Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Hvordan i all verden ble Norge igjen så gode?

Etter et par tiår med begredelige resultater har Norge igjen brått fått et glimrende herrelandslag i fotball. Hva har skjedd?

– Bemerkelsesverdig mange spillere kommer fra idrettsfamilier, sier professor. Men det er ikke den eneste forklaringen.
Publisert

Vi hadde nesten gitt opp det akterutseilte norske landslaget i fotball for herrer for tre år siden.

25 år passerte siden Norge slo Brasil i Marseille, og siden hadde det vært flest nedturer.

Nå har Norge sendt Neymar og lagkameratene hans gråtende av banen med tidlig retur til hjemlandet.

Hva i all verden har skjedd på disse korte årene?

Enernes ferdigheter viktigst

– Det er vel første gang vi har en spiller som Erling Braut Haaland, som er helt i verdenseliten, sier idrettsprofessor Arve Hjelseth ved NTNU.

– Haaland gjør disse ekstreme tingene oftere enn andre, sier professor Arve Hjelseth ved NTNU.

Han nevner i samme setning Martin Ødegaard, som også ligger der oppe i toppen et sted.

Han mener hovedforskjellen er at Norge plutselig har fått en generasjon med svært dyktige fotballspillere.

De er individualister i toppklasse som også fungerer sammen som et lag.

– Det hjelper ikke å bare ha bra trøkk på banen i fotballkamper på dette nivået. Du må ha folk med ekstreme ferdigheter som kan gjøre en forskjell.

Det er her Haaland blir så viktig, akkurat som Kylian Mbappé er det for Frankrike og Harry Kane er det for England.

Mbappé var sentral da laget hans sendte hjem Paraguay, mens Kane snudde kampen mot DR Kongo.

– Haaland gjør disse ekstreme tingene oftere enn andre, sier professor Hjelseth.

Folk som Ørjan Nyland, Patrick Berg, Alexander Sørloth, Andreas Schjelderup og flere andre utfyller de aller største stjernene, legger han til.

Coaching og langsiktig arbeid i fotball

Ikke at det ikke er andre viktige ting om har skjedd.

– Det har vært mye dyktig fotballcoaching. Det gjelder både av landslagsledelsen under kampene og langsiktig satsing der Norge har jobbet systematisk med idrettssatsingen, mener Hjelseth.

Norge har dyrket frem idrettsstjerner i mange idretter, også store verdensidretter. Hjelseth nevner spesielt Jakob Ingebrigtsens gull på 1.500 meter i OL i Tokyo og på 5.000 i Paris.

Men han mener at vi skal være forsiktige med å tillegge dette for mye vekt.

– Mange vil nok tilskrive den norske modellen mye av æren for suksessen, men dette er nok et emne å diskutere, konstaterer han.

I den norske modellen får alle tidlig en sjanse til å viser at de duger, og lek dominerer i de tidligste barneårene.

Det er tidlig liten forskjell på bredde og topp, og sterk offentlig støtte til breddeidrett. Spissingen og utplukkingen av talenter skjer mye senere enn flere i andre land.

Men det er ikke sikkert at dette er en hovedforklaring, mener professoren.

Gener og individuell tilpasning

– Bemerkelsesverdig mange spillere kommer fra idrettsfamilier.

Haaland har en pappa, Alf-Inge Haaland, som var en toppspiller, mens mor Gry Marita Braut var norgesmester i sjukamp.

Både Berg, Sørloth og Kristian Thorstvedt har etternavn som klinger godt for fotballfrelste i Norge.

– Foreldrene vet hva som skal til for å lykkes, og kan derfor legge opp individuelle løp for ungene sine, sier Hjelseth.

Barna deres er altså ikke nødvendigvis blitt gode på grunn av den flate, norske modellen. Isteden har de både gode gener og har fått den oppfølgingen akkurat de trengte.

– Flere av spillerne tilbragte ikke engang hele barndommen i Norge, sier han.

Vi skal heller ikke glemme at Ingebrigtsen-familien hadde en spesiell oppvekst med mye oppmerksomhet rundt prestasjoner i friidrett.

Små marginer i fotball

Til sist må du også ha bittelitt flaks, påpeker Hjelseth.

– Fotball er jo en idrett der små marginer kan gjøre forskjellen på suksess og fiasko, sier han.

En keepers fingertupp på et skudd, eller et urettmessig idømt straffespark kan endre alt. Du må ha marginene på din side.

Så kan vel mye sies om at du, i hvert fall delvis, kan skape din egen flaks også.

Nyt det mens du kan

Det ligger altså flere ting bak den norske landslagssuksessen, men likevel er det viktigste antakelig sammentreffet der vi har fått mange dyktige enkeltspillere på én gang, mener Hjelseth.

– Det blir lenge til vi får en ny Haaland, litt det samme som i sjakken der det blir lenge til vi får en som Magnus Carlsen, sier han.

Men mens Carlsens tidligere så ubestridte status som verdensener begynner å vakle, i hvert fall i langsjakken, er Haaland definitivt ennå den beste, i hvert fall i mange norske fans’ øyne.

Så vi får nyte det mens vi kan.

Powered by Labrador CMS