Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.
Ny studie: Barn som overlever kreft betaler ofte en pris som voksen
Nær halvparten av barn som overlever kreft, opplever angst og depresjon som voksne . Overlege og forsker Magnus Aasved Hjort mener at de bør få langt bedre hjelp som voksne.
Det er en stor medisinsk suksesshistorie at 90 prosent av barna som får akutt blodkreft, overlever. Nå viser forskningen fra NTNU at det har en pris å overleve kreft i så ung alder.(Foto: Barnekreftforeningen / André Clemetsen)
Barnets hudfarge er blekere enn vanlig. Det kommer kanskje blåmerker, helt uten at barnet har slått seg. Noen begynner å halte og klage over smerter i armer og ben. Noen barn får også tungt for å puste og er slappe.
Akutt blodkreft skyldes ukontrollert vekst av umodne blodceller som utkonkurrerer friske blodceller.
For å overleve, må barnet gjennom svært tøff behandling i omtrent to år.
Det første året tilbringes stort sett døgnet rundt på sykehus hvor cellegift gis intravenøst og i sentralnervesystemet.
Svært mange overlever
– For en del tiår siden døde alle barna som fikk akutt blodkreft. I dag klarer vi faktisk å redde livet til over 90 prosent av barna. Det er en stor medisinsk suksesshistorie at vi klarer å berge så mange, sier Magnus Aasved Hjort, forsker på barnekreft ved NTNU.
Hjort er også overlege hos Barne- og ungdomsklinikken ved St. Olavs Hospital, avdeling for kreft og blodsykdommer.
Nå viser forskningen som han og et team står bak, at det har en pris å overleve kreft i så ung alder.
I en nylig studie deltok 132 personer i alderen 18–40 år som har overlevd kreft som barn. Deltakerne ble rekruttert fra Oslo universitetssykehus og St. Olavs Hospital. De besvarte spørreskjemaer om hjernens kognitive funksjoner, psykiske symptomer og utmattelse.
Resultatene viste at:
49 prosent hadde kliniske symptomer på depresjon.
41 prosent hadde kliniske symptomer på angst.
43 prosent rapporterte betydelig utmattelse.
28 prosent rapporterte vansker med ulike kognitive funksjoner som tilsvarte klinisk relevante nivåer.
Markant flere som sliter psykisk
I Norge rammes cirka 7 til 10 prosent i den voksne befolkningen av depresjon i løpet av livet. Forekomsten av angst er mellom 15 til 20 prosent.
Alt utenom å overleve, blir satt mer eller mindre på pause i to år når et barn får akutt blodkreft. – Det er lang tid for et lite barn. Utenfor sykehuset raser livet og vennene videre, sier Magnus Aasved Hjort, overlege og forsker ved NTNU. Her sammen med medisin – og forskerlinjestudent, Anna Franzén.(Foto: Anne Sliper Midling)
Studien peker på at forekomsten av depresjon og angst hos voksne som har overlevd kreft som barn, er betydelig høyere.
– Det er overraskende at så mange opplever angst og depresjon, sier Anna Franzén. Hun er medisinstudent ved NTNU.
– Det er kjent at mange overlevere av barnekreft får ulike helseutfordringer senere i livet, men at så mange av disse barna sliter psykisk som voksne, er ny kunnskap. Det vil være behov for oppfølgingsstudier for å forstå hvordan slike vansker utvikler seg over tid, sier Franzén.
Annonse
Hun peker på at det er ulike sider ved den langvarige og tøffe behandlingen for å overleve, som kaster skygger inn i livet som voksen.
Overlever, men livet settes på pause
– Barna er så små når de blir alvorlig syke og er i en sårbar fase for utvikling av både sosiale, mentale og kognitive ferdigheter. Vi tenker at cellegiften i seg selv er en viktig årsak til problemene som oppstår senere i livet, men det å tilbringe så lang tid på sykehus fører også til at annen viktig utvikling kan stoppe opp, sier Franzén.
Alle dagene som skulle vært tilbrakt med å bryne seg på andre barn i en barnehage, blir satt på pause. Alle dagene som skulle vært tilbrakt med å lære seg fotball eller ballett, blir satt på pause. Alle dagene som skulle vært tilbrakt med å begynne å lære seg bokstaver, blir satt på pause.
Alt utenom å overleve blir satt mer eller mindre på pause i to år. Det er lang tid for et lite barn.
– Utenfor sykehuset raser livet og vennene videre. Vi prøver å la dem være mye i barnehagen slik at de skal få best mulig sosiale ferdigheter, men det lave immunforsvaret må tas hensyn til, sier Hjort.
Vanskelig å være konsentrert
Studien viser at 28 prosent rapporterte vansker med ulike kognitive funksjoner.
Dette handler om at man har betydelig problemer med konsentrasjon, oppmerksomhet, planlegging, igangsetting og gjennomføring av oppgaver.
– Disse funksjonene er også veldig viktige for å regulere emosjoner og tanker. Det betyr at man kan være dårligere på å håndtere negative tanker og dermed være mer sårbar for å utvikle angst og depresjon, sier Franzén.
Hun fremhever at kognitive vansker ikke bare påvirker det mentale, men også kan få konsekvenser for fungering i skolen og på jobb – og for økonomisk selvstendighet.
– Det er dokumentert at dette kan redusere livskvaliteten til kreftoverlevere, sier Franzén.
Annonse
Hjort peker på at når flere overlever kreft som barn, så blir det en større gruppe med voksne kreftoverlevere i samfunnet.
Bør følges opp resten av livet
I dag har barna oppfølging i en barnekreftavdeling fram til de er 18 år. Så avsluttes all oppfølging i spesialisthelsetjenesten.
– Det vi har kartlagt her, er at det er et behov for mer oppfølging slik at disse menneskene kan få muligheten til å fungere i samfunnet på lik linje som andre, sier Hjort.
Han mener at det må etableres en seneffektpoliklinikk for barnekreftoverlevere.
– Jeg har mye samarbeid med internasjonale sykehus. I for eksempel Sydney får alle barn som har hatt kreft, tilbud om oppfølging på en spesialisert poliklinikk resten av livet. Slik burde det helt klart vært også i Norge, mener Hjort.
Studien er finansiert av Kreftforeningen og ledes fra Institutt for psykologi ved NTNU hvor professor Trude Reinfjell er prosjektleder.
September er den internasjonale barnekreftmåneden.
