Det er estimert at helsesektoren globalt står for 4,4
prosent av det totale utslippet klimagasser.
Tykktarmsundersøkelser er en type
endoskopisk undersøkelse som er forbundet med et høyt miljøavtrykk.
Endoskopisk betyr at en undersøkelse eller operasjon utføres ved hjelp av et endoskop – en bøyelig slange med lys og kamera. Metoden kalles ofte kikkhullskirurgi.
Studien,
utført av Universitetet i Oslo (UiO) og Kings College London (KCL), finner at utslippene
kan gå ytterligere opp ved innføring av kunstig intelligens.
Utslippene kan gå opp om KI innføres
Forsker Natalie Halvorsen og kollegaene ønsker nå å se nærmere på miljøregnskapene for andre effektive behandlinger av tykktarmskreft.(Foto: Niklas R. Lello)
Per i dag vurderes ny teknologi ut fra en metodevurdering om den virker godt nok sett mot kostnader.
– Denne studien viser at vi også bør spørre hva nye metoder, som kunstig intelligens, kan koste i andre belastninger som miljøavtrykk, sier lege og forsker Natalie Halvorsen.
Økte klimagasser bidrar til at gjennomsnittstemperaturen på jordoverflaten stiger. Dette skaper miljøendringer som igjen påvirke helse og livsløp på globalt nivå.
Hovedformålet med studien var å beregne karbonfotavtrykket ved koloskopi med og uten bruk av KI-støttet diagnostikk, som er en viktig del for å få et bilde av totaleffekten, forklarer Halvorsen.
Den første kliniske studien i sitt slag
– Så vidt jeg kjenner til, er dette blant de første kliniske studiene som har undersøkt dette. Vi må få et helhetlig bilde på teknologien vi tar i bruk, og ta ansvar for hvordan vi kan påvirke miljøet med vår kliniske praksis, sier hun.
Globalt fører klimautslipp til klimaendringer, som igjen øker risikoen for blant annet ekstremvarme, vannmangel, underernæring og infeksjonssykdommer.
WHO anslår for eksempel at klimaendringer mellom 2030 og 2050 vil føre til om lag 250.000 ekstra dødsfall årlig fra underernæring, malaria, diaré og varmestress alene.
Vi får mer ekstremvær, også i Norge, påpeker legen og forskeren.
– Disse temaene er vanskelig å kommunisere i et land som vårt hvor vi ikke opplever like mange negative virkninger. Men jeg mener at helsevesenet har et ansvar for å ta hensyn til menneskers helse. Da må det globale bildet også tas med i betraktningen, sier Halvorsen.
Færre inngrep – likevel større miljøbelastning
Tykktarmsundersøkelser er i ferd med å endre seg gjennom nye
teknologier, blant annet KI-støttet diagnose av tarmpolypper.
Annonse
Slik teknologi kan
gjøre legene tryggere når de vurderer polypper med visuell diagnose. Dette kan
igjen føre til at færre ufarlige polypper fjernes unødvendig, og at færre
prøver sendes til vevsundersøkelse.
Dette er tatt med i forskernes beregninger.
Likevel viste analysen at det samlede klimaavtrykket økte når KI ble inkludert.
– Selv om KI
potensielt kan redusere antall vevsprøver, gikk altså de totale klima-regnestykket opp i våre beregninger. Den som utførte undersøkelsen kunne gjort
en like god jobb uten KI, sier Halvorsen.
Forskeren så først på effekt hvordan visuell diagnose av
polypper fungerte med og uten kunstig intelligens. Miljøberegningene ble lagt
på i etterkant.
Vurdering av nye behandlingsmetoder
Halvorsen presiserer at studieresultatet ikke er uten
forbehold.
Først og fremst er studien utført med utgangspunkt i en
sammenligning av KI opp mot leger som allerede er gode i visuell diagnose av
polypper.
Halvorsen mener at opplæring og bruk av visuell diagnose er noe man
kan prioritere i nasjonalt handlingsprogram for kreft i tykktarm og endetarm
slik at alle blir gode.
Forskerne har videre vært nødt til å bygge på en del
antakelse når de regnet på klima- og miljøbelastningen fra KI-utstyr.
– KI har blitt
tilgjengelig i klinisk bruk uten at vi har sikre målinger på alle ressurser
som er tatt i bruk for å utvikle utstyret. Mange av beregningene her er derfor
basert på antakelser, sier Halvorsen.
Hva vil skje med KI-utstyret ved endt levetid?
Livsløpsanalyser ble utført for å regne ut den totale
miljøbelastningen, med noen unntak.
Annonse
Håndtering av KI-utstyret ved endt levetid er ikke inkludert, ettersom det per i dag er usikkert hvordan utviklingen innen KI vil se ut på det tidspunktet.
Det antas at ny teknologi kan være tilgjengelig og ha erstattet det aktuelle KI-verktøyet innen den tid.
Selve den kliniske prosedyren, inkludert skop, bedøvelse og
personell, var også utelatt, fordi den var helt lik i begge studiegruppene.
Utstyr produsert i Europa kan redusere utslippene
– En livsløpsanalyse
gir ikke bare et øyeblikksbilde, men en langtidsanalyse. Det er vanskelig med
KI, for vi vet ikke helt hvordan vi skal gjenbruke det eller kvitte oss med
det. Det er enda ting vi ikke vet som det må forskes mer på, sier Halvorsen.
Forskerne vurderte bruken av KI-apparater (CADx) produsert
i Japan. Studieforfatterne presiserer at utstyr produsert i Europa kan redusere
utslippene fra transport og dermed senke det totale klimaavtrykket.
Det er mye vi ennå
ikke vet, men det er ting vi kunne visst dersom vi hadde registre og studier
som kan spore langtidseffekten av KI, forklarer forskeren.
– Jeg føler ikke at det har vært så
transparent hittil, det er mye «fear of missing out», men det begynner å legges
mer vekt på i regelverk og retningslinjer, sier hun.
At KI skal ta helt over er ikke forskerens største bekymring
– Det er at vi skal begynne å bruke verktøyet uten
tilstrekkelig kunnskap om langtidskonsekvenser, som tap av kompetanse eller økt
miljøavtrykk, som jeg bekymrer meg for, sier Halvorsen.
Halvorsen og kollegaene er nå i gang med en fase der de
ønsker å se nærmere på miljøregnskapene for andre effektive behandlinger av
tykktarmskreft.
– Når det gjelder
tykktarmskreft, så kommer det stadig nye behandlingsmetoder. Dersom disse er like
gode som nåværende standard behandlinger, men også har mindre miljøavtrykk, da bør
vi ha det med i totalvurderingen, slår hun fast.
