–  Vanadium og titan står på EU-kommisjonens liste over kritiske mineraler i Europa, sier seksjonsleder Kari Aslaksen Aasly ved NGU.

Hun forteller at myndighetene har bedt oss om å prioritere kartlegging av områder hvor det kan finnes kritiske mineraler eller metaller i Norge. Derfor er dette arbeidet viktig, understreker hun.

Vanadium og titan

Vanadium er et metall og grunnstoff. Det blir brukt i legeringer i kirurgiske instrumenter og jetmotorer, i brenselsceller og batterier. 

Metallisk titan er et kritisk råmateriale. Det er mye brukt i fly- og romfartsindustri. Det meste av verdens titan brukes imidlertid som hvitt pigment i maling, plast, papir og kosmetiske produkter.

Ti mil bredt belte

Forsker og geolog Kerstin Saalmann har de siste to årene gransket fjellområder i Møre og Romsdal, sammen med flere kolleger ved NGU.

I et bredt belte her har naturen samlet metallene jern, titan og vanadium på ett sted. 

Forskerne kaller dette for «jern-titan-vanadium-mineraliseringene».

De har undersøkt området fra Tingvoll-Raudsand (øst for Molde) og 10 mil vestover mot Sjøholt (litt øst for Ålesund).

– Dessverre ser vi at dagens kjente ressurser er små og ligger spredt, sier Saalmann.

Likevel mener forskerne at forekomstene samlet sett kan representere en betydelig ressurs for framtidig etterspørsel. 

– Det kan være aktuelt å skaffe mer informasjon om framtidige muligheter gjennom kjerneboring, sier hun.

Resultatene er presentert i en ny rapport med kart i målestokk 1:50.000. 

– Dette gir en god oversikt over forekomstene. Rapporten gir industri og forvaltning et grunnlag for bedre arealplanlegging og for gode vurderinger av framtidige investeringer i området, sier Saalmann.

Geologisk historie

Forskerne har også beskrevet når og hvordan mineraliseringene fant sted. 

De mener at forekomstene av jern-titan-vanadium ble dannet i to omganger. Først for cirka 1650 millioner år siden, og siden for cirka 1470 millioner år siden.

Smeltede bergarter, magma, kom oppover i jordskorpen og størknet i eksisterende bergarter. Slik smeltet stein som har presset seg inn i fjellet og stivnet der, er det geologene kaller en intrusjon.

Geokjemiske analyser viser at mineralene er magmatiske. De stammer altså fra smeltet stein som har størknet nede i jordskorpa. De stammer fra de samme magmaene som i sin tid dannet vertsbergarten gabbro.  

Sjøholt-malmen har mer titan. Det kan bety at malmen ble dannet på en spesiell måte akkurat her, sier forskerne.

Verdifullt også for turisme

Geologene har nå prøver og observasjoner fra både bart fjell og gamle borkjerner.

NGU-forsker Kerstin Saalmann sier at kartleggingen innen geologi også er nyttig for fylkeskommunens planer for andre områder - som miljø, naturvern og turisme.

Referanser:

NGU-rapport 2025.020: Fe-Ti(-V)-mineraliseringene i Møre-Romsdal-beltet

NGU-rapport 2025.021: Geologien i Møre og Romsdal, Fe-Ti(-V)-beltet: Beskrivelse til berggrunnskart M 1:50 000

Temahefte: Geologiske ressurser i Møre og Romsdal

Artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse

Norges geologiske undersøkelse er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Norges geologiske undersøkelse:

• 

  Dramatiske bevegelser i jordskorpen sørget for nikkel i sør

• 

  Enorme flommer av smeltevann i istiden: – Dette er en fascinerende del av Norges naturhistorie

• 

  Gamle skred avslører ustabil leirgrunn

• 

  Dette fylket har muligheter for mer ren og fornybar energi fra jordskorpa

• 

  Disse landformene er på rødlista for natur

• 

  Dette kan gi raskere kartlegging av fare for kvikkleireskred

Les flere saker laget av Norges geologiske undersøkelse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER