Den eldgamle, gotiske fjellkjeden i Sør-Norge ble dannet for 1750 til 1520 millioner år siden. Store deler av grunnfjellet ble dannet senere, for 1500 til 1040 millioner år siden.

For 1000 millioner år siden ble den såkalte svekonorvegiske provinsen bygget opp. Dette er et geologisk område i Sør-Norge og Sørvest-Sverige

Her ble de fleste bergartene i Sør-Norge foldet, og til dels utsatt for sterk deformasjon og omdanning.

Folding er en geologisk prosess hvor lagdelte bergarter blir utsatt for høyt trykk og temperatur slik at de danner parallelle rynker.

– Vi har først og fremst sett på Kongsberg-regionen. Gjennom metoder som aldersdateringer, isotopanalyser og geokjemiske undersøkelser, har vi fått økt innsikt i områdets utvikling over tid og sammenhengen med dannelsen av spesifikke mineralforekomster, forklarer forsker og geolog Alf Andre Orvik ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Vulkansk aktivitet

Han deler det undersøkte området inn i tre: Kongsberg øst, Kongsberg vest og Modum-området. Hver med sin egen unike tektoniske og magmatiske historie. Dette innebærer bevegelser i henholdsvis jordskorpen og den smeltede steinen under den.

– I øst var det omfattende magmatisk aktivitet for mellom 1610 og 1524 millioner år siden. Dette var da den gotiske fjellkjeden ble dannet. Perioden var preget av vulkansk aktivitet langs en gammel kontinentalgrense. Det var også utvidelse innad i selve kontinentet. Det førte til dannelsen av nikkelforekomster som Ertelien og Langerdal, med gruver som var i drift frem til cirka 1920, opplyser Orvik.

– I vest fant yngre magmatiske hendelser sted fra for cirka 1528 millioner år siden. Hendelsene viser at den magmatiske aktiviteten forflyttet seg vestover. Dette var knytet til langvarig magmatisme langs kontinentalgrensen.

Lokale riftdannelser

I datasettet som forskerne nå presenterer, framgår det at det var en pause i magmatisk aktivitet mellom for cirka 1500 og 1300 millioner år siden. 

Fra tidligere undersøkelser vet forskerne at det foregikk bunnfelling i Modum-komplekset for cirka 1475 millioner år siden. Dannelsen av slike bassenger med avsetninger av bunnmasser er vanlig under skorpestrekking og utvidelse.

For cirka 1305 til 1185 millioner år siden var det også magmatisk aktivitet i Modum-området. Det er funnet kjemiske signaturer som tyder på at jordskorpen i området gjennomgikk fortynning. Området er også preget av lokale riftdannelser som skiller seg fra naboområdene.

– I tillegg viser aldersfordelingen og den geografiske inndeling av bergartene i hele provinsen klare grenser mellom eldre, tektoniske blokker. Disse grensene har hatt en vedvarende innflytelse på magmaens bevegelser, og dermed også på plasseringen av nikkelforekomstene, understreker Orvik.

En spesiell mantelkilde

Han sier at grensene sannsynligvis kan følges mot sørøst, over Oslofjorden, til Askim. Her finnes det mineraliseringer, som for eksempel Romsås, med aldre tilsvarende forekomstene Ertelien og Langerdal.

– Et spesielt trekk ved hele den svekonorvegiske provinsen er at nikkelforekomstene ofte mangler elementer fra platinagruppen (PGE). Dette antyder at magmaen kom fra en spesiell mantelkilde som var rik på nikkel, men fattig på platina. Å forstå denne spesifikke mantelkilden er sentralt for fremtidig leting etter nye forekomster, påpeker Alf Andre Orvik.

– Innsikten er viktig for å forstå regionens geologiske utvikling, men også for å identifisere nye områder med muligheter for å finne mineralressurser, avslutter forskeren.

Referanse:

Alf Andre Orvik mfl.: Isotopic identification of paleo rift zones within the Sveconorwegian Province; implications for nickel sulphide mineralisations in the SW Fennoscandian Shield. Precambrian Research, 2025. Doi.org/10.1016/j.precamres.2025.107836

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges geologiske undersøkelse:

• 

  Her fant forskerne kritiske mineraler

• 

  Enorme flommer av smeltevann i istiden: – Dette er en fascinerende del av Norges naturhistorie

• 

  Gamle skred avslører ustabil leirgrunn

• 

  Dette fylket har muligheter for mer ren og fornybar energi fra jordskorpa

• 

  Disse landformene er på rødlista for natur

• 

  Dette kan gi raskere kartlegging av fare for kvikkleireskred

Les flere saker laget av Norges geologiske undersøkelse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER