasjen mirakuløst om bord.
– Alle postsekkene ble brakt til Christiania og distribuert.
Sekken som havnet i sjøen, ble funnet, og disse brevene ble også sendt ut,
forteller Andersen.
Mange av brevene som ble fraktet ut av Paris med
luftballonger i denne perioden, finnes fremdeles i dag.
Annonse
– Det har utviklet seg til et eget forskningsfelt å
analysere disse brevene. De sier noe om krigen, men gir også sosiologisk og
antropologisk kontekst. De gir innsikt i hvordan hverdagslivet i Paris var på
denne tiden, forklarer Andersen.
I januar 1871 ble La Ville d'Orleans vist fram som en del av en større utstilling på Christiania Tivoli ved Klingenberg. Til anledningen smeltet Gullsmed Tostrup om batteriet fra ballongen til små medaljer. Disse ble solgt til inntekt for de franske krigsofrene.(Foto: Maren Skullerud Fergestad)
Fra luftballonger til droner
– Det er en historie med både geopolitisk og storpolitisk betydning, og det gjør den særlig interessant. Samtidig som at den også har teknologisk betydning, sier Andersen.
Luftballongene representerer også et viktig steg i
utviklingen av luftfarten.
– De kan ses som en forløper til luftskipene, sier Andersen
Luftskip var populære i et par tiår i første halvdel av
1900-tallet.
Den 14. april i år var det 100 år siden luftskipet «Norge»
kom til Oslo før sin ferd til USA via Nordpolen.
– Luftskipet kan på mange måter forstås som et forsøk på å
gjøre luftballongen manøvrerbar ved hjelp av motor, sier Andersen.
Det finnes også paralleller til dagens krigføring.
– Gjennom 1800-tallet, og også under første verdenskrig, ble
luftballonger brukt til militær rekognosering og overvåkning av fienden, sier
Andersen.
Han peker på at dette kan sammenlignes med dagens droner,
som også gir oversikt over slagmarken fra luften. Men det er en viktig
forskjell.
– Mens luftballongene først og fremst var defensive overvåkningsverktøy, har moderne droner utviklet seg til høyteknologiske og offensive våpen – noe luftballongene
aldri ble, sier Andersen.