Dåpskjolene har ikke alltid vært hvite

På 1700-tallet var det vanlig at brudekjolene ble sydd om til dåpsklær. De var fargerike med mye pynt, som regel en cape svøpt rundt barnet.

Skikken kom fra et forbud.

På 1700-tallet bestemte kong Christian 7 av Danmark-Norge at silke var forbudt for vanlige folk.

– Kongen ville få ned forbruket til sine undersåtter. Målet var å opprettholde forskjellen mellom de sosiale lagene, sier Bjørn Sverre Hol Haugen. 

Han er drakthistoriker på Norsk folkemuseum.

Forbudt å kjøpe silke

I 1783 ble loven strammet inn, nå med en ny begrunnelse. Det var uheldig for Danmark-Norges økonomi at det ble sløst så mye penger på importert silke. 

Forbudet gjaldt ikke adelen, prestene og embetsmennene, det vil si eliten av statsansatte med høyere utdanning. 

Loven ble kalt overdådighetsforordningen. Det gjaldt innkjøp av silke, men også bryllupsfeiring. Nå skulle det bli slutt på de store bryllupene som gikk over flere dager. Det fikk holde med én dag. 

På denne tiden var det mange rike bønder. De hadde tjent gode penger på tømmer som ble eksportert ut i Europa. De likte dårlig at de ikke fikk kjøpe silke.

Fikk lov til å bruke det de hadde fra før

– Bønder på østlandsområdet allierte seg med embetsstanden og skrev protestbrev til kongen i København. Hvis begrunnelsen for silkeforbudet var økonomi, så var det ikke fornuftig å be folk slutte å bruke klærne de allerede hadde, forteller Haugen.

Kongen ga dem utsettelse i tre år. 

Brevene til og fra kongen er bevart, og Haugen mener de forteller mye om folks forhold til klær på 1700-tallet. Blant annet står det: «En silkekåpe kan en kone ha på levetiden.»

Da fristen gikk ut, skrev bøndene at plaggene fortsatt holdt – og ville holde livet ut. Kongen holdt fast på forbudet mot nyinnkjøp, men lot folk få bruke de silkeplaggene de allerede hadde. 

Loven var likevel vanskelig å håndheve, forteller Haugen. Lensmennene hadde verken tid eller lyst til å kontrollere folks garderober og brylluper – særlig siden mange av dem selv mente forbudet ikke gjaldt dem.

Kongen beordret kontroll. Noen lensmenn fulgte opp og lagde lister over silkeplaggene i sine bygder. De fleste lensmennene lot være. 

Forbudt med silke i bondedåpene

Velstående familier hadde dåpsplagg i silke. Det var nå forbudt for bøndene. De valgte ulike strategier.

– Noen var lojale til forbudet og brukte ull og lin i dåpsplaggene. Andre valgte å betale bøtene for å bruke silke. Slik viste de at de hadde penger nok, sier Haugen.

Andre kjøpte stoffer som lignet på silke. I England produserte de tekstiler av ull og lin som var tynne og blanke. Norske bønder hadde gode handelsforbindelser dit, og de silkelignende ullstoffene fikk et marked her i landet.

Plaggene ingen eide

Andre bønder fant et smutthull i loven.

Dåpsplaggene gikk på rundgang i familiene. Dermed tilhørte de ingen.

Skifteprotokollene viser dette. De er detaljerte lister som ble laget når en person døde og arven skulle fordeles. Absolutt alt den avdøde eide, ble ført opp – fra sauer og møbler til sokker og votter.

– Dåpsplaggene er helt fraværende i skifteprotokollene. De tilhørte fellesskapet i familien og ingen enkeltperson, sier Haugen.

Flere av dåpsplaggene på denne tida var omsydd fra morens brudekjole.

– De kunne prange med silkekjole i bryllupet, så raskt gjøre kjolen om til et dåpsplagg som ingen eide. Da kom de seg unna forbudet, sa Haugen.

Men også gamle silkekjoler ble sydd om. Haugen forteller at noen av dåpskåpene er laget av silke som ble produsert femti år tidligere. En stor kjole kunne bli til tre dåpsplagg.

Kongen måtte gi opp silkeforbudet i 1799.

Svøp, ikke kjoler

Barna ble ikke døpt i kjoler, slik det er i dag.

Spebarn ble reivet, det vil si pakket stramt inn i et tøystykke. Den lille bylten fikk et svøp av silke, kalt cape eller kåpe med en smekke lagt oppå. Om barnet hadde armene fri, bar det en liten silketrøye.

Svøpene var laget av de fargerike, omsydde kjoler. 

Mødrene fikk ikke være med på dåpen. Ifølge Bibelens moselov var moren uren og hedning i 40 dager etter fødselen. Først etter de seks ukene var gått, fikk moren komme til kirken, der hun ble tilgitt for sin synd i et eget ritual, skrev historiker Troels Troels-Lund om dåpstradisjoner i Norden. 

Ull og lin for vanlige folk

Det meste av folks klær på 1700-tallet har forsvunnet for lengst. Men dåpskåper og -kjoler er tatt vare på gjennom slektsleddene. Vel å merke fra rike familier. 

Derfor vet drakthistorikeren ikke like mye om hva vanlige folk døpte barna sine i. Han tror de kan ha lånt silkeplagg av velstående bondefamilier eller brukt lokale tekstiler, som ull og lin.

I noen bygder sto folkedrakten sterkt. Der hadde de egne, lokale dåpsklær, hovedsakelig av hjemmevevde tekstiler med små innslag av silke. 

Dåpsbarnet ble ofte svøpt i et teppe, et såkalt kristnateppe, som også var laget lokalt, ifølge Haugen. 

Fra fargerike svøp til hvite kjoler

Først rundt 1800 blir det mer vanlig med dåpskjoler. Og de blir også hvite.

– Overgangen fra fargerike dåpskjoler og kåper til den hvite dåpskjolen tok veldig lang tid. Og det startet med et nytt moteplagg, sier Haugen.

Rundt år 1800 kom chemise-kjolen. En hvit, enkel kjole av hvit bomull med snøring under brystene.

– Dette moteplagget vakte stor oppsikt. Det var en skandale at kvinner viste seg fram i det folk forbandt med undertøy, sier Haugen.

Men det var altså dette skandaleplagget som inspirerte til hvite dåpskjoler.

Tradisjon, ikke moten, bestemmer fargen

– Dåpskjolene ble hvite fordi hvitt kom på moten for kvinner, sier Haugen.

Så stopper det. Moteplagg og motefarger slutter å prege dåpskjolene.

– Det er vanskelig å forklare hvorfor vi i dag har hvite dåpskjoler. Det kan være fordi det fortsatt brukes dåpskjoler i dag som er over 100 år gamle. Men det kan også være fordi hvitt ble en uskyldsren farge som passer til barn, sier Haugen.

Kilde

Sigurd Solhaug Nielsen og Kristian Reinfjord (red.:): Ting i kontekst. Innlandets kulturhistorier i bevegelse. Oplandske Bokforlag, 2026.

LES OGSÅ

Slik feiret de bryllup på 1800-tallet

Begravelsene våre har endret seg. Her er de nye trendene

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev