– Russland anno 2023 er først og fremst et autoritært kleptokrati gjennomsyret av løgn og korrupsjon. Det har strupet politisk opposisjon, frie medier og sivilsamfunn og startet en folkerettsstridig og grusom krig mot et fredelig naboland. 

Det sier forsker Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens Institutt.

Denne helgen var det lokalvalg i store deler av Russland. Putin vinner i alle regioner, men valgresultatene er nøye komponert fra Kreml, mener Hønneland.

– Når man studerer det politiske systemet i Russland, kan man få inntrykk av at Russland er et ganske normalt land med maktfordelingsprinsipp, demokratiske idealer og sivile rettigheter. Men sånn er det ikke, sier forskeren. 

Opposisjonspartier må være godkjent av Kreml og skal bidra til et skinn av demokrati og flerpartisystem. De kan aldri kritisere presidenten, og såkalt nye partier dannes med Kremls velsignelse for å stjele stemmer fra andre partier.

– Valgresultatene er nøye komponert fra Kreml, mener Geir Hønneland.

Sammen med tidligere Russland-forsker Jørgen Holten Jørgensen har han nylig gitt ut bok som gir en innføring i russisk politikk. De forsøker å svare på spørsmålet: Hva slags land er egentlig Russland?

Makten konsentrert rundt Putin

I sterk kontrast til maktfordelingsprinsippene i den russiske grunnloven har Putin bygget et system der «alt» avhenger av ham, og der alle i viktige posisjoner kiver om å vise ham størst mulig lojalitet.

– Vi har sett mange eksempler på hva som skjer med «forræderne» – de som forlater regimets kurs eller attpåtil åpent snakker presidenten imot. I verste fall blir de forgiftet, faller ut av vinduer i femte etasje, begår «selvmord», gjerne etter å ha skutt hele familien sin i forkant, eller – som med leder av Wagnergruppen Jevgenij Prigozjin – flyet ditt ramler ned, forklarer Jørgen Holten Jørgensen.

Aldri har Putins autoritet blitt så alvorlig utfordret som av Prigozjin etter det omfattende opprøret denne våren og sommeren.

– Opprøret viste verden at Putin har langt mindre kontroll enn man trodde. Diktatorens evige problem er at han ikke kan stole på noen, sier Jørgensen.

Vanskelig russisk identitet

I boken går de to forskerne gjennom myndighetsområder og politisk utvikling etter Sovjetunionens fall.

– Det å være russer betyr at du må operere i et landskap hvor du aldri vet om det du ser og hører er virkelig eller ikke, om det er bra eller dårlig. Slik er det vanskelig å leve, sier Hønneland.

– Enten spiller du med eller så slutter du å bry deg. Det er først når du ikke spiller med, når du insisterer på å skille rett fra galt og sant fra usant at du stiller deg selv i en vanskelig eller farlig situasjon. Den systemkritiske opposisjonen og sivilsamfunnet i Russland er nærmest utradert, mener Hønneland.

Autoritært enmannsstyre

Han framhever den utbredte korrupsjonen og maktens konsentrasjon rundt presidenten.

– Presidenten har full kontroll over de viktigste ministeriene, samt sikkerhetstjenesten FSB. I praksis er det presidenten som utnevner statsminister og regjering, sier Hønneland.

Han peker også på den strategiske rollen til presidentadministrasjonen i maktens høyborg Kreml. Han sammenligner den med kommunistpartiets ledelse i Sovjetunionen.

– Presidentadministrasjonen i Kreml består av tre tusen personer. De har overtatt rollen som kommunistpartiets ledelse hadde i Sovjetunionen. Det er her utformingen av politikk i praksis foregår.

– Regjeringen er på mange måter tannløs i de viktige sakene, men har en del å si når det gjelder økonomisk politikk og mykere politikkområder som kultur, utdanning og helse, sier han.

Russland har nå fjernet begrensningen for hvor lenge Vladimir Putin kan bli sittende som president.

Korrupt og fanget i sitt eget spill

Russiske politikere klamrer seg til makta fordi de ikke har noe annet valg, mener Hønneland. Han har gjennom sin forskning intervjuet russere i mange lag av samfunnet.

Han forklarer hvordan politikerne fanges i et nettverk av økonomisk kriminalitet der alle egentlig er fiender.

– Putins paternalistiske regime bygger på lojalitetsbånd og avhengighet: Alle må levere oppover, og alle står i skyld til noen høyere opp i systemet.

Så lenge du sitter i statsdumaen har du immunitet mot straffeforfølgelse. Korrupsjon gjennomsyrer det politiske systemet i verdens største land.

– Utsikten til gevinst for deg og dine er også en viktig motivasjon for å holde på politisk makt.

Personlig berikelse på statens bekostning

Da Sovjetunionen falt og privatiseringen av statseiendom skulle ta til, fikk parti– og industripamper en stor fordel fordi de fortsatt satt i stillingene sine. Nå var det disse folkene som ble de store kapitalistiske fabrikkeierne og bankdirektørene.

 Enorme verdier havnet på private hender for en slikk og ingenting. Mens folk flest mistet sparepengene sine, ble en liten gruppe mennesker ufattelig rike. Det er disse styrtrike få vi i dag kaller oligarkene.

Russland er rikt på naturressurser: olje, gass, mineraler, skog og fisk. De nyrike russerne som gikk inn i aksjer og finans, bygget rikdommen sin her i primærnæringene.

Også statseiendom ble mer eller mindre gitt bort gratis til folk som tilfeldigvis satt godt plassert akkurat da festen startet.

– Hvordan preger det politikken i dag?

– Det er tradisjon i Russland at de som er i posisjon, ser seg som berettiget til å forsyne seg fra landets mest lukrative businesser, sier Hønneland.

«Vårt eventyrliv»

Han forklarer videre at myndighetene kan presentere de mest hårreisende usannheter uten å blunke. 

– Vi kaller dette «den store russiske løgnen».

Hønneland viser hvordan vi kan se slike løgner på høyeste nivå i politikken: «Russland har overhodet ikke til hensikt å angripe Ukraina», sa utenriksminister Sergej Lavrov få dager før angrepet i 2022. 

«Ukraina ledes av en nazistregjering innsatt av vestmaktene», sa Putin.

Akkurat disse løgnene blir nok oppfattet som udiskutabel sannhet i brede lag av den russiske befolkningen, men folk er vant til at det som kommer fra myndighetene, ikke alltid er til å stole på. 

Det er som en samfunnskontrakt: Vi vet at dere lyver, og dere vet at vi vet det – og vi er enige om at ingen snakker om det.

Hvordan er det mulig for den politiske ledelsen å drive på sånn og fortsatt være en populær figur i befolkningen? Jo, russerne vil heller ha en sterk leder enn uforutsigbarhet og frihet. Og de bærer på en nedarvet frykt for myndighetenes vilkårlighet, mener Hønneland.

Den systemkritiske opposisjonen utslettet

I motsetning til den konstruerte opposisjonen som er godkjent av Putin, levnes den reelle opposisjonen ingen sjanse.

– All ekte motstand stoppes på startstreken. Partier og kandidater nektes enten å stille til valg eller de får sitt kandidatur undergravet av skitten PR eller verre: opposisjonen fengsles, forgiftes og i verste fall skytes, sier Hønneland.

Han forklarer at det er mange eksempler å ta av og peker på den mest kjente:

– Aleksej Navalnyj, korrupsjonsjeger og ledestjerne i den russiske protestbevegelsen de senere år, ble forgiftet og sendt til utlandet for behandling, men vendte spektakulært nok tilbake til hjemlandet. Han visste godt at han umiddelbart ville bli arrestert. Nå lider han i et russisk høysikkerhetsfengsel.

Stemplet som utenlandsk agent

Innstramningene i Putins Russland har gått i bølger. Sentralt det siste tiåret står den såkalte utenlandsk agent-lovgivningen. Den har blitt stadig mer omfattende.

– Utenlandsk agent-lovgivningen er blitt et lokomotiv i nedsablingen av russiske frie medier og sivilsamfunnsorganisasjoner, konkluderer Geir Hønneland.

Etter ti år med omfattende innstramminger ble den i 2022 samlet i én lov: lov om kontroll over aktiviteter til personer under utenlandsk innflytelse.

– Loven gjelder både individer og organisasjoner, uavhengig av nasjonalitet- Finansiering fra utlandet er ikke lenger noe krav – kun at man er «under utenlandsk innflytelse» og engasjert i politisk påvirkningsarbeid eller «med hensikt» samler inn eller deler informasjon om militær eller militærteknisk virksomhet, sier Hønneland, som tidligere har vært generalsekretær i Den norske Helsingforskomité.

Å være under utenlandsk innflytelse kan innebære alt fra å samarbeide med utenlandske institusjoner og være medlem av internasjonale organisasjoner til å studere utenlandske filosofer.

Innsikt i realitetene

Hønneland konkluderer med at dagens Russland er et land preget av autoritær kontroll hvor virkeligheten er kompleks og utfordrende. Han mener den nye boken gir innsikt i de underliggende realitetene i russisk politikk og utfordrer våre oppfatninger om landet.

FNIs direktør Iver B. Neumann er også russlandsforsker og kommenterer gjerne den nyutgitte boken. 

– Jørgen Jørgensen og Geir Hønneland har bidratt til å gjøre en bred norsk samtale om russisk politikk enda bredere, sier han. 

– Siden de avsluttet, er det blitt enda klarere at Russland militariseres like gjennomgripende som landet gjorde det under Stalin. Vi kommer til å slite med et aggressivt og voldelig Russland i årevis fremover, sier Neumann.

Referanse: 

Jørgen Jørgensen og Geir Hønneland: Russisk politikk. En innføring. Fagbokforlaget, 2023. (Forlaget om boken)

Artikkelen er produsert og finansiert av Fridtjof Nansens Institutt

Fridtjof Nansens Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Fridtjof Nansens Institutt

• 

  Maktkamp i Arktisk råd: Grønland krever en ledende rolle

• 

  Valg i Russland: Putin strammer grepet

• 

  Blir det krig i Arktis? Forskere avliver tre myter om Nordområdene

• 

  Storm og stille rundt vindkraftutbygging i Norden

• 

  Norge overtar lederskapet i Arktisk råd etter Russland

• 

  Nye gnisninger mellom Russland og Norge

Se flere saker fra Fridtjof Nansens Institutt her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER