I en ny, global studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science, har forskere sammenstilt data av overvåking av hekkesuksessen til 66 fuglearter fra alle verdenshjørner.

Å hekke betyr å bygge reir, legge og ruge ut egg. Og hekkesuksess er et begrep som forskerne bruker når hekking resulterer i flygedyktige ungfugler.

Dårlige prognoser for sjøfugl i nord

Studien viser økende hekkesvikt, spesielt blant sjøfugl som spiser fisk, over hele den nordlige halvkule. Utsiktene for mange av artene er dårlige, med mindre mattilgangen bedrer seg. Hos sjøfugl som lever av plankton, og på den sørlige halvkule, var hekkesuksessen mer stabil i det samme tidsrommet.

– Sjøfugler responderer raskt på endringer i miljøet de lever i. Ved å overvåke hekkesuksess kan vi fange opp viktige endringer i de marine miljøene som det ellers er vanskelig å måle direkte, sier Tycho Anker-Nilssen, seniorforsker i NINA.

Han forklarer at tidligere studier har vist at sjøfugler reagerer likt på sviktende mattilgang, uavhengig av hvor de lever og hva de spiser. Når mattilgangen faller under et bestemt kritisk nivå, så får sjøfugl betraktelig færre flygedyktige unger. Over dette nivået forblir hekkesuksessen uendret.

Bedre verneområder

Forskerne har tatt for seg mange serier av observasjoner av fugl gjort med jevne mellomrom over en viss tid, såkalte tidsserier. Tidsseriene strekker seg over flere tiår.

Fiske etter små stimfisk og arter som disse små fiskene lever av, skaper konkurranse om matfatet. Regulering av fiskerier, i et mer helhetlig perspektiv, som også tar hensyn til sjøfugl, kan bøte på situasjonen for sjøfugl i nord og miljøet i havet.

Forfatterne bak studien anbefaler å opprette romslige, marine verneområder for å bedre mattilgangen og dempe menneskers fotavtrykk. Dette gjelder også på den sørlige halvkule, selv om situasjonen er mindre kritisk der.

Økosystemer i endring

Forskerne har også sett at klimaendringer, økt fiske og forurensing av havet, påvirker sjøfugl på den nordlige halvkule i større grad enn på den sørlige halvkule. I nord bidrar landmassene til en raskere oppvarming enn i sør, hvor de store havområdene i større grad bremser effekten av varmere klima. Ressursene i havet i nord er også gjennom fiske og fangst utnyttet over lengre tid og i større omfang enn på den sørlige halvkule.

Oversikten som studien gir, viser at denne skjevfordelingen mellom nordlige og sørlige halvkule avspeiles i sjøfuglenes evne til å få frem flyvedyktige unger.

Mange faktorer bidrar til endringene. For forskerne er det krevende å skille effekten av de ulike fra hverandre. Men, de skriver at det er ingen tvil om at klimaendringer og menneskelig aktivitet har store konsekvenser for livet i havet. Forskerne sier at sjøfugler er viktige indikatorer, altså et slags tydelig signal, på tilstanden i de marine økosystemene.

– Våre funn illustrerer tydelig sjøfuglenes rolle som økosystemindikatorer, og understreker behovet for forvaltningstiltak som reduserer effekten av klimaendringer og den samlede belastningen på de marine økosystemene verden over, sier William Sydeman, førsteforfatter av den vitenskapelige artikkelen og vitenskapelig leder av Farallon Institute i California.

Klimaendringer påvirker sjøfuglene

Langsiktig overvåking er den beste tilgjengelige metoden forskerne har for å få mer kunnskap om kompleksiteten i økosystemene i havet. I Norge har forskerne mange steder der de overvåker og registrerer fugl. Dette blir gjort gjennom SEAPOP, et nasjonalt program for kunnskap om sjøfugl i norske farvann.

Den lengste tidsserien som er inkludert i arbeidet, er lundefuglstudien på Røst. Den har pågått årlig siden 1964.

– Global overvåking av sjøfuglenes hekkesuksess gjør at vi kan fange opp endringer og øke vår forståelse av hvilke effekter klimaendringer har på økosystemene, sier Anker-Nilssen, som er ansvarlig for sjøfuglovervåkingen på Røst og koordinator for SEAPOP.

Data viser endringene hos sjøfugl

Det tar mange år å bygge opp serier som kan speile de langsiktige svingningene i havmiljøet. Mange av de tidlige seriene ble i sin tid opprettet av helt andre grunner, men har blitt opprettholdt – nettopp fordi de har avdekket drastiske endringer for et økende antall sjøfuglarter.

– Den nye studien føyer seg inn i en økende rekke av analyser som illustrerer styrken til de lengste tidsseriene våre. Overvåkingen som har pågått uavbrutt over flere tiår er i dag den viktigste kilden vi har for å avdekke årsakene til de endringene vi ser i sjøfuglbestandene, sier Anker-Nilssen.

Forskeren mener at tidsseriene er den beste nøkkelen til å forutsi fremtiden og dermed gjøre det mulig å ta viktige grep i tide. Å videreføre observasjonene er nødvendig for en økosystembasert forvaltning av kysten og havet.

Referanse:

W. J. Sydeman mfl: Hemispheric asymmetry in ocean change and the productivity of ecosystem sentinels. Science, 2021. (Sammendrag) DOI:10.1126/science.abf1772

Artikkelen er produsert og finansiert av NINA

Norsk institutt for naturforskning er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?

• 

  Det har blitt færre villaks i Vosso. Gener fra oppdretts­laks tar knekken på den

• 

  Milliarder av småkryp invaderer oss via hageplanter

• 

  Slik kan du være med å overvåke rovdyra i Norge

• 

  – Imponerende at overvåkingen av gaupa i Norge er så god

• 

  Jakten på nordlys setter spor i naturen

• 

  Koraller i norske farvann: – Det kan ta århundrer å bygge opp nye samfunn dersom de blir ødelagt

Les flere artikler fra NINA her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER