Fra 2027 innfører EU et nytt kvotesystem, ETS2, som skal gjelder for drivstoff til transport, oppvarming og deler av småindustrien.

Det betyr at bensinstasjoner og andre som selger bensin, diesel, fyringsolje og gass må kjøpe klimakvoter for utslippene.

– Kostnadene vil til slutt veltes over på forbrukerne. For Norge handler det først og fremst om pumpeprisen for bensin og diesel. I mange EU-land vil også husholdninger som varmer opp med gass eller fyringsolje merke det, sier Jørgen Wettestad, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt. 

Han forsker på EUs klimapolitikk, hvor han følger nøye med på utviklingen.

I Norge brukes nesten bare strøm fra vannkraft til oppvarming, og dermed vil ETS2 neppe ha noe å si for norsk strømpris.

Hvorfor gjør EU dette?

EU har hatt kvoter for industri og kraftproduksjon i 20 år. 

I disse sektorene har utslippene blitt redusert, ikke minst de senere årene. Men i transport og bygg har det gått mye tregere.

– ETS2 er et forsøk på å få fart på de sektorene som har vært mest gjenstridige. Mange land har så langt hatt lave eller ingen avgifter eller karbonprising av disse sektorene. Derfor er hensikten å få til en felles minstepris på utslipp, forklarer Wettestad.

Målet til EU er 43 prosent utslippskutt innen 2030, sammenlignet med 2005.

Politisk minefelt i EU

Internt i EU er ETS2 veldig kontroversielt.

– Det handler om drivstoffpriser. Frankrikes «gule vester»-opprør viste hvor eksplosivt dette kan være politisk. Flere østeuropeiske land frykter at det nye systemet vil ramme husholdningene hardt, sier Wettestad.

For å sukre pillen har EU lagt inn flere «støtputer»:

• Oppstart kan skyves fra 2027 til 2028 hvis energiprisene tolkes som «eksepsjonelt høye».
• Ekstra mange kvoter auksjoneres i starten for å dempe prisene.
• Hvis kvoteprisen overstiger 45 euro i to måneder, kan nye kvoter slippes inn i markedet.
• Og ikke minst: EU oppretter et sosialt klimafond. Fondet kan bli på over 300 milliarder euro, og skal brukes til å støtte husholdninger og småbedrifter som rammes hardest.

Hva betyr det for Norge?

I juni vedtok Stortinget at Norge skal slutte seg til ETS2. Arbeiderpartiet, Høyre, SV, Rødt, Venstre, MDG og KrF stemte for. Senterpartiet og FrP stemte imot.

Men hva vil det egentlig bety for norske velgere?

– ETS2 vil antagelig bety mye mindre i Norge enn i EU. Grunnen er at Norge allerede har en høy CO₂-avgift, og den skal trappes videre opp. Derfor er mye av kostnaden allerede priset inn. For oss i Norge kan dette bli mer av en administrativ øvelse, sier Wettestad.

Han forteller at ETS2-systemet også har unntak, og en «bakdør»-mulighet som er relevant for Norge: Dersom CO₂-avgiften vår er høyere enn ETS2-prisen i løpet av et år, kan vi i prinsippet slippe å følge opp systemet, i hvert fall det gjeldende året.

Hvor mye dyrere blir bensinen?

Analytikere er usikre på hvor høyt ETS2-prisen vil gå. 

Et anslag ligger på 75–90 euro i 2028, ifølge analyser gjengitt på bransjenettstedet Carbon Pulse. Noen anslag peker på enda høyere priser. 

Grunnen er at EU setter et ganske lavt tak for utslippene fra transport og bygg allerede fra starten. Disse sektorene har kuttet lite fram til nå, så farten må opp.

Samtidig er mange løsninger på plass. Elbiler og varmepumper finnes allerede, og det gjør det mulig å kutte utslipp raskere uten at kostnadene trenger å løpe løpsk.

– Jeg tror ikke det vil være politisk aksept med skyhøye ETS2-priser. Fungerer støtputene for dårlig, vil de bli forbedret, sier Wettestad.

Dyrere, men ikke sjokkdyrt

Et prisnivå på 75–90 euro tilsvarer rundt 2–2,5 kroner per liter i CO₂-kostnader.

– Norske drivstoffavgifter er allerede på vei opp. For bilistene betyr det at ETS2 i seg selv ikke vil gi en ny sjokkregning, så lenge vi holder fast ved kursen på CO₂-avgiften. Men helt kostnadsfritt blir det neppe heller, gitt at alle sektorer må bidra for å nå målene for klimaomstillingen, sier Wettestad.

Senterpartiet og FrP stemte mot ETS2 i Stortinget, mens Rødt var kritiske underveis i prosessen. 

For disse partiene passer saken inn i et kjent mønster: Å advare mot at EØS binder Norge for hardt til Brussel. Mange velgere deler denne uroen.

– Denne skepsisen må tas på alvor. Men på ETS2-området har vi faktisk mer fleksibilitet enn mange tror, sier Wettestad.

En prøvestein for EU. Mindre dramatisk for Norge

For EU er ETS2 svært viktig.

– Hvis ETS2 mislykkes, svekkes troverdigheten i hele EUs omfattende og mangfoldige klimapolitikk. Lykkes det, viser EU at de klarer å kutte også i de vanskelige sektorene, sier Wettestad.

For Norge er bildet mer nøkternt.

– Her blir effektene trolig moderate. Men vi må fortsette å heve CO₂-avgiften og være åpne om hvordan vi bruker inntektene. Da kan vi unngå både symbolpolitikk og sosial uro, sier han.

Referanse: 

Jørgen Wettestad: EU Emissions Trading for Transport and Buildings: Saved by Synergistic Institutional Interaction? Journal of Common Market Studies, 2024. DOI: 10.1111/jcms.13671

Artikkelen er produsert og finansiert av Fridtjof Nansens Institutt

Fridtjof Nansens Institutt er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Fridtjof Nansens Institutt

• 

  Russland presser på for fossil økonomi. Kan Kina stoppe dem?

• 

  Norge har en av de svakeste klimalovene i Vesten: – Vi har aldri nådd et eneste nasjonalt klimamål

• 

  Hva vil Kina i Arktis?

• 

  Hvor kommer metallene til elbilen din fra?

• 

  Maktkamp i Arktisk råd: Grønland krever en ledende rolle

• 

  Valg i Russland: Putin strammer grepet

Se flere saker fra Fridtjof Nansens Institutt her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER