De finnes nå flere hundre tusen villsvin i de svenske skogene. Når kommer de hit?

Norge vil ha null villsvin. Foreløpig har vi bare noen hundre. Men det kan raskt endre seg, mener forskere.

På svenske side av grensen spiser villsvin opp kantarellene og herjer i folks hager. Vi kan få langt flere villsvin i Norge, mener forsker.
Publisert
Legg til forskning.no som en foretrukken kilde til dine google-søk.

Antall villsvin i Sverige har nådd nye rekorder, melder svenske Naturvårdsverket.

For første gang har det svenske miljødirektoratet tatt i bruk en ny metode for å beregne hvor mange villsvin det fins i landet. 

Beregningene deres viser at bestanden nå er rekordstor. 

Forskerne anslår at den totale bestanden var på rundt 570.000 dyr før jakt og annen dødelighet i 2024/2025.

Etter jakt, trafikkulykker, sykdom og annen dødelighet dreide det seg om rundt 318.000. 

Stabilt i Norge

I Norge er situasjonen en helt annen. 

Her har vi bare noen hundre villsvin. De fleste befinner seg langs svenskegrensen sørøst i Østfold.

Faren for oss mennesker er veldig liten, bortsett fra at de kan ødelegge avlinger og hager.

Jørgen Rosvold mener det er liten grunn til å være redd for å møte villsvin i naturen.

– Bestanden i Norge ser ut til å ha holdt seg ganske stabil de siste åra. Vi har ikke sett den samme økningen som vi så spesielt på siste halvdel av 2010-tallet, da villsvinene ekspanderte i Norge. 

Det forteller forskningssjef Jørgen Rosvold ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). 

Det betyr ikke nødvendigvis at bestanden vil fortsette å være liten. 

Rosvold synes det er vanskelig å anslå hvordan den norske bestanden vil utvikle seg.

– Vi har ikke data over så mange år foreløpig. Hvor mye de vil spre seg, er veldig avhengig av forholdene og hvor mange som jakter på dem. 

Kan bli en plutselig økning

Området som er godt egnet for villsvin, er mer begrenset i Norge enn i Sverige, påpeker han.

Likevel mener Rosvold at det kan bli langt flere villsvin i Norge. 

– Naturgrunnlaget i Norge gir potensial for en betydelig større bestand enn den vi har i dag. Men slike effekter kan ta tid. Det er ikke så mange år siden det begynte å komme villsvin over til oss. 

Og utviklingen trenger ikke skje gradvis. 

– Det som ofte skjer med slike bestander, er at det plutselig kan komme en rask økning etter noen år med svært gode forhold.

Mat om vinteren er avgjørende

Milde vintre kan gjøre det lettere for villsvin å klare seg i Norge, mener Rosvold. 

– Men den viktigste begrensningen er mattilgangen, særlig om de greier å finne mat om vinteren.

Villsvin er svært tilpasningsdyktige. De blir kjønnsmodne tidlig og kan få mange unger. 

Dermed kan bestanden vokse raskt når forholdene ligger til rette for det. 

Rovdyr kan ta ungene

Både ulv og bjørn kan ta villsvin.

I Norge er ulven mest aktuell i dagens villsvinområde. Men selv for ulven kan et voksent villsvin bli for tøft. Det er først og fremst ungene de klarer å ta, sier Rosvold. 

I Sverige jaktes det mye på villsvin. Men det må skytes mange dyr dersom jakten skal klare å holde bestanden nede. 

Dette kan skape problemer for norske myndigheter. De har nylig som mål å utrydde de ville grisene helt. 

I Norge er det skuddpremie på villsvin. En grunneier får opp til 9.000 kroner i kompensasjon for å felle et dyr, ifølge Mattilsynet. I Sverige finnes det ikke noen tilsvarende statlig skuddpremie. 

Utryddet for 1.000 år siden

Villsvin levde naturlig i Norge tidligere, men har trolig vært utryddet i mer enn 1.000 år. Dagens dyr kommer fra Sverige og regnes som en fremmed og uønsket art. 

– I norsk forvaltning blir derfor dagens villsvin betraktet som en ny spredning. Dyrene kommer naturlig over grensen fra Sverige, men de stammer ikke fra den opprinnelige bestanden som levde her, forteller Rosvold. 

Svenskene har en helt annet strategi. Der regnes som en naturlig hjemmehørende art som skal få være der.

Dermed prøver to naboland å gjøre to svært forskjellige ting med en bestand som ikke forholder seg til landegrenser. 

Norge skiller seg ut i Europa

Norges holdning til villsvin skiller seg kraftig ut i Europa, ifølge Erica von Essen. 

Hun er utmarksforsker ved Universitetet i Innlandet og ved Stockholms universitet og har studert forvaltningen av villsvin i 15 forskjellige land.  

Ingen av de andre landene hun har undersøkt har hatt nullvisjon med utgangspunkt i at dyret ikke hører hjemme i naturen, sier von Essen til Universitetet i Innlandet. 

Hun har undersøkt holdninger til dyret blant både bønder, jegere, beslutningstakere og forvaltere. 

Hun mener at den norske debatten om villsvin skiller seg fra resten av Europa. 

– Bare øysamfunn kan ha nullvisjon

Von Essen har ingen tro på at nullvisjonen vil vare, så lenge svenskene har en helt annen tilnærming. 

Norge er helt avhengig av hvordan Sverige håndterer dette, mener hun.

– Det er ingen tegn til at bestanden vil gå ned der. Det er egentlig bare øysamfunn som kan ha en realistisk nullvisjon, sier forskeren ved Universitetet i Innlandet.

Kan gjøre store skader

En stor villsvinbestand kan skape store problemer for jordbruket. 

Dyrene kan gjøre stor skade på avlinger og hager når de leter etter mat.

De kan også være farlige i trafikken. 

Et sammenstøt med et stort villsvin kan få alvorlige konsekvenser. En elg kan i større grad rulle over bilen. Villsvin har et lavere tyngdepunkt og treffer bilen på en annen måte ved en kollisjon.

Ikke grunn til å være redd

Men forskeren mener det er liten grunn til å være redd for å møte villsvin i naturen. 

– Når det gjelder personskader, pleier jeg å sammenligne dem med elg. De er veldig sky. De holder seg unna og oppsøker ikke mennesker. Men de kan komme inn i bebygde områder hvis de kan finne mat.

 Samtidig mener Rosvold at villsvinet er et fascinerende dyr.

– De er svært intelligente.

Men det er ingen grunn til å bli bekymret av den grunn, mener han.

– Faren for oss mennesker er veldig liten, bortsett fra at de kan ødelegge avlinger og hager.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

Powered by Labrador CMS