Denne artikkelen er produsert og finansiert av Forsvarets forskningsinstitutt - les mer.
Nå robotiseres krigen
Ukraina er i tet når det gjelder flere avgjørende teknologier. Det kan komme til å prege vårt eget forsvar, sier Sverre Diesen.
I en ny rapport beskriver Sverre Diesen hvordan teknologisk innovasjon betyr stadig mer for hvordan stridene arter seg.
(Foto: Anders Fehn / FFI)
Den tidligere forsvarssjefen og nåværende sjefsforskeren ved FFI har skrevet en rapport som omhandler noen av de endringene som nå skjer.
Krav til funksjonssikkerhet må i stigende grad veies mot gevinsten ved å være først ute med å ta i bruk den nye teknologien, fastslår han.
Utviklingen Diesen beskriver underbygges blant annet av ferske reportasjer fra The Economist.
De viser hvordan en ny generasjon ukrainske forsvarsselskaper nå utkonkurrerer tradisjonelle vestlige selskaper på både pris og hastighet.
Dronene utvider stridsfeltet
Rapporten viser at teknologien dikterer premissene på slagmarken.
– Det vi blant annet ser, er at autonome og ubemannede droner påvirker operasjonene i Ukraina i stadig større grad. Dronene forbedrer situasjonsoversikten over store områder, sier Diesen.
Dronene skaper på den måten et utvidet og mer gjennomsiktig stridsfelt. Dette har igjen skapt en helt ny taktisk virkelighet, sier han.
– På begge sider av frontlinjen har det oppstått en sone på flere kilometers dybde. Her er all bevegelse forbundet med stor risiko. Dette påvirker begge parters taktikk og stridsteknikk direkte, sier Diesen.
Angrep blir vanskeligere
– Hva betyr dette for muligheten til å gjennomføre angrep?
– Angrep som stridsform er blitt svært vanskelig. Kombinasjonen av forbedret situasjonssoversikt og konsentrasjon av ild fra langtrekkende presise våpen begrenser muligheten for bevegelse, sier sjefsforskeren.
Men fordi angrep forutsetter overtall, og overtall forutsetter bevegelse av styrker, blir angrep vanskeligere enn forsvar, utdyper Diesen.
Ukrainske styrker har passert en milepæl
– Når stridsfeltet utvides i dybden på grunn av dronene, øker dessuten sårbarheten til forsyningslinjene. Det tvinger fram nye rutiner for etterforsyning og evakuering. Det overlates i stigende grad til ubemannede landkjøretøyer, sier han.
The Economist dokumenterte nylig hvordan dette ser ut i praksis:
Ukrainske styrker har passert en milepæl ved å erobre russiske posisjoner utelukkende ved bruk av droner og roboter.
Et eksempel er den sekshjulede roboten Ratel H. Den kan jakte fiendtlige droner med nett, eller fungere som utskytningsplattform for egne systemer.
Elektronikk brukes mot droner
– Du nevner i rapporten at kampen også foregår på andre arenaer enn den rent fysiske?
– Ja, dronenes betydning gjør at det satses store ressurser på mottiltak. Dette gjelder hovedsakelig de elektroniske, som er rettet mot kommunikasjons- og navigasjonssystemene. Men det gjelder også kapasiteten til å skyte dem ned, sier Diesen.
Begge parter har derfor intensivert forsøkene sine på å beskytte dronene.
Det kan skje ved å gjøre dem helt uavhengige av både satellittnavigasjon og samband til en operatør på bakken, forklarer han.
Bruken av kunstig intelligens for dette formålet har fått et kraftig oppsving det siste året.
Prisene stuper, kvaliteten øker
The Economist rapporterer at denne innovasjonen i Ukraina drives av et oppstykket og dynamisk marked, med over 2.300 selskaper.
Det hele står i kontrast til Russlands mer lukkede, statlige systemer.
Konkurransen i Ukraina fører til at priser stuper, mens kvalitet og skala øker i et tempo de færreste så for seg ved krigens start.
Elektronisk avhengighet blir viktigere
Forskeren sier at droneutviklingen også påvirker vår forståelse av tradisjonell luftmakt.
– Balansen forskyves også på det området. De autonome systemene og den utstrakte bruken av missilvåpen innebærer at forholdet mellom bemannede kampfly og andre systemer endres. Det skaper etter hvert et behov for å redefinere selve begrepet luftmakt, sier Diesen.
Det økende innslaget av autonome systemer gjør også at avhengigheten av elektronisk overlegenhet øker, utdyper han.
– Partene må kunne sikre både egen elektronisk motstandsdyktighet og evne til å påvirke motparten elektronisk. Elektronisk dominans vil kunne bli like avgjørende som overlegenhet i luften, på sjøen eller på landjorden, sier Diesen.
Mer tempo, tempo
– Krigen demonstrerer én ting helt klart. Det trengs en vesentlig raskere teknologisk syklus for innovasjon enn den som er tilpasset anskaffelser og forvaltning i fred, sier Diesen.
Å bevare forsprang på, eller teknologisk likhet med, Russland vil forutsette evne til å raskt utvikle løsninger med bruk av sivilt utviklet teknologi, forklarer han.
– Det betyr at kvalitetskravene man før stilte til nyutviklede våpen før de ble tatt i bruk i stigende grad må veies mot gevinsten av tempo og tilpasningsevne.
Sverre Diesen understreker at krigføring i dag også handler om påvirkning og informasjonsoperasjoner gjennom blant annet sosiale medier.
Den strategiske fortellingen om konflikten er vesentlig med tanke på både befolkningens oppslutning og stridsmoralen hos soldatene ved fronten, påpeker han.
Referanse:
Sverre Diesen: Erfaringer fra krigen i Ukraina – et oppdatert bilde 2024–2026. FFI-Rapport 2026.
Les også disse sakene fra FFI:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
