Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.

Så mye har strandlinjen rundt Oslofjorden endret seg – de siste 11.600 årene

Nye kart viser hvordan havnivået på deler av Østlandet har flyttet på seg.

Bildeserie viser isavsmeltingen og strandlinja på Sørøstlandet gjennom de siste 11.600 år. (Animasjon: NGU)

Publisert

På Sørøstlandet har landet hevet seg mye etter siste istid. Landskapet er variert og oppstykket, ofte på grunn av isens herjinger og en mangfoldig berggrunn.

– Kanskje det mest spennende området i Norge for å studere landskapsendringer fra siste istid til i dag, sier geolog Anders Romundset ved NGU.

Utviklingen har vært lite studert. Rekonstruksjoner for det sentrale Østlandet har lenge vært modne for justering og oppdatering. 

Nå er det lettere å forstå hvor vi finner kvikkleire

Forskerne har nå laget nye kart over isavsmeltingen og landhevingen på Østlandet etter siste istid. 

Kartene er viktige for geologiske og arkeologiske forskningsspørsmål, men også nyttige for forvaltning av natur og kulturminner. De er også godt egnet for undervisningsbruk, og til formidling av naturhistorie.

– Den nye kunnskapen om detaljene i hvordan kystlandskapet utviklet seg er blant annet viktig for å forstå hvor vi finner kvikkleire i dag. Isavsmelting og landheving har også hatt stor betydning for dannelsen av grusressurser og landbruksjord, påpeker Romundset.

En geolog måtte bore ti meter ned i myr nær Paradisputten dypt inne i Østmarka i Oslo før han traff fjell.

Det har skjedd store landskapsendringer i regionen

En gang var Romerike ei havbukt. Like ved Holmenkollen, mer enn 220 meter over Oslofjorden, er det funnet skjellbanker.

Det har skjedd mange og store landskapsendringer i denne regionen. For å kartlegge og tidfeste endringene har forskerne hentet inn kjerneprøver fra innsjøer, vann og myrer. 

Forskerne har analysert sedimenter i innsjøer og datert nær førti geologiske steder fra indre deler av Oslofjorden og sørover til Raet i Vestfold. Resultatene har de sammenstilt med en rekke tidligere undersøkelser. 

Funnene er også sammenlignet med dateringer fra mange arkeologiske steder som i sin tid lå nær sjøen, forklarer Anders Romundset.

Slik har forskerne klart å rekonstruere de gamle strandlinjene, og se hvor de befant seg på ulike tidspunkt etter isavsmeltingen.

Anders Romundset (t.v.) og Isak Roalkvam legger til land med en kjerneprøve fra Askevannet i Oslo. Kjernene viser utviklingen til landhevingen.

På Romerike utviklet det seg en fjord

Forskerne har fastslått at brefronten brukte omtrent tusen år på å kalve tilbake fra Raet og nord til utløpet av Mjøsa. 

Nye data har gitt presise aldre for brefrontens stoppesteder og for den samtidige landhevinga.

På Romerike utviklet det seg en fjord som gradvis ble grunnere og mer avstengt fra havet. Samtidig ble den hurtig fylt opp med breslam. 

Det er store lokale variasjoner i utviklingen, for eksempel falt havnivået med hele 65 meter ved Oslo gjennom de vel 500 årene det tok Romerike å bli isfritt. Detaljene i utviklingen forklarer dagens fordeling av løsmasser. 

– Det var i denne perioden ved istidas slutt at de geologiske forutsetningene for kvikkleireproblemene ble skapt, både på Romerike og andre steder langs kysten i dag, sier Romundset.

En kjerneprøve fra innsjøen Krøkle i Frogn. Forskerne fant ut at strandlinja lå 89 meter over dagens havnivå for cirka 9700 år siden. De brune sedimentene øverst er vanlig innsjøgjørme.

Samlet gjennom flere tiår

Anders Romundset har ledet prosjektet i tett samarbeid med arkeolog Isak Roalkvam fra Universitetet i Oslo (UiO). Den pensjonerte geologen Rolf Sørensen fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har også vært med.

Med på laget er også NGU-forskerne Mikis van Boeckel og Fredrik Høgaas. I tillegg deltok Sørensens samarbeidspartnere gjennom mange tiår, pollenanalytiker Helge Høeg og geolog Kari Henningsmoen. Med sine 102 år er hun trolig Norges eldste aktive forsker.

– Det har vært svært givende og viktig for prosjektet å dra nytte av all kunnskapen og forståelse som seniorene besitter, sier Anders Romundset.

Resultatet er tidsbilder som viser en mengde detaljer. 

Kartene viser for eksempel tidlige skjærgårdslandskap som i dag ligger langt inne i Østfold og Vestfold. De viser også tidspunkter for når de ulike store innsjøene på sørøstlandet ble avsnørt fra havet, og utviklingen av Romerike fra en «ishavsbukt» til det gradvis ble tørt land.

Kartet viser aldre for israndavsetningene som ble dannet under tilbaketrekningen fra ytre Oslofjord til Mjøsa.

De nye kartene er av stor nytte for arkeologer

Havet har alltid vært viktig for mennesker i Norge. Arbeidet er dermed også et svært godt grunnlag for den arkeologiske forståelsen av samfunn i fortiden.

Gjennom forhistorien har mennesker i kystområdene gjerne oppholdt seg nært sjøen. Havet har vært en kilde til ressurser, og sentralt for ferdsel og kommunikasjon.

– De nye rekonstruksjonene og kartene er av stor nytte for arkeologiske feltundersøkelser, og for aldersbestemmelser av de gjenstandene arkeologene finner, understreker arkeolog Isak Roalkvam.

Han peker på at den nye kunnskapen om isavsmelting og havnivåendringer på Østlandet er viktig for arkeologien på en rekke måter.

– Et konkret eksempel er hvordan de første menneskene som kom til dagens Norge fulgte isens tilbaketrekning. Også havnivået på denne tiden bidro til at landskapet de første menneskene møtte var helt annerledes sammenlignet med hvordan området ser ut i dag, sier Roalkvam.

Slik kan rekonstruksjonene bidra til en økt forståelse for både når, hvordan og hvorfor mennesker først kom til dagens Norge, utdyper han.

Når smeltet området der du bor fram fra isen?

Anders Romundset mener de nye kartene også bør ha stor interesse for folk flest i regionen. De viser hvordan landskapet her så ut på ulike tidspunkter under landhevinga. 

– Kanskje den nærmeste åsen var ei øy i flere tusen år, mens dalsøkket ved siden av var et sund i fjorden, med gode fangst- og fiskeplasser? Når smeltet området der du bor fram fra isen? Kanskje drev isfjell forbi det som i dag er stuevinduet ditt? spør Romundset.

Østlandet er rikt på spor fra den fjerne fortida, for eksempel i form av morenerygger, strandvoller, eller pløyespor fra isfjell, forklarer han.

NGU-forskeren håper også at kartene kan gi en forståelse av hvordan naturlige prosesser forandrer landskapet over lengre tidsrom, og hvordan dette står i kontrast til dagens menneskeskapte endringer og inngrep.

Disse kartene vil etter hvert bli å finne på nettsidene til NGU, sammen med andre geologiske kart.   

Referanse:

Anders Romundset m.fl.: Shoreline and deglaciation chronology in southeast Norway. Boreas, 2025. Doi.org/10.1111/bor.70024

Powered by Labrador CMS