Skjelettet var så gammelt at arkeologene ble usikre på om dateringen var riktig

På slutten av 1800-tallet fant engelske sportsfiskere et skjelett i fjellet ved den nordlige enden av Aursjøen, i Molde kommune.

Levningene lå i det arkeologene kaller en hellekiste. Det vil si en slags kiste bygd opp av steinheller.

Grava risikerte oversvømmelse

Lokket på kista forsvant gjennom årenes løp. Beinrestene ble dermed liggende utsatt. På 1930-tallet la lokalbefolkningen en ny dekkhelle over. Det var for å beskytte mennesket som en gang i tiden ble stedt til hvile 839 meter over havet.  

Selv om grava var kjent lokalt, tok det over 50 år før den ble undersøkt av arkeologer. Da sendte lokalhistoriker Egil Mølmen et brev til Universitetets Oldsaksamling i Oslo. Han fortalte at det lå en grav i fjellet som ville bli oversvømt ved den planlagte utbyggingen av Auravassdraget.  

Som respons ble arkeolog Wencke Slomann sendt til fjells for å undersøke hellekista. 

Kistelokket tas av 

– Da dekkhellen ble løftet vekk i 1951, så Slomann rester av en hodeskalle og knokkel fra et lår eller leggbein. Beina var helt hvite, og det var tydelig at de hadde ligget framme i lang tid.

Det forteller arkeolog Axel Mjærum ved Kulturhistorisk museum i Oslo.  

Ifølge lokalkjente var skjelettet nærmest komplett i 1898, men mye hadde forsvunnet i årenes løp. 

Slomann fant til slutt åtte beinfragment. Til sammen veide de 125 gram. 

– Det ble ikke funnet noen gjenstander i hellekista, og i 1951 var det ikke mulig å datere bein. Ut fra plasseringen i fjellet, tenkte man at grava hadde tilhørt folk som jakta og fiska der i jernalderen. Denne dateringen har det likevel vært uenighet rundt, sier Mjærum. 

Jernalderen varte fra cirka år 500 f.Kr. til 1030 e.Kr.

Mjærum er leder for prosjektet som endelig har oppklart mysteriet rundt grava ved Aursjøen.

Sjelden kost for arkeologer  

Prøver fra beinrestene ble sendt til Nasjonallaboratoriene for datering. Da resultatene kom tilbake i sommer, ble arkeologene svært overrasket. 

– Grava er fra siste del av steinalderen, omtrent 2000 år før vår tid, sier arkeolog Grete Irene Solvold ved NTNU Vitenskapsmuseet. 

Graver fra steinalderen er sjelden kost for arkeologer. Særlig graver som enda har skjelett i seg. Faktisk er dette den første sikre steinaldergrava i fjellet i Sør-Norge.  

– Det er så sjeldent at vi nesten ble usikre på dateringen. Vi vet at marin kost – altså mye fisk og sjømat – kan gi feil datering. Derfor ble det også gjort en såkalt isotopanalyse, forklarer Solvold. 

Isotoper er varianter av samme grunnstoff. Disse varierer mellom ulike matkilder. Isotopanalyser av skjelett kan derfor fortelle hva et menneske har spist. 

– I dette tilfellet viste analysene at mennesket i grava hovedsakelig har spist landbasert kost, kjøtt og planter, og lite sjømat. Dette betydde at vi kunne ha tillit til dateringene, forteller Solvold.  

–  Vi vet også at den spesielle gravskikken med steinheller var utbredt i noen få generasjoner omkring 2000 f.Kr. i Sør-Norge. Aldersbestemmelsen treffer dette tidsrommet. Det gjør oss enda tryggere på at dateringen er rett, legger Mjærum til. 

En av de første bøndene? 

Det var så få beinrester igjen at det ikke er mulig å si noe om kjønn og alder. Det eneste forskerne kan si om dette, er at det er snakk om et voksent individ.

Mennesket i hellekista kan ha vært en av de første bøndene her til lands. Dette er nemlig perioden hvor jordbruket virkelig fikk feste. 

– Med denne dateringa faller brikkene i puslespillet på plass og mysteriet med grava oppklares. Funnet passer perfekt med tanken om at steinalderens bønder dro til fjells for å drive jakt eller gjete husdyr, sier Mjærum.  

Han legger likevel til at den døde selvsagt også kan ha vært noen som levde det meste av livet sitt i fjellet eller som var på gjennomreise.  

– Kanskje kan personen ha kommet fra Eikesdalen? Det stemmer godt med en innlandsbygd hvor det også er påvist spor etter åkerbruk fra samme periode. Hellekista lå langs et vassdrag som rant ned dit, sier arkeolog Kristoffer Dahle i Møre og Romsdal fylkeskommune.  

– Et annet alternativ er at personen var fra Sunndalsøra. Her er det funnet flere flintdolker som også knyttes til den nyetablerte befolkningen av bønder, spekulerer Solvold. 

I alle tilfeller er dette et svært unikt og overraskende funn. Det gir arkeologene ny kunnskap om bruk av fjellet i steinalderen.  

Artikkelen er produsert og finansiert av NTNU

NTNU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra NTNU?

• 

  Ansiktsmasker kan true din digitale sikkerhet

• 

  Her går 7 av 10 på jobb med smerter

• 

  Konflikt med far kan påvirke om unge får hjelp

• 

  Ny studie: Barn som overlever kreft betaler ofte en pris som voksen

• 

  To av fem gravide hadde for lite vitamin A: – Øker risikoen for store babyer

• 

  Vedfyring med gammel eller ny vedovn:­ Forskjellene er store og betyr mye for helsen

Les flere saker fra NTNU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER