DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV Fridtjof Nansens Institutt - LES MER.
Bildet viser Vladimir Putin da han henvendte seg til russiske styrker som opprettholdt orden under mytteriet, i Kreml i Moskva, 27. juni 2023.(Foto: Sergei Guneyev/AP/NTB)
Fiksjon og virkelighet i russisk politikk
Valgfusk, løgn og kleptokrati er stikkord som preger politikken i Russland.
– Russland anno 2023 er først og fremst et autoritært
kleptokrati gjennomsyret av løgn og korrupsjon. Det har strupet politisk
opposisjon, frie medier og sivilsamfunn og startet en folkerettsstridig og
grusom krig mot et fredelig naboland.
Det sier forsker Geir Hønneland ved Fridtjof Nansens Institutt.
Denne helgen var det lokalvalg i store deler av Russland. Putin
vinner i alle regioner, men valgresultatene er nøye komponert fra Kreml, mener
Hønneland.
– Når man studerer det politiske systemet i Russland, kan man
få inntrykk av at Russland er et ganske normalt land med
maktfordelingsprinsipp, demokratiske idealer og sivile rettigheter. Men sånn er
det ikke, sier forskeren.
Opposisjonspartier må være godkjent av Kreml og skal bidra
til et skinn av demokrati og flerpartisystem. De kan aldri kritisere
presidenten, og såkalt nye partier dannes med Kremls velsignelse for å
stjele stemmer fra andre partier.
– Valgresultatene er nøye komponert fra Kreml, mener Geir
Hønneland.
Sammen med tidligere Russland-forsker Jørgen Holten Jørgensen har han nylig gitt ut bok som gir en innføring i russisk politikk. De forsøker å svare på spørsmålet: Hva slags land er egentlig Russland?
Makten konsentrert rundt Putin
I sterk kontrast til maktfordelingsprinsippene i den
russiske grunnloven har Putin bygget et system der «alt» avhenger av ham, og
der alle i viktige posisjoner kiver om å vise ham størst mulig lojalitet.
– Vi har sett mange eksempler på hva som skjer med
«forræderne» – de som forlater regimets kurs eller attpåtil åpent snakker
presidenten imot. I verste fall blir de forgiftet, faller ut av vinduer i femte
etasje, begår «selvmord», gjerne etter å ha skutt hele familien sin i forkant,
eller – som med leder av Wagnergruppen Jevgenij Prigozjin – flyet ditt ramler
ned, forklarer Jørgen Holten Jørgensen.
Aldri har Putins autoritet blitt så alvorlig utfordret som
av Prigozjin etter det omfattende opprøret denne våren og sommeren.
– Opprøret viste verden at Putin har langt mindre kontroll
enn man trodde. Diktatorens evige problem er at han ikke kan stole på noen,
sier Jørgensen.
Vanskelig russisk identitet
I boken går de to forskerne gjennom myndighetsområder og politisk utvikling etter Sovjetunionens fall.
– Det å være russer betyr at du må operere i et landskap
hvor du aldri vet om det du ser og hører er virkelig eller ikke, om det er bra
eller dårlig. Slik er det vanskelig å leve, sier Hønneland.
– Enten spiller du med eller så slutter du å bry deg. Det
er først når du ikke spiller med, når du insisterer på å skille rett fra
galt og sant fra usant at du stiller deg selv i en vanskelig eller farlig
situasjon. Den systemkritiske opposisjonen og sivilsamfunnet i Russland er
nærmest utradert, mener Hønneland.
Autoritært enmannsstyre
Han framhever den utbredte korrupsjonen og maktens
konsentrasjon rundt presidenten.
Annonse
– Presidenten har full kontroll over de viktigste ministeriene,
samt sikkerhetstjenesten FSB. I praksis er det presidenten
som utnevner statsminister og regjering, sier Hønneland.
Han peker også på den strategiske rollen til
presidentadministrasjonen i maktens høyborg Kreml. Han sammenligner den med kommunistpartiets
ledelse i Sovjetunionen.
– Presidentadministrasjonen i Kreml består av tre tusen personer. De har overtatt rollen som kommunistpartiets ledelse hadde i
Sovjetunionen. Det er her utformingen av politikk i praksis foregår.
– Regjeringen er på mange måter tannløs i de viktige sakene,
men har en del å si når det gjelder økonomisk politikk og mykere politikkområder
som kultur, utdanning og helse, sier han.
Russland har nå fjernet begrensningen for hvor lenge
Vladimir Putin kan bli sittende som president.
Korrupt og fanget i sitt eget spill
Russiske politikere klamrer seg til makta fordi de ikke har
noe annet valg, mener Hønneland. Han har gjennom sin forskning intervjuet
russere i mange lag av samfunnet.
Han forklarer hvordan politikerne fanges i et nettverk av
økonomisk kriminalitet der alle egentlig er fiender.
– Putins paternalistiske regime bygger på lojalitetsbånd og
avhengighet: Alle må levere oppover, og alle står i skyld til noen høyere opp i
systemet.
Så lenge du sitter i statsdumaen har du immunitet mot
straffeforfølgelse. Korrupsjon gjennomsyrer det politiske systemet i verdens
største land.
– Utsikten til gevinst for deg og dine er også en viktig
motivasjon for å holde på politisk makt.
Personlig berikelse på statens bekostning
Annonse
Da Sovjetunionen falt og privatiseringen av statseiendom
skulle ta til, fikk parti– og industripamper en stor fordel fordi de fortsatt
satt i stillingene sine. Nå var det disse folkene som ble de store
kapitalistiske fabrikkeierne og bankdirektørene.
Enorme verdier havnet på
private hender for en slikk og ingenting. Mens folk flest mistet sparepengene
sine, ble en liten gruppe mennesker ufattelig rike. Det er disse styrtrike få vi
i dag kaller oligarkene.
Russland er rikt på naturressurser: olje, gass, mineraler,
skog og fisk. De nyrike russerne som gikk inn i aksjer og finans, bygget
rikdommen sin her i primærnæringene.
Også statseiendom ble mer eller mindre gitt bort gratis til
folk som tilfeldigvis satt godt plassert akkurat da festen startet.
– Hvordan preger det politikken i dag?
– Det er tradisjon i Russland at de som er i posisjon, ser
seg som berettiget til å forsyne seg fra landets mest lukrative businesser,
sier Hønneland.
«Vårt eventyrliv»
Han forklarer videre at myndighetene kan presentere de mest
hårreisende usannheter uten å blunke.
– Vi kaller dette «den store russiske
løgnen».
Hønneland viser hvordan vi kan se slike løgner på høyeste nivå i
politikken: «Russland har overhodet ikke til hensikt å angripe Ukraina», sa
utenriksminister Sergej Lavrov få dager før angrepet i 2022.
«Ukraina ledes av en
nazistregjering innsatt av vestmaktene», sa Putin.
Akkurat disse løgnene blir nok oppfattet som udiskutabel
sannhet i brede lag av den russiske befolkningen, men folk er vant til at det
som kommer fra myndighetene, ikke alltid er til å stole på.
Annonse
Det er som en
samfunnskontrakt: Vi vet at dere lyver, og dere vet at vi vet det – og vi er
enige om at ingen snakker om det.
Hvordan er det mulig for den politiske ledelsen å drive på
sånn og fortsatt være en populær figur i befolkningen? Jo, russerne vil heller
ha en sterk leder enn uforutsigbarhet og frihet. Og de bærer på en nedarvet
frykt for myndighetenes vilkårlighet, mener Hønneland.
Den systemkritiske opposisjonen utslettet
I motsetning til den konstruerte opposisjonen som er
godkjent av Putin, levnes den reelle opposisjonen ingen sjanse.
– All ekte motstand stoppes på startstreken. Partier og
kandidater nektes enten å stille til valg eller de får sitt kandidatur
undergravet av skitten PR eller verre: opposisjonen fengsles, forgiftes og i
verste fall skytes, sier Hønneland.
Han forklarer at det er mange eksempler å ta av og peker på
den mest kjente:
– Aleksej Navalnyj, korrupsjonsjeger og ledestjerne i den
russiske protestbevegelsen de senere år, ble forgiftet og sendt til utlandet
for behandling, men vendte spektakulært nok tilbake til hjemlandet. Han visste
godt at han umiddelbart ville bli arrestert. Nå lider han i et russisk
høysikkerhetsfengsel.
Stemplet som utenlandsk agent
Innstramningene i Putins Russland har gått i bølger.
Sentralt det siste tiåret står den såkalte utenlandsk agent-lovgivningen. Den har blitt stadig mer omfattende.
– Utenlandsk agent-lovgivningen er blitt et lokomotiv i
nedsablingen av russiske frie medier og sivilsamfunnsorganisasjoner,
konkluderer Geir Hønneland.
Etter ti år med omfattende innstramminger ble den i 2022
samlet i én lov: lov om kontroll over aktiviteter til personer under utenlandsk
innflytelse.
– Loven gjelder både individer og organisasjoner, uavhengig
av nasjonalitet- Finansiering fra utlandet er ikke lenger noe krav – kun at man
er «under utenlandsk innflytelse» og engasjert i politisk påvirkningsarbeid eller «med hensikt» samler inn eller deler informasjon om militær eller
militærteknisk virksomhet, sier Hønneland, som tidligere har vært generalsekretær
i Den norske Helsingforskomité.
Å være under utenlandsk innflytelse kan innebære alt fra å
samarbeide med utenlandske institusjoner og være medlem av internasjonale
organisasjoner til å studere utenlandske filosofer.
Annonse
Innsikt i realitetene
Hønneland konkluderer med at dagens Russland er et land
preget av autoritær kontroll hvor virkeligheten er kompleks og utfordrende. Han mener den nye boken gir innsikt i de underliggende realitetene i russisk politikk og
utfordrer våre oppfatninger om landet.
FNIs direktør Iver B. Neumann er også russlandsforsker og kommenterer
gjerne den nyutgitte boken.
– Jørgen
Jørgensen og Geir Hønneland har bidratt til å gjøre en bred norsk samtale om
russisk politikk enda bredere, sier han.
– Siden de avsluttet, er det blitt enda klarere at Russland
militariseres like gjennomgripende som landet gjorde det under Stalin. Vi
kommer til å slite med et aggressivt og voldelig Russland i årevis fremover, sier Neumann.
Referanse:
Jørgen Jørgensen og Geir Hønneland: Russisk politikk. En innføring. Fagbokforlaget, 2023. (Forlaget om boken)