Norges geologiske undersøkelseNorges geologiskeundersøkelse
Publisert
På Sørøstlandet har landet hevet seg mye etter siste istid. Landskapet
er variert og oppstykket, ofte på grunn av isens herjinger og en mangfoldig
berggrunn.
– Kanskje det mest spennende området i Norge for å studere
landskapsendringer fra siste istid til i dag, sier geolog Anders Romundset ved
NGU.
Utviklingen har vært lite studert. Rekonstruksjoner for
det sentrale Østlandet har lenge vært modne for justering og oppdatering.
Nå er det lettere å forstå hvor vi finner kvikkleire
Forskerne
har nå laget nye kart over isavsmeltingen og landhevingen på Østlandet etter
siste istid.
Kartene er viktige for geologiske
og arkeologiske forskningsspørsmål, men også nyttige for forvaltning av natur
og kulturminner. De er også godt egnet for undervisningsbruk, og til formidling
av naturhistorie.
– Den nye kunnskapen om detaljene i
hvordan kystlandskapet utviklet seg er blant annet viktig for å forstå hvor vi
finner kvikkleire i dag. Isavsmelting og landheving har også hatt stor
betydning for dannelsen av grusressurser og landbruksjord, påpeker Romundset.
En geolog måtte bore ti meter ned i myr nær Paradisputten dypt inne i Østmarka i Oslo før han traff fjell.(Foto: NGU)
Det har skjedd store landskapsendringer i regionen
En gang var Romerike ei havbukt.
Like ved Holmenkollen, mer enn 220 meter over Oslofjorden, er det funnet
skjellbanker.
Det har skjedd mange og store
landskapsendringer i denne regionen. For å kartlegge og tidfeste endringene har forskerne hentet inn kjerneprøver fra innsjøer, vann og myrer.
Forskerne har analysert
sedimenter i innsjøer og datert nær førti geologiske steder fra indre deler av
Oslofjorden og sørover til Raet i Vestfold. Resultatene har de sammenstilt med en
rekke tidligere undersøkelser.
Funnene er også sammenlignet med dateringer fra
mange arkeologiske steder som i sin tid lå nær sjøen, forklarer Anders
Romundset.
Slik har forskerne klart å
rekonstruere de gamle strandlinjene, og se hvor de befant seg på ulike tidspunkt
etter isavsmeltingen.
Anders Romundset (t.v.) og Isak Roalkvam legger til land med en kjerneprøve fra Askevannet i Oslo. Kjernene viser utviklingen til landhevingen.(Foto: NGU)
På Romerike utviklet det seg en fjord
Forskerne har fastslått at
brefronten brukte omtrent tusen år på å kalve tilbake fra Raet og nord til
utløpet av Mjøsa.
Nye data har gitt presise aldre for brefrontens stoppesteder og for den samtidige landhevinga.
På Romerike utviklet det seg en
fjord som gradvis ble grunnere og mer avstengt fra havet. Samtidig ble den
hurtig fylt opp med breslam.
Det er store lokale variasjoner i utviklingen, for
eksempel falt havnivået med hele 65 meter ved Oslo gjennom de vel 500 årene det
tok Romerike å bli isfritt. Detaljene i utviklingen forklarer dagens fordeling
av løsmasser.
Annonse
– Det var i denne perioden ved istidas slutt at de geologiske
forutsetningene for kvikkleireproblemene ble skapt, både på Romerike og andre
steder langs kysten i dag, sier Romundset.
En kjerneprøve fra innsjøen Krøkle i Frogn. Forskerne fant ut at strandlinja lå 89 meter over dagens havnivå for cirka 9700 år siden. De brune sedimentene øverst er vanlig innsjøgjørme.(Foto: NGU)
Samlet gjennom flere tiår
Anders
Romundset har ledet prosjektet i tett samarbeid med arkeolog Isak Roalkvam fra
Universitetet i Oslo (UiO). Den pensjonerte geologen Rolf Sørensen fra Norges
miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har også vært med.
Med på laget er også NGU-forskerne
Mikis van Boeckel og Fredrik Høgaas. I tillegg deltok Sørensens samarbeidspartnere gjennom
mange tiår, pollenanalytiker Helge Høeg og geolog Kari Henningsmoen. Med
sine 102 år er hun trolig Norges eldste aktive forsker.
– Det har vært svært givende og
viktig for prosjektet å dra nytte av all kunnskapen og forståelse som seniorene
besitter, sier Anders Romundset.
Resultatet er tidsbilder som viser
en mengde detaljer.
Kartene viser for eksempel tidlige skjærgårdslandskap som i dag ligger
langt inne i Østfold og Vestfold. De viser også tidspunkter for når de ulike store innsjøene
på sørøstlandet ble avsnørt fra havet, og utviklingen av Romerike fra en
«ishavsbukt» til det gradvis ble tørt land.
Kartet viser aldre for israndavsetningene som ble dannet under tilbaketrekningen fra ytre Oslofjord til Mjøsa.(Illustrasjon: NGU)
De nye kartene er av stor nytte for arkeologer
Havet har alltid vært viktig for
mennesker i Norge. Arbeidet er dermed også et svært godt grunnlag for den
arkeologiske forståelsen av samfunn i fortiden.
Gjennom forhistorien har
mennesker i kystområdene gjerne oppholdt seg nært sjøen. Havet har vært en
kilde til ressurser, og sentralt for ferdsel og kommunikasjon.
– De nye rekonstruksjonene og
kartene er av stor nytte for arkeologiske feltundersøkelser, og for
aldersbestemmelser av de gjenstandene arkeologene finner, understreker arkeolog
Isak Roalkvam.
Han peker på at den nye kunnskapen om isavsmelting og
havnivåendringer på Østlandet er viktig for arkeologien på en rekke måter.
Annonse
– Et konkret eksempel er hvordan de første menneskene som kom til dagens
Norge fulgte isens tilbaketrekning. Også havnivået på denne tiden bidro til at
landskapet de første menneskene møtte var helt annerledes sammenlignet med
hvordan området ser ut i dag, sier Roalkvam.
Slik kan rekonstruksjonene bidra til en økt
forståelse for både når, hvordan og hvorfor mennesker først kom til dagens
Norge, utdyper han.
Når smeltet området der du bor fram fra isen?
Anders Romundset mener de nye
kartene også bør ha stor interesse for folk flest i regionen. De viser hvordan landskapet her så ut på
ulike tidspunkter under landhevinga.
– Kanskje den nærmeste åsen var ei øy i flere
tusen år, mens dalsøkket ved siden av var et sund i fjorden, med gode fangst-
og fiskeplasser? Når smeltet området der du bor fram fra isen? Kanskje drev
isfjell forbi det som i dag er stuevinduet ditt? spør Romundset.
Østlandet er rikt på spor
fra den fjerne fortida, for eksempel i form av morenerygger, strandvoller,
eller pløyespor fra isfjell, forklarer han.
NGU-forskeren håper også at kartene
kan gi en forståelse av hvordan naturlige prosesser forandrer landskapet over
lengre tidsrom, og hvordan dette står i kontrast til dagens menneskeskapte
endringer og inngrep.
Disse kartene vil etter hvert bli å finne på nettsidene til NGU, sammen med andre geologiske kart.