Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Spor etter gamle elver funnet under overflaten på Mars
Det betyr at det kan ha vært flytende vann og levelige forhold på Mars i samme tidsrom som det første livet oppstod på jorden.
Utsnitt av området som er undersøkt. Det er overflaten på et gammelt elveleie.
(Foto: NASA / JPL-Caltech / ASU / MSSS)
Da Mars-roveren Perseverance landet på Mars i 2021, var det for å lete etter tegn til at det kan ha vært vann og liv der.
Siden den gangen har roveren undersøkt et krater med noe som ovenfra likner elvedeltaer på jorden. Forskernes hypotese var at det kan ha vært et elvedelta med vann på Mars.
Mye tyder på at hypotesen stemmer.
I 2025 gikk daværende NASA-sjef Sean Duffy, langt i å antyde at de også hadde funnet spor av liv på mars.
Flytende vann på Mars er eldre enn antatt
Det nye funnet er spektakulært på sin måte. Dersom forskerne har rett har det nemlig vært flytende vann i Jezero krateret på Mars mye tidligere enn antatt.
– Området som har blitt undersøkt, inneholder mye av bergarten olivin og karbonat. Det betyr at det har vært vann der. Olivin reagerer med karbondioksid for å danne karbonat, og det skjer i vann, sier professor Svein Erik Hamran ved Universitetet i Oslo.
Han er leder for Senter for romsensorer og -systemer (CENSSS) ved Universitetet i Oslo, og har laget RIMFAX, georadaren som er brukt i undersøkelsene.
Hamran forteller at området ble undersøkt så nøye fordi det er et sannsynlig sted å finne spor av liv, hvis det har vært liv, på Mars.
På jorden vil organisk materiale, masse som er laget av levende organismer, følge vannet og legge seg på bunnen av en elv eller et elveutløp.
Brukte georadar for å se under overflaten
Da forskerne undersøkte elveutløpet på Mars, brukte de georadaren til å se ned i bakken. Instrumentet kan oppdage forskjeller i strukturer og materialer under overflaten.
– Dette området er der vi har sett dypest ned på Mars, forklarer Hamran.
Da så de at lagene i bakken skrånet nedover, slik den gjør i et elvedelta, og at området også hadde en bunn.
– Det har vært en liten innsjø her på et tidspunkt. Det interessante er at dette området må være eldre enn deltaet vi ser i overflaten, sier han.
Forskerne har funnet strukturer som tilsvarer et elvedelta og at de ligger under det elvedeltaet som er synlig på overflaten.
Det tolker forskerne som at deltaet må ha vært veldig gammelt. I alle fall må den være eldre enn dagens delta på overflaten av Mars.
Umulig å si akkurat hvor gammelt det er
– Vi kan ikke datere området uten å ha steinprøver, sier Hamran.
Han forteller at en del av målet var å hente steinprøver fra Mars hjem, men at denne delen av oppdraget er kuttet på grunn av nedskjæringer i NASA.
Derfor kan de ikke si noe om den geologiske alderen på området de studerer.
– Det er mulig det er så gammelt som 4,2 til 3,7 milliarder år, sier Hamran.
Det er i samme tidsrom som de første sporene av levende liv dukker opp på jorden.
Han legger til at de ikke fant spor av liv med noen av de andre instrumentene. Det eneste forskerne kan slå fast er at det har vært rennende masse der, trolig vann, og at det er en god del eldre enn dagens overflate.
Referanse:
Emily L. Cardarelli, Svein-Erik Hamran mfl.: Ground penetrating radar observations of ancient large-scale deltaic structures in Jezero crater, Mars. Science advances, 2026. DOI: 10.1126/sciadv.adz6095
Om CENSSS: Centre for Space Sensors and Systems ved Universitetet i Oslo
CENSSS er et senter for forskningsdrevet innovasjon ved Institutt for Teknologisystemer ved Universitetet i Oslo.
Forskere ved senteret samarbeider blant annet med ESA og NASA.
Svein-Erik Hamran, leder for CENSSS, har tidligere ledet arbeidet med å bygge georadaren RIMFAX som satt på marsroveren Perseverance.
Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
