Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

Da en fransk luftballong ble tatt av vinden og endte opp i Norge

Det som skulle være en kort tur ut av Paris, endte med å bli en 15 timers lang og luftig reise for to franskmenn. Endelig destinasjon ble Seljord i Telemark.

Ballong flyr over snødekt dal omgitt av fjell og skog

Den 22 meter høye luftballongen svever over den norske fjellheimen. Turen skulle vise seg å bli rekordlang: nemlig 1.200 km. Det lengste en bemannet luftballong hadde reist på den tiden.

(Foto: Kleppensamlingen, Norsk Teknisk Museum)

Maren Skullerud Fergestad Maren Skullerud Fergestad journalist

Publisert 24.05.2026 - 00:01

Høsten 1870 var Paris omringet av prøyssiske styrker under den fransk-tyske krigen. Beleiringen isolerte hovedstaden fullstendig. Jernbaner og telegraflinjer ble kuttet.

Pariserne sultet.

For å bryte isolasjonen tok pariserne i bruk luftballonger som kunne frakte post og viktige meldinger ut av byen.

– Frankrike har en lang tradisjon med bemannede luftballonger, som går tilbake til slutten av 1700-tallet, sier Ketil Gjølme Andersen.

Han er førstekonservator ved Norsk Teknisk Museum.

– I løpet av de fire månedene beleiringen varte, ble det sendt opp 67 bemannede ballonger, sier Andersen.

– Dette er jo egentlig starten på det vi kan kalle luftpost.

For å spare vekt ble det brukt ultratynt papir, og aviser ble fotografert ned i miniatyrformat.

Det var i denne pressende situasjonen La Ville d‘Orléans ble sendt opp.

Sort-hvitt portrett av ung mann i sjøoffiserslue og frakk som sitter i studio. — Paul Rolier hadde nylig giftet seg da han la ut på ferden. Hjemme satt den unge kona som var svært bekymret for oppdraget til mannen.

En hemmelig melding

Den 24. november 1870 sendes ballong nummer 33, La Ville d’Orléans, opp fra Paris.

Om bord var ballongføreren Paul Rolier og kureren Léon Bézier. Med seg hadde de fire postsekker, men også en hemmelig, kodet melding som var sydd inn i klærne til Bézier.

Meldingen skulle til den franske krigsministeren Léon Gambetta, som befant seg i byen Tours. Planen var å koordinere et angrep på de prøyssiske styrkene.

– Det var helt avgjørende at den meldingen kom fram raskt til Tours, sier Andersen.

Gammelt svart-hvitt portrett av ung mann i uniform med lue i oval ramme. — Léon Bézier bar på den hemmelige krigsmeldingen. I følge en teori kan han også hatt et personlig motiv for å forlate Paris, etter mistanke i en bedragerisak.

Vindens makt

Ballongen steg opp i nattemørket for å unngå å bli skutt ned av de prøyssiske styrkene.

Men i lufta mistet de kontrollen.

– De kunne ikke styre retningen. De var helt avhengige av vinden, sier Andersen.

Annonse

I løpet av natten ble ballongen tatt av kraftige luftstrømmer og drev langt bort fra den planlagte ruta. Da det lysnet var det tåkete, og de visste ikke hvor de var.

Så hører de en vedvarende rumling.

Da tåken lettet så de havet under seg.

– Da begynner de å forstå at dette kan gå riktig galt. Da var det ganske laber stemning, forteller Andersen.

På et tidspunkt skal de ha vurdert å sette fyr på ballongen, overbevist om at de uansett var på vei mot en sikker død.

Svart-hvitt tegning av luftballongkurv med person og sandsekker i mørk himmel. — For å vite hvilken vei vinden blåste, brukte Rolier og Bézier tynt sigarettpapir. Bagasjen ombord inkluderte brød og vin, fire postsekker, sandsekker, seks brevduer, en elektrisk lykt med batteri og en ankerline.

Nær styrt i havet

Situasjonen var dramatisk.

I et forsøk på å komme seg ned mot vannet og et skip de hadde fått øye på, kastet de ut ankerlinen. Det viste seg å være en tabbe.

– Linen iser og blir veldig tung, slik at kurven blir trukket helt ned mot vannet. Plutselig befinner de seg omtrent i vannoverflaten, forteller Andersen.

For å komme seg opp igjen kastet de ut sandsekkene. Det var ikke nok.

– Til slutt måtte de kutte linen til en av postsekkene, sier Andersen.

Sekken gikk i sjøen nær Mandal.

Annonse

Dette var akkurat nok til at ballongen begynte å stige og begynte å drive inn over land.

Luftballong i stormfullt hav med bølger og skip i bakgrunnen — La Ville d'Orléans holder seg så vidt over havoverflaten utenfor Mandal.

Alene i vinterfjellet

Ved Lifjell i Telemark begynte gassen å ta slutt.

Kurven slo borti et tre og Rolier ble kastet ut i den kalde snøen.

– Kurven ble da lettere og begynte å stige igjen. Bézier hadde satt foten fast i et tau, men klarte til slutt å komme seg løs. Han falt fra noen meters høyde ned i dyp snø, forteller Andersen.

Ballongen fløy videre uten dem.

De to mennene overlevde, men befant seg plutselig midt i den norske vinteren – uten utstyr og uten å vite hvor de var.

– De sto der i uniform og lette sko, ikke kledd for vinter i det hele tatt, sier Andersen.

Mennene vandret rundt i snøen før de fant ly i en enkel koie. Dagen etter fortsatte vandringen.

Etter langt om lenge møtte de to lokale tømmerhoggere, Harald og Klas Strand, som tok dem med til gården sin.

– Ved hjelp av en fyrstikkeske merket «Christiania» forsto franskmennene hvor de befant seg og hvor de måtte dra, sier Andersen.

Tegning av luftballong som har landet i et snødekt fjell med mennesker ved gondolen — Rolier og Bézier i snødekte Lifjell i Telemark.

Fra fjell til fest

Annonse

Nyheten om ballongferden spredte seg raskt.

– Rolier og Bézier ble først fraktet til Seljord, så til Kongsberg, videre til Hokksund og deretter til Drammen. I flere vinduer hang det franske flagg. Til slutt ankom de Christiania, hvor de ble møtt med en varm mottakelse i Gamle Logen, forteller Andersen.

Blant de fremmøtte var Bjørnstjerne Bjørnson, som holdt en tale, og Jonas Lie som hadde skrevet en sang for anledningen.

– De ble rett og slett kjendiser. Avisene plukket raskt opp historien, sier Andersen.

I Christiania fikk Bézier sendt den viktige krigsmeldingen via telegraf.

– Da var det imidlertid for sent til å koordinere den planlagte militære operasjonen, forteller Andersen.

Om det ville ha påvirket krigens utfall er usikkert.

– De franske styrkene var trolig ikke i stand til å stå imot de store prøyssiske styrkene, sier Andersen.

Det gikk 14 dager fra avreise i Paris til Rolier og Bézier igjen satte foten på fransk jord.

Luftballongkurv i rotting henger fra taket foran rød murvegg innendørs — Kurven forble i Norge og ble gitt til Universitet i Oslo av den franske staten. Deretter ble den gitt til Teknisk Museum hvor den er i dag. Kurven har vært utstilt siden 1932.

Et glimt inn i et beleiret Paris

Selve luftballongen endte opp i Krødsherad, med bagasjen mirakuløst om bord.

– Alle postsekkene ble brakt til Christiania og distribuert. Sekken som havnet i sjøen, ble funnet, og disse brevene ble også sendt ut, forteller Andersen.

Mange av brevene som ble fraktet ut av Paris med luftballonger i denne perioden, finnes fremdeles i dag.

Annonse

– Det har utviklet seg til et eget forskningsfelt å analysere disse brevene. De sier noe om krigen, men gir også sosiologisk og antropologisk kontekst. De gir innsikt i hvordan hverdagslivet i Paris var på denne tiden, forklarer Andersen.

Metallnål med rund gullfarget medaljong på hvit bakgrunn — I januar 1871 ble La Ville d'Orleans vist fram som en del av en større utstilling på Christiania Tivoli ved Klingenberg. Til anledningen smeltet Gullsmed Tostrup om batteriet fra ballongen til små medaljer. Disse ble solgt til inntekt for de franske krigsofrene.

Fra luftballonger til droner

– Det er en historie med både geopolitisk og storpolitisk betydning, og det gjør den særlig interessant. Samtidig som at den også har teknologisk betydning, sier Andersen.

Luftballongene representerer også et viktig steg i utviklingen av luftfarten.

– De kan ses som en forløper til luftskipene, sier Andersen

Luftskip var populære i et par tiår i første halvdel av 1900-tallet.

Den 14. april i år var det 100 år siden luftskipet «Norge» kom til Oslo før sin ferd til USA via Nordpolen.

– Luftskipet kan på mange måter forstås som et forsøk på å gjøre luftballongen manøvrerbar ved hjelp av motor, sier Andersen.

Det finnes også paralleller til dagens krigføring.

– Gjennom 1800-tallet, og også under første verdenskrig, ble luftballonger brukt til militær rekognosering og overvåkning av fienden, sier Andersen.

Han peker på at dette kan sammenlignes med dagens droner, som også gir oversikt over slagmarken fra luften. Men det er en viktig forskjell.

– Mens luftballongene først og fremst var defensive overvåkningsverktøy, har moderne droner utviklet seg til høyteknologiske og offensive våpen – noe luftballongene aldri ble, sier Andersen.