Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Ny studie: Yngre generasjoner ser ut til å få et dobbelt forsprang mot demens

– For første gang kan vi vise at nye generasjoner ikke bare går inn i alderdommen med bedre hukommelse, men at hukommelsen deres også svekkes langsommere enn tidligere generasjoner, sier professor.

Bilde av to studenter ved bord ute.
En ny studie viser at hver generasjon har bedre hukommelse og tenkeevne enn den forrige, også når de blir eldre
Publisert

Den nye studien baserer seg på en analyse av rundt 219.000 personer, som er fulgt i opp til nærmere 30 år. 

– At nyere generasjoner skårer bedre på kognitive tester har vi visst lenge. At selve aldringsforløpet ser ut til å være skjøvet utover i tid, er nytt, sier professor Anders Fjell ved UiO.

Studien viser også at disse forskjellene er store nok til å kunne forklare nedgangen i demensrisiko som er rapportert i Europa og USA.

Den er anslått til rundt 13 prosent per tiår, ifølge forskeren.

Fjell leder forskningssenteret LCBC ved UiO. Her forsker de på hvordan hjernen, hukommelsen og tenkeevnen endrer seg gjennom livet.

Tar lengre tid å få demens

Hovedpoenget i studien er at demensforebygging ikke bare handler om livsstil og helse når vi blir middelaldrende og gamle.

Gevinsten bygges også tidlig i livet, gjennom blant annet svangerskapshelse, ernæring, utdanning, gode oppvekstsvilkår og mindre ulikhet.

Samtidig kan helse gjennom voksenlivet – særlig hjerte-kar- og stoffskifterelatert helse – bidra til å bremse kognitiv svekkelse.

– Våre resultater viser at hver generasjon gjennom de siste tiårene har møtt alderdommen med bedre kognitiv kapasitet enn den forrige, og at de taper den langsommere. Dermed tar det lengre tid før svekkelsen blir stor nok til å gi demens, sier Fjell.

Studien kan ikke slå fast hva som er hovedårsaken.

Professor Anders Fjell mener at de store samfunnsendringene på 1900-tallet kan være sannsynlige årsaker. Barn fikk mer skolegang, bedre mat og bedre oppvekstvilkår. Samtidig ble helsevesenet bedre.

– Etter hvert kan også bedre medisinering for hjerte og karsykdommer og lavere forurensning og liknende faktorer ha spilt inn. Det er neppe én enkelt årsak, sier han.

Psykologiprofessor Anders Fjell.
– Forholdene gjennom hele livsløpet ser ut til å bety noe for kognitiv funksjon også sent i livet, sier psykologiprofessor Anders Fjell.

Viktig å bedre forholdene for alle

Studien undersøker forskjeller mellom generasjoner, ikke hva den enkelte kan gjøre. Derfor vil ikke forskerne gi råd til enkeltpersoner basert på funnene.

– Hovedbudskapet er at å bedre samfunnsforhold for alle, ikke minst tidlig i livet, kan ha stor betydning for hvor mange som får demens. Forholdene gjennom hele livsløpet, fra barndom til alderdom, ser ut til å bety noe for kognitiv funksjon også sent i livet, sier han.

Anders Fjell understreker at det har vært helt avgjørende for studien at de som forskere har kunnet følge de samme personene over mange år.

– Det er bare ved å teste de samme personene gjentatte ganger over lang tid at vi kan skille mellom hvor godt en generasjon presterer og hvor raskt den svekkes, påpeker han.

Sammenlikner forskerne bare ulike aldersgrupper på ett tidspunkt, kan de ikke vite om forskjellene skyldes aldring eller at generasjonene startet på ulikt nivå.

Det er endringsforløpene som er det nye i denne studien, og de krever denne typen data, forklarer professoren. 

Både optimisme og varsku

Professoren mener studien gir grunn til optimisme.

Risikoen for å få demens ved en bestemt alder er ikke fastlagt én gang for alle. Den har gått ned fra generasjon til generasjon.

Det viser at risikoen kan påvirkes av forhold vi som samfunn kan gjøre noe med.

– Samtidige er det viktig å understreke at vi ikke har noen garanti for at den gode utviklingen fortsetter. Gevinstene vi ser, er skapt av forbedringer i levekår, utdanning og helse gjennom 1900-tallet, og de kom ikke av seg selv, sier Fjell.

Generasjonene som er unge i dag, vokser opp under andre betingelser. Utviklingen i for eksempel fysisk aktivitet, overvekt og ulikhet trekker ikke nødvendigvis i riktig retning, utdyper han.

– Skal dagens unge få den samme gevinsten som sine foreldre og besteforeldre, må grunnlaget legges nå, fastslår Fjell. 

Han påpeker at god hjernehelse i alderdommen bygges gjennom hele livet. Det er en samfunnsoppgave, ikke bare et individuelt ansvar.

Hvem har fått mest og minst?

Et viktig spørsmål for forskerne framover blir hvem som har hatt størst og minst nytte av forbedringene i samfunnet.

– Gevinstene studien vår beskriver er gjennomsnitt for hele generasjoner, men neppe likt fordelt, sier Fjell.

Forskerne vil finne ut hvem som har hatt størst nytte av forbedringene i samfunnet.

Er det de som i utgangspunktet hadde de dårligste levekårene, eller de som allerede hadde gode forutsetninger?

Et annet spørsmål er hvilken rolle arv spiller.

Forskerne vet at noen er genetisk mer utsatt for å utvikle demens enn andre. Men de vet ikke om bedre levekår og mer utdanning reduserer risikoen like mye for alle.

Det kan være at de som er mest utsatt, trenger større forbedringer for å få samme gevinst.

Dette er spørsmål Fjell og forskergruppen hans nå undersøker.

– Svarene vi får vil bety noe for hvordan framtidig forebygging bør innrettes – mot alle, eller særlig mot dem som har mest å hente? sier psykologiprofessor Anders Fjell.

Kilde

Anders M. Fjell mfl.: Generational gains in cognitive capacity and dementia incidence rates in Western countries (sammendrag). Nature Medicine, 2026. Doi.org/10.1038/s41591-026-04759-y

Powered by Labrador CMS