«Good to go!». Sommerstudent Håvard Thorsnes ved Norges geologiske undersøkelse (NGU) har nettopp slått på datautstyret og sjekket at måleapparatene fungerer. 

Pilot Dolf Okkerman fyrer opp maskinen, og snart løfter helikopteret seg forsiktig fra den store parkeringsplassen ved Tusten skiheiser i Molde.

En elektromagnetisk målesonde med innebygd magnetometer henger i en vaier under helikopteret. Et gammaspektrometer er festet i en ramme til understellet. Dette er geofysiske måleinstrumenter.

Mineralressurser

Men hva er det som skal måles? Senioringeniør Tom Kristiansen ved NGU forklarer:

– Sonden registrerer elektrisk motstand i bakken og lokale variasjoner i jordas magnetfelt. Spektrometeret måler henfall fra små mengder radioaktive elementer som finnes naturlig i berggrunnen. Samlet sett bidrar målingene i en generell geologisk kartlegging. Resultatene er nyttige for geologer som undersøker området mer detaljert på bakken.

Arbeidet skjer i samarbeid med Møre og Romsdal fylkeskommune, som et ledd i kartleggingen av mineralressursene i fylket. Flyvningene i sommer skjer i et område fra Eide i nordøst til Julsundet i vest, og fra Isfjorden i sørøst til Sjøholt og Skodje i sørvest.

Krever sterkt fokus

– Vi flyr i parallelle linjer med en konstant høyde på 60 til 75 meter over bakken. Det er bratt terreng her og mye fjell. Arbeidet krever at vi er fokusert hele tiden, sier pilot Dolf Okkerman.

Om bord i helikopteret har han med seg observatør Mathias Hansen. Han har blant annet ansvar for å følge med på at helikopteret ikke kommer for nært kraftlinjer og fjordspenn. Bak sitter en operatør fra NGU. Denne dagen er det studenten Håvard Thorsnes:

– Jeg følger med på at måleinstrumentene fungerer som de skal, kalibrerer apparatene og overvåker datainnsamlingen. I tillegg velger jeg i systemet de linjene som skal flys. Disse er planlagt på forhånd sammen med pilot og observatør, men vi må av og til gjøre forandringer i luften på grunn av vær eller andre faktorer.

Liker ikke regn

De avanserte instrumentene samler også inn informasjon om andre radioaktive elementer i bakken, slik som mulige cesium-rester etter Tsjernobyl-ulykken i 1986. Naturlige bakgrunnsverdier kan også gi en overordnet pekepinn på radonnivået i bebyggelsen.

Det innleide helikopterselskapet Pegasus Helicopter gjør målingene sammen med NGU.

– Vi flyr ikke i dårlig vær, som tåke, regn eller sterk vind. Det blir fort turbulens i fjellene, og instrumentene liker ikke regn, sier Okkerman.

Teamet flyr to oppdrag per dag, hver på cirka to og en halv time, med en om lag halvannen times pause imellom. Helikopteret bruker cirka 900 liter drivstoff daglig. På parkeringsplassen ved Tusten skiheiser står en lastebil med nok til 16 dagers arbeid.

Åpne resultater

Alle data blir etter hvert åpent tilgjengelige i en kartdatabase på NGUs nettsider.

NGU utfører målingene i samarbeid med lokalbefolkningen. Bestemte verneområder eller naturreservat blir ikke berørt av flyvningene.

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges geologiske undersøkelse:

• 

  Slik forklarer geologene Trøndelags suksess som matregion

• 

  Forskere fant Norges yngste granitt på et uventet sted: – En total overraskelse

• 

  Finnmark har hatt kraftige jordskjelv før. Neste gang kan det bli mer alvorlig

• 

  Norge er et av Nord-Europas mest aktive jordskjelvområder

• 

  Forskerne er sikre på at det vil gå flere skred her

• 

  Undersøkelser fra fly viser mye uran i Stange og Løten

Les flere saker laget av Norges geologiske undersøkelse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER